Jeg fikk en hund

Det eneste jeg noensinne har vært sikker på at jeg har ønsket meg av livet, er en hund. I dag fyller valpen vår seks måneder. Han heter Yr og er et mareritt både titt og ofte. Å skaffe ham er den beste avgjørelsen jeg har tatt.

Jeg har aldri tenkt på meg selv som en omsorgsfull person, og det har vært en helt enestående glede å skjønne at jeg iallfall har nok skjerpings i meg til å ta vare på en som er helt avhengig av meg for å overleve. Nå kan hunden mange triks og lite om generelt god oppførsel, omtrent som meg. Man kommer dessverre langt med sjarmen.

Noen ting jeg har lært av et halvt år med valp:

  • Oppmerksomhet er den sterkeste valutaen
  • Det hjelper ikke å straffe noen som ikke vet at de har gjort noe gæærnt
  • En ikke-hundete mann kan blir en hundemann på null komma niks
  • En viss rutine er bra for den mentale helsa
  • Man kommer langt med å være konsekvent
  • Det er ganske fett å føle at man er den viktigste personen i noens liv
  • Man har ikke en bestemt mengde kjærlighet å dele ut, det blir mer kjærlighet totalt når man får flere å dele den på

Kanskje vi snakkes i morgen,

klem fra Siri

5 kommentarer

  1. Høy gjenkjenningsfaktor! Vår er sju måneder nå. I dag ligger jeg på sofaen med sår hals og feber og har nettopp blitt overfalt av ei som bare ville leke litt. Men nå ligger ho nedenfor sofaen og alt er tilgitt.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.