Jeg skal ikke på date

Dette fine sitatet… er klistret på dodøra på den sjuskete… og sjarmante restauranten nedi gata…

IMG_20141008_181749

Milo går i filosofiklassen min. Han har Budweiser-caps, biceps med romertall og store problemer med å holde kjeft. I begynnelsen av en av timene, sa han:

«Professor, jeg har tenkt litt på Aristoteles siden forrige gang, og lurte på om det var greit om jeg kom opp og fortalte litt om ham og skrev noen nøkkelord på tavla?»

Og stakkars læreren bare: «Eh, ok.»

Det Milo sa om Aristoteles var helt irrelevant, selvfølgelig. Det var fjas med tilhørende kroppsspråk. Jeg prøvde å drepe ham med blikket og tenkte: «Kjære Gud. Vis deg nå. Gi meg laserøyne.»

Imens sto Milo foran klassen og breia seg.

Jeg kunne sagt at han stjal læring fra resten av klassen. At han brukte verdifull tid på tull. At han lagde et dårlig læringsmiljø. Det hadde sikkert vært sant, men jeg hadde uansett planer om å sove med åpne øyne gjennom hele den forelesningsrekka. Det som gjorde meg pissesint, var at han tydeligvis syntes dette var helt greit. At han følte seg berettiget til å ta over på den måten. At han på et tidspunkt må ha tenkt: «Ja, dette kan jeg jo fortelle resten av klassen?» Det er breiinga jeg hater.

Jeg stirret på ham. Prøvde forgjeves å fritere hjernen hans med laserøynene mine, i det minste svi av ham øyenbrynene. Jeg var et halvt sekund fra å trampe ut av klasserommet og smelle døra hardt bak meg, men klarte i siste liten å forfatte en sarkastisk tweet om menn, noe som ga meg styrken jeg trengte til å bli sittende.

Mot slutten av timen skulle vi diskutere i små grupper. Og det var da Gud viste seg, for jeg og Milo satt selvfølgelig sånn plassert at vi måtte diskutere med hverandre. Jeg husker lite av diskusjonen, utover det at jeg så alt gjennom et rødt, blurry filter av sinne, og brukte alle mine mentale krefter på å forholde meg rolig. En knekt penn.

Og så: «So, listen, Siri, would you like to go out on Friday?» Jeg måtte se ned mellom beina mine for å passe på at jeg ikke hadde tisset på meg av overraskelse og aggresjon. Hadde han ikke skjønt hvor høyt på kill-lista mi han var? Den tredje personen i diskusjonsgruppa vår hadde det. Hun holdt seg for munnen. (Seriøst, hun holdt seg for munnen.) Jeg bare: «Hææææ?» (Dette er ikke oversatt. Jeg brukte den norske forvirringsformen hæ.)

«Are you asking me out, like on a date?»
«Hehehehe, yes!»
«Just making sure.»
«We could see what the film club is showing and then go for a bite?»
«Yeah, no.»
«No?»
«No.»
«Why not?»
«I don’t want to.»
«Why not?»
«You’re not my type.»
«Oh, ok. I totally had you down as a straight person.»

Ja, for det er den eneste mulige tolkningen av «you’re not my type» som finnes. Hva med «you’re a dick and I hate you»? Eller: «I just said no»?

Men akkurat da er det så behagelig å være lesbisk at jeg bare pakker sekken og går.

Siri

13 kommentarer

  1. Amerikanere <3 Ingen over, ingen ved siden!

    Understreker at jeg IKKE mener det, heh. Jeg har bodd 10 mnd i West Virginia, det var mange ganger jeg ønsket meg laserøyne. Fikk dem aldri, dessverre </3

    Veldig morsomt innlegg da, heeeh.

  2. Hahaha, skulle likt å være flue på veggen i samtalen deres. Men du er mye modigere enn meg da. Når noen spør meg «Skal vi gå på date?» sier jeg følgende: Ja, det hadde vært superkoselig! Denne helgen? Neeeei, da kan jeg ikke.. Og neste uke er jeg også opptatt :(:(:( Men skal gi deg en lyd en dag jeg har tid! Ja, jeg gleder med kjempemasse jeg og.
    Og så vet jeg jo innerst inne at jeg heller ikke skal på date.

  3. Er ganske imponert at den eneste grunnen til at du ikke vil på date med han selvfølgelig er at du er lesbisk.

    Og du er tøff som sier «jeg vil ikke» i stedet for å si «kan ikke, har en kjæreste hjemme». (Når jeg tenker meg om, er det godt mulig at Milo ikke ser på det som en hindring)

  4. Nydelig innlegg Siri! :D

    Det kan være utfordrende å være alene i et annet land. Hadde du handlet på en annen måte i Norge?

    1. Jeg vet ikke helt. Det kan hende jeg hadde sagt noe om at han burde lære seg å holde kjeft. Alt i alt synes jeg det er ganske lett å være ubehagelig mot menn som er ubehagelige mot meg først, men jeg synes det er vanskelig når menna ikke skjønner at de er ubehagelige eller forsyner seg for grovt av en buffet som alle skal dele på. Og det er vel egentlig oftere. Hva hadde du gjort?

  5. Jeg tenker ofte på at du sa at det ikke holder å lære jentene å ta plass. Man må lære gutta å legge litt bånd på seg samtidig. Jeg jobber med saken.

    Og Milo ? Det ble jo en sinnsykt bra historie. Jeg trodde nesten ikke at han fantes i virkeligheten.

    1. Måtte faktisk klype meg på innsiden av låret for å forstå at det skjedde på ordentlig.

      Jeg tenker ofte på at det var skikkelig hyggelig hjemme hos deg.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.