Jeg går på San Francisco State University

OLYMPUS DIGITAL CAMERANå har jeg vært på forelesning i alle kursene jeg skal ta her. Det er omtrent som å være tilbake på videregående, noe som er helt ok siden det bare skal vare i fire måneder. Vi har lekser, liksom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAÅ møte opp til hver time og å delta aktivt, er omtrent halve karakteren i alle fagene. Det er helt lol. Innsats, liksom. Alle skal ha en sjanse? Jeg trodde Amerika var laget for oss late og ressurssterke.20140828_100738

Så langt er mitt inntrykk at det blir vanskeligere for meg å møte opp i hver time og å gidde å gjøre lekser, enn det blir å holde følge med det faglige.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tar to fag som handler om amerikansk presseetikk og -lovverk. Det er ganske interessant å være utlending i de forelesningene der. Alt bortsett fra naziflyers er unconstitutional.

For det meste holder jeg kjeft, men i dag leste jeg den ene leksa høyt. Ble overraskende stolt av meg selv. Ingen lo av engelsken min, og jeg fikk et participation-kryss i boka til læreren. Så nå kan jeg holde kjeft et par uker til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I filosofifaget har vi til nå hatt om Platon og hulelignelsen hans. Jeg vurderte å skaffe meg et participation-kryss i den forelesningen også (do you think the sun might be a metaphor for the form of the good? + blikk som sier at jeg aldri har hatt om Platon før og nettopp kom på dette selv), men så var det en fyr på bakerste rad som bare: «Altså, jeg er fra the Hood. Når noen fra the Hood drar på college, er det akkurat som å komme ut i lyset etter å ha vært lenket fast i hula.»

Og da var det bare var å pakke sakene sine og gå hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men det faget jeg liker aller, aller best er Creative Writing. Der bare fjaser vi rundt med ord og setninger. Seriøst, det faget finnes, og man kan få studiepoeng for det. Her er notatene mine fra første time:

Use your senses.
Get a journal and write in it every day. Your blog probably doesn’t count.
Perfectionism is stupid, but don’t be lazy.
Food is sex.
Homework: Describe the body of someone you know (well?) only using metaphores.

Alle på kurset vil skrive bøker og skuespill og dikt, bortsett fra meg og to andre. Vi bare: «Eh, I kinda like to read.» Og læreren bare: «Good for you. Writing is horrible.»

 

Foreløpig føles det som jeg går på en liksomskole med liksomfag og liksomfolk. Det er ganske gøy. Det er også ganske belastende for det mentale systemet mitt, så iblant kjøper jeg Batgirl og pizza på vei hjem fra skolen, og ligger på sofaen hele kvelden.

Er fortsatt ikke lei meg,
Siri

12 kommentarer

  1. I USA ER faktisk universitetet for alle. Jeg anbefaler deg å bare lolle deg gjennom roster, lekser og obligatorisk deltakelse, da får du A i alle fag. Iallfall hvis du henger med faglig. Det er uansett bare å skrike «Freeeeedom!» og «Unconstitutional!» på eksamen, så henger du jo med faglig.

    1. Det føles som et parallelt univers. En av lærerne bare: «jeg pleide å ha én midterm i tillegg til eksamen, men studentene syntes det var kjipt at bare to oppgaver skulle stå for 70 % av karakteren.» ahaahhahahahaha dumme dumme dumme studenter

  2. Jeg hadde dødd av den metaforleksa. Men hvor mange slo til med koffertmetaforer? Jeg mener, velg en du kjenner (godt) og beskriv kroppen i metaforer. Det legger jo opp til bananvitser.

    Dette virker veldig eksotisk. Er det les en tekst og så les det høyt i klassen etterpå?

    1. Jeg har ikke hørt noen av de andres ennå, men jeg tror det er rimelig mye sexy greier, ja. Gleder meg til kåt stemning i klasserommet. Har du noen kule metaforer jeg burde bruke?

      I creative writing gjør vi mye forskjellig. Vi leser litteraturbiter og snakker om dem, både hva vi liker og hva vi ikke liker, og om det skrivetekniske (kan man kalle det det?) i stykkene. Se, en metafor, se bokstavrim, se bare aktive verb, se alle sansene er representert, osv. Det er veldig, veldig eksotisk. Det fine er at jeg får lest mye jeg ellers ikke ville ha lest.

    2. Næ. Pleier å holde meg til tall og sånt jeg, funker bedre enn metaforer.

      Men dette faget ser jo litt ut som et ekte fag og egentlig noe som er litt interessant, som sikkert kan defineres som litteraturanalyse eller noe sånt. Kanskje det gjør at man blir mer oppmerksom på egen skriving, og skape et mer spennende språk? Jeg husker i alle fall at min norsklærer på ungdomsskolen sa at det beste man kunne gjøre for å skrive bedre, var å lese mye.

    3. Jeg leser det meste på romanform (men jeg takler ikke fantasy, jeg har prøvd Potter og Tolkien og gudenevethva, og jeg kjeder meg i hel). Jeg vet ikke helt om det er noen typisk sjanger, men jeg liker kanskje de litt rare bøkene. Liker Paasilinna, Lewycka, Foer, Langeland, Jacobsen og litt sånt. Jeg leser egentlig ikke så mye lenger, men slukte alt på det lokale folkebiblioteket som tenåring. Håper jeg en gang kommer opp på det nivået igjen, tre romaner i uka (det er ikke rart norsklæreren min hadde forhåpninger om språket mitt). Hva liker du best?

    4. Haha, jeg liker fantasy best, men leser alt mulig. Leste Stallo i sommer, og det er den beste boka jeg har lest på lenge. Er også glad i Paasilinna, men har aldri blitt helt kompis med Foer eller Langeland.

      Enig, skjønner ikke hvordan det gikk an å lese så mye før? Hvor kommer den leselysta man har som 13-åring fra? Det var jo helt ville tilstander.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.