Jeg har kjøpt et stort, glitrende gullreinsdyr, det står på stuebordet.

Jeg så det første gang tidlig i november. Hjernen hadde ikke helt skjønt at herfra blir dagene bare mørkere og kaldere, men kroppen hadde skjønt det. Jeg var stiv mellom skulderbladene og kald på tærne, hadde sikkert drukket fem kopper te og en liter Pepsi Max. Når jeg sier fem kopper te og en liter Pepsi Max, så mener jeg fem kopper te og en liter Pepsi Max, ikke «ganske mye te og brus». Så jeg måtte tisse. Jeg var altså både litt kald på føttene og tissetrengt da jeg så det: det gylne glitterreinsdyret i vinduet på interiørbutikken. Lol, tenkte jeg. Herfra kan det bare gå nedover med kapitalismen.

Jeg måtte eie det.

Faktisk var det en hel flokk av glitrende reinsdyr i det butikkvinduet. Én stor, på størrelse med en trehjulssykkel, og fem små. De var der dagen etter også, da jeg dro på den punkterte tralla full av papp til resirkulering. Jeg var ikke kald eller tissetrengt lenger, men jeg var ganske sur, for jeg hadde fått kjeft av en kunde som egentlig hadde rett. Reinsdyret sto der uansett fortsatt, stolt stirrende ut i ingenting, som et slags glitrende kardashiansk-baratheonsk avkom. Det var glorete, fjasete og ganske fantastisk.

Jeg kommer til å kjøpe et ganske stort, glitrende reinsdyr, sa jeg til Hallén en kveld. Nei, sa han. Jo, sa jeg. Må du? spurte han. Ja, sa jeg. Ok, sa han.

20151128_094326

Det beste er at den røyter glitter.

Siri

14 Comments

  1. Det verste er at jo mer jeg ser på reinsdyret, desto mer tenker jeg at jeg nesten MÅ ha det selv. Problemet er at jeg tror at jeg da blir hjemløs.

  2. Den kan vel egentlig også brukes til selskapsleker, type ringspill. Det burde funke å kaste smultringer med geviret som mål.

      1. Er det for å få gratis glitter på undertøyet ditt? Melvin og jeg gleder oss til å hilse på reinsdyret i morgen/i kveld. Hva heter den?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.