Ikke tilgivelse

Jeg leter etter ord. Det er et ord for det man får eller blir tilgodesett med av fellesskapet når man har sagt unnskyld på en tilfredsstillende måte, når man har gitt folk mulighet til å summe seg, når man virkelig har tatt innover seg hva man har gjort, når man har gjort det man kan for å gjøre det godt igjen, selv om det er umulig å gjøre det godt igjen.

Tilgivelse er for privat, synes jeg. Hvis vi gjør det til noe vi som fellesskap kan gi og ta, legger vi en umulig belastning på ofre. Skal jeg sitte her og tilgi Terje Søviknes, liksom? Det var ikke meg han voldtok på landsmøtet i 2000.

Det kan hende man skal kunne være minister selv om man voldtok noen for 18 år siden, det kan hende man skal kunne være praktiserende journalist selv om man har en lang historie med såkalt upassende oppførsel, det kan hende man skal kunne være høyesterettsdommer i USA selv om man overfalt en jente på 80-tallet. Det kan hende svaret er ja på alt dette, det kan hende svaret er nei på alt dette, mest sannsynlig er det vel ja på noe og nei på noe annet.

Jeg leter altså etter et ord, og jeg vil at det skal kunne brukes om folk som har gjort noe, kanskje utilgivelig, men som likevel må få leve og praktisere blant oss. Finnes det? Hvilket ord er det? Hvis det ikke finnes, kan vi for eksempel bruke pågivelse eller noe sånt. Han har fått pågvelse. Han er pågitt. Nå er det på tide å pågi. Forgivelse blir for likt det engelske forgiveness, synes jeg, jeg vil ikke at de over tid skal smelte sammen i uvøren tilgivelse.

Jeg vil at ordet skal si: «Du kan være her, det er greit. Vi har ikke glemt hva du gjorde.»

Men først må man altså si unnskyld på en god måte. Jeg mener ikke perfekt, jeg mener god. Man kan seriøst bare google det.

S

7 kommentarer

  1. Jeg tenker at den personen kanskje er tatt til nåde igjen?

    Indirekte impliserer det jo at man har gjort ‘noe galt’, men at man også har klart å te seg sånn at man på sett og vis har gjort opp for seg (og klart å ikke gjenta bedriften), samtidig som det ikke er glemt.

    Men kanskje det ikke var helt det du tenkte på.

    1. Tatt til nåde er fint. Det er kanskje litt i sterkeste laget, føles liksom som noe som er gudegitt? Men vi tar det!

  2. Jeg liker tatt til nåde igjen. Generelt synes jeg det kan være litt mye tilgivelse ute og går. Det er viktig at noen tilgir folk som har gjort noe galt. Man kan ikke leve livet hatet av alle uten å bli gæren og sikkert gjøre noe mer galt. Men jeg synes ikke det betyr at ALLE må tilgi, og heller ikke at offentligheten trenger å gjøre det. Men de trenger heller ikke å dra opp all dritten årlig.
    Jeg synes folk som jobber hardt for det over lang tid kan få lov til å bli tatt til nåde igjen. Her er det selvfølgelig avhengig av hva de har gjort, og det er også veldig viktig å understreke at jeg mener jobbet for å gjøre det bra igjen, ikke jobbet for å komme tilbake på topp .
    Jeg tror jeg mener noe sånt: at når du har driti deg ut som leder ved å være en dritsekk skal du ikke få lov til å komme tilbake dit du var, ikke bare på grunn av deg, men fordi vi ikke kan ha det som et eksempel i samfunnet.
    Men du skal få lov til å gå på en annen ikke så bra jobb og ha kollegaer som liker deg og ha det bra der.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.