«Hvorfor leser du bare kvinnelige forfattere?»

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er et spørsmål jeg får ganske ofte, og med god grunn, antar jeg. De siste årene har jeg i all hovedsak lest bøker av kvinner, og jeg har gjort et poeng ut av det når jeg iblant har lest bøker av menn.

Det korte svaret er: Jeg synes menn blir kvotert inn nok steder som det er, de trenger ikke kvoteres inn i lesevanene mine i tillegg.

Under følger det lange svaret, men du kan godt stoppe lesinga her, det blir ikke noe hyggeligere.

For ordens skyld: her bruker jeg mannebok om bøker skrevet av det jeg antar er menn og kvinnebok om bøker skrevet av det jeg antar er kvinner. Mine antagelser kan selvfølgelig være feil, fuck tokjønnsmodellen osv.

Jeg har lyst til å si at jeg leser det som interesserer meg, at kvinnelige forfattere bare treffer meg bedre enn mannlige forfattere, at det ikke handler om kjønn, men om litteraturen. Det er bare tull, selvfølgelig. På samme måte som at det bare er tull når menn sier det samme om mannlige forfattere.

På et tidspunkt skjønte jeg at jeg leste flere mannebøker enn kvinnebøker. Jeg trodde jeg leste omtrent 50/50, ikke sant. At jeg ikke hadde latt den internaliserte misogynien få uttrykk i en av mine yndlingshobbyer: den hellige lesinga. Faktisk var det blogg og Instagram gjorde meg oppmerksom på det, for plutselig kunne jeg gå tilbake i tid og se hva det var jeg egentlig hadde lest de siste årene. Og det var så mange menn. Sååå mange menn. Det passer seg ikke for en «feminist fitte og aggresiv kommunist» (RIP min gamle twitterkonto).

Så kan man jo stille seg spørsmålet om kanskje det bare er sånn det er, da, at menn skriver bedre bøker enn kvinner og at det naturlige derfor ville være å lese flere mannebøker enn kvinnebøker. Og til det vil jeg bare si: Dra rett til helvete.

Så er det spørsmålet om kjønn i det hele tatt bør ha noe å si for hvilke bøker man leser, om man ikke bare burde lese de bøkene man synes høres interessante ut. Men da ville jo kjønnsfordelingen vært jevnere, ville den ikke? Jo! Den ville jo det! Folkens! Og hvorfor er det alltid menn som sitter i styrer med hundre prosent menn eller som nettopp har laget et utvalg eller en paneldebatt eller en fuckings polarekspedisjon utelukkende bestående av menn, som stiller det spørsmålet der? Svaret er at de veit at vi kommer. At de klamrer seg til masta på et sykende skip og vet at vi ikke akkurat kommer til å ta noen omvei for å plukke dem opp i robåten vår.

Til slutt kan man jo si at veit du hva, det er synd, men jeg liker rett og slett mannebøker bedre enn kvinnebøker. Og det er ok. Det som gjør at jeg får helt mark av Jørn Lier Horst, kan være akkurat det som gjør at du elsker ham. Det er greit! Skjønnlitteratur er en smaksgreie, og dette handler ikke om én mannlig forfatter. Jeg sier bare at du har dårlig smak.

Nå prøver jeg egentlig bare å veie opp for alle de årene jeg ikke skjønte at jeg ga menn mer oppmerksomhet enn de fortjener. Det høres jo ok ut når jeg sier det sånn, men det er selvfølgelig aller mest for min egen del. Jeg blir helt klam av å tenke på alle de gode leseropplevelsene jeg har gått glipp av fordi jeg kvoterte inn så mange menn. For det er det det er, ikke sant. Ubevisst og uvettig kvotering av menn inn i min personlige sfære. For en dårlig livstaktikk.

Jeg leser mannebøker iblant, da. Hvis jeg har fått dem anbefalt av minst to kvinner jeg stoler på.

I forlengelsen av dette avkvoteringsprosjektet, prøver jeg også å lese færre hvite forfattere. Det er mye lettere på engelsk enn på norsk. Om du har noen tips, rop ut.

(Problemet mitt med å skrive innlegg om akkurat disse tingene, er at jeg har så mye jeg skulle sagt at alt bare ramler ut på en gang, også får jeg ikke plass til alt. Så det kommer nok mer, for eksempel om hvordan en bok med kvinnelig hovedperson plutselig blir en bok for kvinner, eller hvordan menn skriver om de universelle problemstillingene, som hvillken av soldatvennene sine man skal spise først, mens kvinner skriver om problemstillinger som er helt umulige for menn å forholde seg til, som for eksempel familieliv.)

Siri

53 kommentarer

  1. Å, Siri, når jeg leser dette innlegget får jeg så lyst å bare roooope det ut til hele verden!

    Jeg har kjent litt på de samme følelsene i forbindelse med at jeg har drevet å forklart folk hvorfor jeg ikke hadde ett år «mammapermisjon». Det heter da for faen foreldrepermisjon, og mødre- og fedrekvotene er akkurat like lange, de. Felleskvota er felles (surprise!), og ikke noe jeg har hevd på. Litt på siden av bok-tema, men handler i bunn og grunn mye om det samme.

  2. For et bra innlegg! Takk for at du skrev mer utfyllende om hvorfor du bare leser kvinnelige forfattere. Jeg tenker faktisk aldri på om forfatterne jeg leser bøker av er kvinner eller menn. Jeg synes likevel dette fenomenet er ganske spennende å tenke på, og veldig viktig.

    Jeg tror jeg leser flere bøker av kvinnelige enn mannlige forfattere, men jeg kan ikke si det helt sikkert. Jeg har skrevet lister over alle bøker jeg leser siden 2010, så mitt nye prosjekt vil være å faktisk sjekke ut dette. Hypotesen min er som sagt at jeg leser mer kvinner, mest med tanke på hva slags type bøker jeg har lest i løpet av ungdomstiden. Jeg unnskylder meg med at jeg tross alt bare var 17 i 2010!

    1. Spennende prosjekt! Resultatet viste at jeg siden 2010 har vært borti minst 69 kvinnelige forfattere og 28 mannlige forfattere, med mindre noen av dem er pseudonymer eller noe sånt. Jeg tror ikke dette kommer til å påvirke det jeg leser i fremtiden, hverken på den ene eller andre siden – men det var kult å se etter!

  3. Du burde lese Fedrenes løgner av Tom Egeland. En bok om menn, skrevet av en mann, og sikkert også for menn.

    Jeg liker best menn. Men ikke i langrennssporten.

    Jeg innbiller meg at jeg leser ca 50/50 litteratur av menn og kvinner, men det er sikkert feil.

    Din aggressive feminist.

  4. Jeg leser stort sett bare det jeg har lyst til å lese, uavhengig om det er en mann eller en kvinne som har skrevet boka. Men tror jeg skal begynne å være litt mer obs på hvor mange bøker jeg leser av kvinnelige og mannlige forfattere fremover. Hittil i april har jeg lest 4 bøker av kvinnelige forfattere og 9 av mannlige forfattere (det er snakk om 5 ulike mannlige forfattere og 4 kvinnelige). Det var ikke akkurat 50/50 hvis man ser på antall bøker. Får ha et lite leseprosjekt i mai som går ut på å kun lese kvinnelige forfattere, kanskje.

    En av de bøkene jeg leste (i går, faktisk) er Vi burde alle være feminister av Chimamanda Ngozi Adichie. Den ble jo plutselig superrelevant her. Der nevnte hun blant annet at en kvinne hun kjente til takket mannen sin da han skiftet bleie på sin egen unge. Tullete!

    1. Jeg elsker Adichie! We Should All Be Feminists burde være obligatorisk lesning, synes jeg. Lykke til med leseprosjektet! Gleder meg til å lese om det.

  5. Jeg måtte gjøre meg en liten opptelling over de 16 siste bøkene jeg leste. 12/16 er av kvinnelige forfattere, så det er jeg faktisk litt stolt av. :D

  6. Eg tenker ikkje over kva kjønn forfattaren er, men eg måtte sjekke kor mange damebøker eg har registrert på profilen min på bokelskere.no vs. mannebøker. Av 335 registrerte leste bøker, er 184 av dei skrive av kvinner og 151 av menn. Det er ganske jevn fordeling eigentleg, men eg er ganske glad for at fleirtalet var av kvinner. Eg liker visst damebøker best. Ikkje så rart eigentleg, når alle yndlingsforfattarene mine er damer. :)

    1. J. K. Rowling, Jane Austen, Charlotte Brontë, Emily Brontë, Agatha Christie, Astrid Lindgren og Isabel Allende. Skal ærleg innrømme at einaste grunnen til at eg kjøpte ei bok av Isabel Allende var at ho hadde same namn som meg, men så viste det seg at eg likte bøkene hennar veldig godt også! :) Eg har i det siste begynt å like Virginia Woolf veldig godt også. :)

      Har du nokre yndlingsforfattarar? Kvinnelege, norske til døme? Eg liker Helene Uri, men elles har eg lest veldig lite damebøker av norske forfattarar.

    2. Hm, av klassikerne så er jeg glad i Undset og Skram. Ellers så har jeg jo nettopp lest Skomsvold og Macody Lund, kan anbefale begge. Å, Mirjam Kristensen! Og Vigdis Hjorth! Agnes Ravatn! Og helt sikkert mange flere.

  7. Jeg leser de bøkene jeg har lyst til å lese. Det finnes mange bøker av mannlige forfattere som ikke tiltaler meg. Det finnes bøker av kvinnelige forfattere som er til å sovne av. Det finnes sjangre jeg nekter å forholde meg til. Jeg leser aldri bøker som ikke treffer meg på en eller annen måte. Jeg er feminist. Men jeg nekter å kvotere hvilke forfattere jeg skal lese. Da ville jeg gått glipp av for mye bra litteratur.

    Leselista mi avslører forøvrig at jeg har lest helt nøyaktig 50/50 kvinnelige og mannlige forfattere det siste året. Det sier kanskje litt?

    1. Jeg stiller på ingen måte spørsmål ved feminismen din eller sier at du skal slutte å lese mannebøker, Laila? Jeg leste for mange menn, og nå leser jeg bare damer. Gratulerer med god kjønnsfordeling på leselista di! Har du noen boktips?

    2. Det tror jeg ikke du gjør. Jeg bare øver meg på å uttrykke meg i absolutter. Ikke alltid helt vellykket.

      Boktips er vanskelig. Jeg likte Klatrebaronen av Ivo Calvino, Gjøre godt av Trude Marstein, Olga Arbelinas forbrytelse av Andrej Makine, En mann ved navn Ove av Fredrik Backmann, the Bell Jar av Sylvia Plath, De urolige av Linn Ullmann og En dåre fri av Beate Grimsrud. Og boka til Scott Jurek om løping og mat.

      Min favorittforfatter er Haruki Murakami. Han leser jeg på engelsk.

    3. Murakami <3 Jeg har digget det jeg har lest så langt. Hva er dine favoritter av han? (Hehe, litt ironisk at det var en han.) En mann ved navn Ove likte jeg også. Innser nå at jeg må ta en titt på kjønnsfordelingen på egen leseliste.

    4. I tilfeldig rekkefølge: The Wind-up Bird Chronicle, Kafka on the Shore, Colorless Tsukuru Tazaki and his Years of Pilgrimage, 1Q84, The Strange Library og selvfølgelig What I Talk About When I Talk About Running. Det går sikkert an å lese Murakami på norsk, men han kler engelsk språklyd veldig godt. Det er min mening.

    5. Takk for tips! Jeg liker alle bøkene av de kvinnelige forfatterne du nevner, men verken Murakami eller Backmann. Har ikke lest de andre mennene, men det skal jeg vurdere å gjøre. Spesielt Jurek!

  8. Jeg liker at du har gode argumenter for å bare lese bøker av kvinnelige forfattere. Jeg er ikke så veldig stor lesehest for tiden (de siste åtte årene), og har ikke helt oversikt over hva jeg har lest sånn med tanke på kjønn, men det er nesten garantert mest menn.

    Jeg er ikke særlig for kvotering generelt, fordi jeg synes det er så mange dumme argumenter for det. Samtidig blir jeg ganske sjokkert når jeg hører at det i mitt tidligere studiemiljø snart kommer til å være flere russere enn kvinner. Men tilbake til bøker: På nattbordet mitt ligger det to bøker av menn, a short story about nearly everything og the god delusion. To bøker som handler mindre om kjønnsidentitet og mer om en annen slags identitet?

    1. Det er iallfall helt sikkert flest mannebøker på pensum rundt omkring. Har du noe popvitenskapelig å anbefale, eller? Jeg leser jo bare romaner og iblant essaysamlinger, hadde sikkert hatt godt av mer facts.

    2. Tro det eller ei, jeg er egentlig ikke så glad i slike bøker. Det er derfor de blir liggende på nattbordet. Og ikke lest intenst på sofaen og utendørs og på bussen og sånt. The god delusion har jeg bare lest innledningen til, men det er mange som liker den. Jeg har en følelse av at jeg kanskje har for stor respekt for kultur og religion til å falle hodestups for den, men vi får se!

      What if? er også en bok av mannlig forfatter (Randall Munroe) som mange av vennene mine liker, og som kanskje ligger hjertet mitt nærmere, men som jeg aldri har brydd meg om å lese. Og så har jeg et atlas over verdensrommet, og det synes jeg egentlig alle burde ha. Men kanskje du burde lese litt om Marie Curie, for det er en tøff dame! Aner ikke om det finnes gode biografier om henne, men det burde det!

      Jeg tror grunnen til at det er mye mannlig litteratur på pensumlistene rundt om kring ikke handler om at det er noe kvinnelig litteratur som blir valgt bort, men heller at det er så få av de dyktige kvinnene som fortsetter med phd og hele veien til professor-livet. Fordi det er en vei som er så veldig mye vanskeligere å velge som kvinne og som mann. Mest av alt fordi det begynner med å prioritere å bruke 3-4 år av slutten av tjueårene og begynnelsen av trettiårene på noe annet enn å få barn.

  9. Jeg trodde jeg bare hadde lest bøker av kvinner hittil i år, og det stemte helt til jeg kom på at jeg jo også leser pensum. Og hva gir du meg – bare en haug middelaldrende menn. Ja til flere kvinner som får gi ut faglitteratur!

  10. Tror nok jeg leser flere mannebøker enn kvinnebøker, og det plager meg litt. For jeg tror jeg litt ubevisst synes menn er flinkere til å skrive enn kvinner, for eksempel at det er litt mer ekte når de skriver om følelser enn når kvinner gjør det. Samtidig vet jeg at dette bare er tull, og at hvis jeg ikke hadde visst kjønnet til forfatterne jeg leste, så hadde jeg helt sikkert lest mer 50/50. Kanskje jeg har blitt litt hjernevasket av litteraturvitenskapstudiet hvor mesteparten av klassikerne på pensum er skrevet av menn?

    Jeg leste en gang et intervju av en kvinnelig forfatter (husker ikke navn) som sendte inn manuskriptet sitt til flere forlag og fikk avslag som sa «Dette er for sentimentalt». Da hun derimot sendte inn til et forlag under et mannlig pseudonym fikk hun høre at hun skrev følsomt, nært, bra osv…

    1. Når du tenker på det på den måten der, så er ikke jeg så bekymret, Tiril. Det handler vel i bunn og grunn om å være litt bevisst hva man velger og hvorfor man velger sånn, ikke nødvendigvis at det skal være helt rettferdig hele tiden. Også føles det kanskje mer naturlig å lese mer kvinner om noen år eller noe? Roxane Gay skriver noen fine essays om litt av det du føler (tror jeg) i Bad Feminist. Vel verdt å sjekke ut!

      Har du noen boktips?

    2. Bad Feminist har jeg hatt lyst til å lese (etter at du skrev om den på bloggen en gang eller annen gang). Men leser så mange bøker under «tvang» at det ofte blir Netflix over bøker når jeg skal slappe av (men setter veldig pris på å bli «tvunget» til å lese skjønnlitterære bøker og få stipend for å gjøre det altså). I sommer skal jeg derimot prøve å huke av noen bøker på leselista mi, og da får jeg vel endelig gitt meg i kast med Roxane Gay.

      Hmm, min favorittbok er nok Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle (og jeg har egentlig ikke favorittbøker).

    3. Og hvis jeg skal nevne en god kvinnebok, så er Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren en bok verdt å lese. Og så er det noen bøker som jeg har lyst til å lese, men som er havnet på sommerlista mi: Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger og Eneste av Silje Aanes Fagerlund (kan vel egentlig ikke anbefale de to siste da jeg ikke har lest dem, men ut i fra andres anbefalinger så skal de visst være gode)

  11. I eit representativt, men diverre blendakvitt utval er stillinga 43-33 med siger til kvinnene. Skilnaden kunne nok vore større, var det ikkje for at eg ofte får slik ein overveldande trong til å lesa om slitsomt praktisk arbeid (på fiskeskøyte, i tømmerskogen osv.) og på dette domenet er det jo nærast umogeleg å unngå manneforfattarane. Tina Åmodt er det einaste unntaket eg kjem på i farten.

    1. ja, du må i alle fall lesa «Anleggsprosa»! («Det blir aldri lyst her» handlar om eit dysfunksjonelt forhold i Nord-Noreg, så den er det kanskje litt upassande å tilrå.)

  12. Jeg er en av de som har stilt deg det spørsmålet. Takk for et fyldig og interessant svar.

    Selv har jeg ikke et bevisst forhold til om forfatteren er mann eller kvinne. En kjapp opptelling av mine kindle-bøker viser 44 herrer og 14 damer. Og da er Robert Galbraith plassert på kvinnesiden (jeg tenkte ikke over det, men min kone mente det måtte være en kvinnes pseudonym).

    Grattis med bra løp forresten!

    1. Galbraith er veldig bra, da! Driver og utsetter å begynne på andreboka hennes, for å få det til å vare lengst mulig. Tenker det blir strandbok i sommer.

  13. De siste to årene har jeg kun lest bøker av kvinnelige forfattere, med ett unntak (Hamsun, når jeg har lesesperre), og det ble etterhvert et bevisst valg. I likhet med deg har jeg lest altfor mange bøker av mannlige forfattere. I tillegg følger jeg nesten bare kvinner på Insta. De er mer interessante enn menn.

    1. Godt vi er flere, Astri! Da kan vi lene oss på hverandre når folk bare: «Jeg bryr meg iiiikke om kjønn og leser bare menn!» Bestilte for øvrig Den andra kvinnan i dag! Gleder meg.

  14. Jeg har klart å holde det nesten nøyaktig 50/50 hittil i år, men det er til tider faktisk ganske vanskelig når mye av det jeg leser er pensum og pensum stort sett er menn. 4 av 5 bøker på pensumet mitt i år var av menn. Hvis ikke høgskole og universitet vil kvotere inn for meg, må jeg gjøre det selv. I sommer er planen å bare lese bøker av kvinnelige forfattere, det gleder jeg meg til!

    1. Det er helt drøyt det med pensum, ass. Jeg har også nesten utelukkende hatt mannebøker på pensum.

  15. Eg syndar grovt på dette området. Takk for at du gjorde meg merksam på dette! Eit blikk over bokhylla avslører at både eg og far min, som eg får bøker av, har ein lei tendens til å like mannfolk sine bøker. Min fyrste reaksjon var «jammen, yndlingsforfattaren min er jo Chimamanda Ngozi Adichie, veger ikkje det opp litt?» Det gjer det jo ikkje. Vektskåla peiker framleis til himmels på den sida det så ofte gjer. Sommaren vert fylt opp med kvinnelege forfattarar. Forslag mottas med takk. Og pappa skal få Adichie i bokhylla si.

    1. Adichie er så bra! Ellers er jeg veldig glad i Vigdis Hjorth. Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland er tragiskfin. Alt av Toni Morrison. Ugly Girls av Lindsay Hunter, Everything I Never Told You av Celeste Ng, Ali Smith, Zadie Smith, Elena Ferrante, Mirjam Kristensen. Mange av disse ligger under denne merkelappen: http://www.sirivil.no/category/bok/ , hvis du vil lese litt om dem først.

      Har du noen tips?

  16. Du setter ord på noe jeg har forsøkt å følge gang på gang. Av ulike grunner blir som regel alle bøker jeg finner på nett skrevet av kvinner fra ulike bakgrunner, mens de fleste jeg finner ute i butikker ender opp med å være mannebøker. Det kan jo være ulike grunner til det, men det ville nok ikke overrasket meg om forfattere av ulike kjønn også er forskjellig representert til en grad i bokhandlerne, noe som igjen har ført til at jeg uten å egentlig ville det overser kvinner. Vil jo helst skjerpe meg på dette området.

    Egentlig vil jeg også prøve å finne flere bøker skrevet av andre enn hvite menn for å virkelig bevege meg utenfor den smale sti som ofte kjennetegner mange bokforlag. Savner sterkt flere bøker om lesbiske kvinner, og helst en historie som ikke ender opp med død og tragedie for en gangs skyld. Har nylig blitt med i en liten uoffisiell bokklubb med noen venner så planen er å finne skatter som omhandler nettopp dette og lignende temaer. The Dark Wife av Sarah Diemer var en overraskelse jeg snublet over på et fleamarket oppe i Sydney, og passer bra om en også er interessert i mytologi. Oranges Are Not The Only Fruits av Jeanette Winterson var vanskelig, men viktig for meg å lese. Americanah av Ngozi Adichie var helt spesiell, og anbefaler alle å lese den. Sist litt utenfor den skjønnlitterære verdenen likte jeg veldig godt Bad Feminist av Roxanne Gay.

    Hilsen en aggressiv feminist selv

    1. Og helt utenfor alt dette så måtte jeg ta en opptelling på kildene mine til min kommende masteropgave, og fant ut at det faktisk er like mange kvinner som jobber i mitt felt som mannfolk. Noe som er ekstra kult fordi det ikke skjer så mye i vitenskapen, så det er superkjekt å se at kvinnene virkelig har kommet på banen her de siste 10-12 årene!

    2. Som eksbokhandler kan jeg love deg at den observasjonen din stemmer. Det er såååå mye oftere bøker av menn som blir satset på av både forlag og bokhandlerkjeder.

      Tusen takk for gode boktips! Elsker både Bad Feminist og Americanah, så da prøver jeg de andre du tipser om. Og for en flott bokklubb dere har!

  17. Jeg har aldri fokusert på kjønn når jeg har lest bøker, kanskje rart ettersom jeg har lest det meste av Simone deBeauvoir og likt det. Nå leser jeg alt jeg får tak i av Helga Flatland sine bøker. Også liker jeg Unni Lindell og Anne Holt, Liza Marklund, Camilla Läckberg og vi må jo ikke glemme vår alles kjære Astrid Lindgren… Og faktisk mange flere, så jeg er visst ikke så verst på å lese bøker av kvinner som jeg hadde trodd.

  18. Morn,

    Takk for innlegg – jeg er en av mange i rekken av de som har spurt om nettopp dette innlegget.
    Du ass. *høy fem*
    Jeg har, basert på dine tips, nå lest: det vokser et tre i Brooklyn, Ferrante (1) og er nå i gang med Anna Gavalda. ELSK.
    Det spennende med denne Ferrante var at jeg har lest at det spekuleres i kjønnet på forfatteren. Har du lest denne: http://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-mi-briljante-venninne-av-elena-ferrante-1.12253949

    Jeg må desverre også stille meg i rekken over de som klager på få kvinnelige forfattere i faglitteraturen. Det var til og med et veldig ujevnt antall av foreleserne hos oss. Og nå jobber jeg i tillegg i et veldig mannsdominert miljø. Vi har felles garderobe på jobb – for å si det sånn.

    Jeg skal være mer bevisst på kjønnsvalget av forfattere –

    Kyss og klem

  19. Interessant innlegg, fascinerende ting å tenke over. Jeg tok og leste gjennom boka der jeg skriver ned alt jeg leser og fant ut at 24 av 40 bøker jeg har lest i år er skrevet av kvinner. For øvrig tenker jeg ikke så mye over om det er menn eller kvinner som skriver bøkene jeg leser, men jeg har fått inntrykk av at det er forholdsvis jevnt fordelt. Litt av erfaringen jeg har gjort rundt bøker skrevet av kvinner er likevel det at de gjerne forteller de tilsynelatende mindre historiene, men til gjengjeld er skikkelig dyktige på å få frem det store i det små, det er oftere bøker av kvinner som gir meg de der «ja, akkurat slik er det, så himla presist formulert»-opplevelsene som er vel så essensielle som «ååå, dette var så himla underholdende og siterbart»-opplevelsene jeg litt oftere får av bøker med mannlige forfattere hvis det gir mening.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.