Meny Lukk

«Hvorfor leser du bare kvinnelige forfattere?»

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er et spørsmål jeg får ganske ofte, og med god grunn, antar jeg. De siste årene har jeg i all hovedsak lest bøker av kvinner, og jeg har gjort et poeng ut av det når jeg iblant har lest bøker av menn.

Det korte svaret er: Jeg synes menn blir kvotert inn nok steder som det er, de trenger ikke kvoteres inn i lesevanene mine i tillegg.

Under følger det lange svaret, men du kan godt stoppe lesinga her, det blir ikke noe hyggeligere.

For ordens skyld: her bruker jeg mannebok om bøker skrevet av det jeg antar er menn og kvinnebok om bøker skrevet av det jeg antar er kvinner. Mine antagelser kan selvfølgelig være feil, fuck tokjønnsmodellen osv.

Jeg har lyst til å si at jeg leser det som interesserer meg, at kvinnelige forfattere bare treffer meg bedre enn mannlige forfattere, at det ikke handler om kjønn, men om litteraturen. Det er bare tull, selvfølgelig. På samme måte som at det bare er tull når menn sier det samme om mannlige forfattere.

På et tidspunkt skjønte jeg at jeg leste flere mannebøker enn kvinnebøker. Jeg trodde jeg leste omtrent 50/50, ikke sant. At jeg ikke hadde latt den internaliserte misogynien få uttrykk i en av mine yndlingshobbyer: den hellige lesinga. Faktisk var det blogg og Instagram gjorde meg oppmerksom på det, for plutselig kunne jeg gå tilbake i tid og se hva det var jeg egentlig hadde lest de siste årene. Og det var så mange menn. Sååå mange menn. Det passer seg ikke for en «feminist fitte og aggresiv kommunist» (RIP min gamle twitterkonto).

Så kan man jo stille seg spørsmålet om kanskje det bare er sånn det er, da, at menn skriver bedre bøker enn kvinner og at det naturlige derfor ville være å lese flere mannebøker enn kvinnebøker. Og til det vil jeg bare si: Dra rett til helvete.

Så er det spørsmålet om kjønn i det hele tatt bør ha noe å si for hvilke bøker man leser, om man ikke bare burde lese de bøkene man synes høres interessante ut. Men da ville jo kjønnsfordelingen vært jevnere, ville den ikke? Jo! Den ville jo det! Folkens! Og hvorfor er det alltid menn som sitter i styrer med hundre prosent menn eller som nettopp har laget et utvalg eller en paneldebatt eller en fuckings polarekspedisjon utelukkende bestående av menn, som stiller det spørsmålet der? Svaret er at de veit at vi kommer. At de klamrer seg til masta på et sykende skip og vet at vi ikke akkurat kommer til å ta noen omvei for å plukke dem opp i robåten vår.

Til slutt kan man jo si at veit du hva, det er synd, men jeg liker rett og slett mannebøker bedre enn kvinnebøker. Og det er ok. Det som gjør at jeg får helt mark av Jørn Lier Horst, kan være akkurat det som gjør at du elsker ham. Det er greit! Skjønnlitteratur er en smaksgreie, og dette handler ikke om én mannlig forfatter. Jeg sier bare at du har dårlig smak.

Nå prøver jeg egentlig bare å veie opp for alle de årene jeg ikke skjønte at jeg ga menn mer oppmerksomhet enn de fortjener. Det høres jo ok ut når jeg sier det sånn, men det er selvfølgelig aller mest for min egen del. Jeg blir helt klam av å tenke på alle de gode leseropplevelsene jeg har gått glipp av fordi jeg kvoterte inn så mange menn. For det er det det er, ikke sant. Ubevisst og uvettig kvotering av menn inn i min personlige sfære. For en dårlig livstaktikk.

Jeg leser mannebøker iblant, da. Hvis jeg har fått dem anbefalt av minst to kvinner jeg stoler på.

I forlengelsen av dette avkvoteringsprosjektet, prøver jeg også å lese færre hvite forfattere. Det er mye lettere på engelsk enn på norsk. Om du har noen tips, rop ut.

(Problemet mitt med å skrive innlegg om akkurat disse tingene, er at jeg har så mye jeg skulle sagt at alt bare ramler ut på en gang, også får jeg ikke plass til alt. Så det kommer nok mer, for eksempel om hvordan en bok med kvinnelig hovedperson plutselig blir en bok for kvinner, eller hvordan menn skriver om de universelle problemstillingene, som hvillken av soldatvennene sine man skal spise først, mens kvinner skriver om problemstillinger som er helt umulige for menn å forholde seg til, som for eksempel familieliv.)

Siri