I går

04:15
Klokka er kvart over fire og jeg er tydeligvis ferdig med å sove. Klatrer over Hallén og går på badet. Sitter litt i skittentøyshaugen og scroller gjennom twitter. I det jeg vurderer å legge meg bedre til rette, kommer jeg på at senga er et mer attraktivt alternativ.

06:45
Alarmen til Hallén ringer. Jeg hører den alltid litt ring før ham, selv om han sier han hører den med én gang. Hadde telefonen hans ligget på min side av senga, hadde jeg kastet den på ham. Alarmmelodien er en sånn glad, enkel melodi som ligger på telefonen når du kjøper den. Noen ganger hører jeg den samme melodien ute i offentligheten, og jeg skvetter alltid av det. Som et lite elektrisk støt av skuffelse over å måtte stå opp, etterfulgt av lettelse over at jeg jo har stått opp og er ute i offentligheten og ikke trenger å forholde meg til noen andres telefon. Har nok med min egen. Jeg tar aldri telefonen.

07:15
Hallén tar bussen til toget til Trondheim. Han skal besøke broren sin. Jeg skal ha fri. Derfor ligger jeg fortsatt på magen i senga, med hodet under puta. Noen ganger når jeg ligger sånn, spør Hallén om jeg ikke kan bry meg litt mer om ting. Det gjør han ikke i dag. Han gir meg en hadeklem, og jeg sier at han må være forsiktig.

07:30
Nå er jeg våken og sulten, så jeg går på badet og tisser og tar på meg enda mer pysj. Mens jeg lager frokost, kommer jeg på at jeg våknet tidlig i natt og skrev «asylet nrk» på telefonen. Det viser seg at Asylet ligger på nett-tv, og jeg merker et lite gufs av glede. Jeg ser de to første episodene, de er 20 minutter lange, mens jeg spiser (kornblanding + melk + syltetøy + eple) og drikker (Irish breakfast + melk). Thomas er for det første ekstremt mye yngre enn jeg husker, og for det andre ikke kjekk i det hele tatt. Disse to observasjonene kan ha en sammenheng.

09:15
Jeg er nesten alene på treningssenteret. Det er eksamenstid. Mens jeg står på ellipsemaskinen hører jeg på slutten av This American Life-episoden om hvordan man snakker med unge folk om ubehagelige ting som sex, rase og død. Tenker på hvordan den ene fortelleren i podkasten er så usikker på når og hvordan han skal fortelle barna sine at de er svarte. At han kaller den samtalen for The Talk. At ingen noen gang har hatt en sånn samtale med meg for å fortelle meg at jeg er hvit, men at det kanskje er noe man burde begynne med. En streng samtale om å oppføre seg ordentlig og holde kjeft.

09:45
Jeg holder ut på maskinen i en halvtime. Så er det styrketid. Det er beina sin tur. Ingen snakker til meg, og jeg trenger ikke vente på noen maskiner eller stativer. Jeg tar knebøy, multihipmaskinen, hip hikes, hamstring curl i slynga og ettbeins tåhev med litt bøyd kne. Så hører jeg på Taylor Swift mens jeg går hjemover og spiser bananen og yoghurten min. Are we in the clear yet are we in the clear yet are we in the clear yet are we in the clear yet in the clear yet good. Det er dritfint vær og man kan se Aker Brygge fra Glads vei.

11:30
Jeg spiser en gjeng nøtter når Hallén sender melding. «Er på Otta. Er forsiktig. Skal fortsette å være forsiktig. <togemoji>» Jeg bruker grapefruktsåpa i dusjen, selv om det er mer Lano igjen. Hører på P7 Klem. Endelig en kanal som spiller noe for enhvææææer smaææææk, sier noen. Tørker meg og tar på ekte klær. Ser på meldingen fra kjæresten til broren min. I går sendte jeg henne nemlig en gif av Eggsy fra Kingsman som jogger med den lille hunden sin oppi den skuddsikre vesten. Hun har sendt to gifer: én av en katt som spiller gitar, og én av en hund som gjemmer seg i pelsen til en annen, men helt lik hund. Begge er gode gifer. Jeg bestemmer meg for å blogge om Asylet.

12:00
Jeg blogger om Asylet.

13:00
Er på lunsj på Samson ved Birkelunden sammen med Crazy K. Crazy K heter egentlig ikke Crazy K, men når jeg sier at jeg skal blogge alt jeg gjør i dag, sier hun at hun vil ha et alias. Ikke fordi hun ikke vil på bloggen, men fordi hun alltid har drømt om å ha et alias. Hun klarer ikke å bestemme seg for et akkurat nå, men utpå kvelden kommer hun til å sende meg en melding der det bare står «Crazy K takk». Jeg spiser et grovt rundstykke med ost, paprika og noe spiregreier, en veldig stor kanelbolle og drikker darjeelingte. Crazy K forteller om masteroppgaven sin i samfunnsøkonomi. Jeg skjønner ikke alt hun sier, men kjenner igjen entusiasme når jeg ser det. «Entusiasmen daler nok når det nærmer seg innlevering», sier hun. Jeg forteller at jeg har sluttet å lese nettaviser. «Du kan ikke slutte med det, du er jo journalist», sier hun. «Jeg vet ikke om jeg vil være det mer», må jeg svare da. Crazy K trekker på skuldrene av det, og det er helt riktig reaksjon.

15:00
På trikken hjem møter jeg en jeg jobbet sammen med i en bokhandel for lenge siden. «Nei, tenk å se den dama her!» sier han, som om det var det minst sannsynlige som kunne skje i hele verden. At jeg sitter på en trikk mot Kjelsås. «Hehe», sier jeg, men holder på å si «get on your knees get on your knees get on your knees» for jeg hørte på Nicki Minaj og var i ganske badass humør før han kom, og nå har han ødelagt alt. Heldigvis trenger vi ikke småprate noe særlig, for han skal av etter to stopp. Ingen sier at vi burde ta en kaffe en dag, selv om jeg egentlig tror det hadde vært hyggelig.

15:45
Susanne har satt på plasss en av kollegene sine, og sender et morsomt referat fra spetakkelet. Jeg tar meg en lur.

17:15
Våkner og er sulten. Spiser fjorten speilegg og to gulrøtter til middag mens jeg leser Blood Meridian. Cormac McCarthy er egentlig ikke noe for meg, men jeg begynner å mistenke at jeg faktisk liker denne boka. Jeg liker at jeg ikke veit hva the kid tenker, iallfall. At jeg må forholde meg til volden og kaoset på egenhånd. Jeg drikker den siste klunken Pepsi Max, og skjønner at jeg må gå på butikken.

18:20
Er på Spar. Kjøper: Pepsi Max, melk, pærer, grapefrukt, granola, bakekakao, tyggis.

19:00
Setter på en vaskemaskin. Strikker på en sokk og ser en episode av Mad Men. Er på slutten av første sesong. Heier på Betty og heismannen. På telefonen: En gjeng prøver å få til å samles over middag, og i meldingstråden handler det om menyen. De snakker om pasta, men ved nærmere ettersyn viser det seg å handle om pasta laget av squash. Jeg blir såpass fornærmet på pastas vegne at jeg tvitrer om det. Lag gjerne pastalignende retter av squash, jeg kommer til å forsyne meg grovt, bare ikke før folk bak lyset.

20:30
Går kveldsturen min. Hører på In Our Time om Avicenna mens jeg går til Grefsenkollen og hjem. Tenker på om det er noe i menneskene som forblir uforandret av påvirkning utenfra, om det er en del av personligheten som aldri kan forandre seg. Tenker på Reek i A Song of Ice and Fire. Husker ingenting av podkasten etterpå, men har det trivelig underveis. Hilser på en hund. Det er fortsatt helt lyst ute. Håper jeg alltid kommer til å ha overskudd til å gå kveldstur.

21:30
Hører på den glade spillelista mi mens jeg hopper og tulledanser rundt i leiligheten. Spiser brødskiver og melon til kvelds. Lurer på om jeg skal begynne på en ny bok, er ikke i humør for mer skalpering, men klarer ikke bestemme meg for The Girl on the Train eller All the Light We Cannot See, så jeg scroller Instagram til det uendelige. Det er fint vær i San Francisco og Sarah har spist sweet potato fries på Bun Mee uten meg. Plutselig er klokka

22:45
og jeg har rotet meg bort i et ganske mørkt hjørne av internett. Krysser ut alle fanene med ett klikk. Snakker med Ida og Matilde om løping og om å ligge på sofaen til man blir gammel og dør. Planlegger å sjekke hvor på internett man kan se den nye Backstreet Boys-dokumentaren, men sovner før jeg rekker det.

Siri

16 kommentarer

    1. Godt noen passer på. Mer som ikke gadd, kanskje? Den ligger fortsatt i vaskemaskinen, hvis du lurer. Skjer dette ofte? Ja. Nesten hver gang.

    2. Dette var da unødvendig, Marte. Hæ?

      PS. Du hadde rett angående knebøy i vinter. Man blir bedre hvis man øver regelmessig.

    3. De aller fleste bakterier er ikke særlig aktive når vanninnholdet i materialet går ned. Kan blomstre litt bedre fuktforhold og varme, men siden jeg har lite sår på kroppen er det sjelden bakteriene trekker gjennom huden min. HEHEHEHEHE.

      Egentlig er trikset mitt å spille på samvittigheten til kjæresten min, siden jeg er flink å sette på vask (det enkleste på jord), må han henge de opp (det jævligste på jord).

    4. Det er digg å være anonym iblant. Ellers godt å høre at vi er flere som ikke synes klesvask er så veldig spennende.

  1. Syns bloggen din bare blir bedre og bedre jeg.
    Men tenker at det er mulig det er kvaliteten på mitt liv som daler, siden jeg syns det er så bra å lese om en tilfeldig dame i Oslo sin dag.

    1. Håper livet ditt tar seg opp igjen snart. Man burde jo faktisk aldri lese noe som helst på internett.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.