Ikke vææær så dramatisk

fjell i tåka da

mordor

Jeg vil si en ting, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, for jeg vet egentlig ikke helt hva det er jeg prøver å si. Før jeg sier det, så vil jeg også understreke at jeg har det fint, så du trenger ikke bekymre deg for meg. Det jeg vil si, er noe sånt som det her:

Det er lov å ta seg god tid når man trenger det. Man må ikke alltid rive av plasteret i én kjapp bevegelse, man kan for eksempel legge det i bløt eller bare pirke litt på det hver morgen til det faller av av seg selv.

Siri

11 kommentarer

  1. Det er en veldig viktig ting som jeg faktisk tenker at jeg har lært av å være din leser: man MÅ ingenting. Så selv om jeg ikke skjønner bæret av hva du snakker om sånn helt konkret, så er jeg i hvert fall trygg i troa på at det er HELT greit å bløtlegge plasteret og vente litt.

  2. Hvis man sliter med plaster finnes det noe på apoteket som heter plasterfjerner. Dette funker så det suser på plaster, men og på de irriterende limrestene prislapper kan etterlate seg.

    For øvrig, for å ikke ødelegge metaforen helt med plasterfjerner, er jeg for øvrig helt enig. Sånn i det lange løp er det jo bare å fordøye ting som funker, og for å fordøye trenger man tid.

    Jeg liker at du har det bra! Hva er det beste med Harstad akkurat nå?

    1. Helt ærlig? Den store varmtvannstanken. På andre plass: at det blir lysere og lysere ganske kjapt!

  3. Du er en sånn person jeg ikke bekymrer meg for. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg stoler på at du har akkurat passe kontroll til å si fra hvis du ikke har det. Om det gir mening.

    Det er sikkert ikke samme plaster vi prøver å dra av. Jeg tror kanskje jeg ikke har noe plaster, bare en sånn følelse av at noen godt kunne blåst på kneet mitt og fortelle meg at det er på tide å reise seg og at det går bra.

    Ps. Nå kommer våren. Det bruker å hjelpe.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.