Jeg skal løpe maraton

Og jeg trenger noen tips!

En gang i 2011 spurte min venn Ola om jeg ville være med å løpe maraton. «Ja, om fem år,» sa jeg. På fem år kan jo hva som helst skje, man kan for eksempel dø eller ha slutta å løpe, så det føltes rimelig safe. Og så hadde det plutselig gått fem år, og jeg måtte melde meg på Budapest Marathon, som går 9. oktober.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så det er maraton som blir sommeren og høstens prosjekt. Går alt etter (den foreløpig ikkeeksisterende) planen, kommer jeg til å få krysset av maraton på lista over ting jeg føler jeg burde ha gjort i løpet av livet. Dette føles også som et helt ok tidspunkt å gjøre det på. Jeg kommer ikke til å perse på noen løp i høst uansett, og har en ganske fleksibel hverdag akkurat nå. Dessuten er jeg frisk og ikke spesielt rask, så hvorfor ikke.

Beklager hvis min mangel på entusiasme skinner igjennom her, men sannheten er jo at jeg ikke har så veldig lyst. Jeg vet hvordan jeg har det med meg selv når jeg iblant løper tomilsturer, og det virker ikke akkurat så veldig fristende å bare være halvveis ved halvmaraton. Samtidig er jeg sta nok til å ikke trekke meg fra ting jeg har lovet jeg skal gjøre, selv om det er fem år siden jeg lovet det. Dette høres veldig nobelt ut, men det er selvfølgelig bare dumt. Så nå blir det altså maraton.

Jeg kommer ikke til å følge en fast plan, men det gjør jeg jo aldri. Det blir derimot litt mindre freestyling enn vanlig, siden jeg tross alt ikke har noen som helst erfaring med eller peiling på verken trening til eller gjennomføring av maraton. Så da må jeg stole på andre, til en forandring. Sikkert sunt iblant. Jeg har iallfall drevet intens research de siste ukene, og det virker som de fleste er enige om dette når det kommer til maratontrening for mosjonister: 1. Langt iblant, men ikke overdriv verken lengde eller frekvens på langturene (3-4 ordentlig lange turer holder). 2. Mye løping i maratonfart, eller gjerne litt raskere enn maratonfart.

Når jeg sier at jeg ikke har peiling, så mener jeg det, men heldigvis har jeg mange mennesker i livet mitt som har peiling. Så jeg lover å komme tilbake med en litt mer konkret plan, eller iallfall en slags skisse, når alle har fått sagt sitt, og jeg har fått tenkt litt på målsetting og sånn (tipper «overleve» blir det viktigste målet).

Har du noe du har lyst til å si i den sammenhengen? Har du noen maratontips? Jeg er i så fall veldig interessert. Jeg er også veldig interessert i å høre om hvorfor du liker maraton! Jeg trenger inspirasjon.

Siri

28 Comments

  1. Jeg har ingen tips, så jeg sier bare lykke til. Det skal bli spennende å følge med deg på veien!

    Men, jeg lurer litt på hva du tenker om de nye retningslinjene for bloggere som ble lansert i går, Sunn Fornuft-plakaten?

  2. Det her blir spennende! Jeg er ikke i tvil om at du får det til, om det så blir på ren vilje de siste 20 km. Kjenner jeg deg rett så går det mye bedre enn det.

    Har ikke peiling, men lange tunge fjellturer kan kanskje passe fint, om du vil skåne beina av og til. Da blir Hallén glad, tror jeg.

  3. Lykke til!

    Jeg skal debutere på maraton en uke før deg, så jeg kan ikke gi så mange tips. Men hvis du skal løpe lang langtur, og treningskompisene ikke vil løpe like langt, løp ekstra kilometerne først, så har du selskap på de tunge kilometerne.

  4. Maraton er som en lett fødsel. Hardt, men interessant og etterpå føler man seg uovervinnelig!

    Tips: jeg synes de posene med kliss fra sportsbutikken hjelper (energi-gel), kreftene kommer forunderlig fort når man har suttet i seg litt sånn.

      1. De smaker søtt kliss, men jeg syns både sitron og appelsin er ok, sitron kanskje bittelitt bedre. Jeg løp med jakke begge løpene og hadde dem i lommen. (Jeg syns det holdt med 1 stk). Flipbelt funker sikkert også.

        1. Du er nødt til å ha en tidtaker med som står i løypa og kaster dem til deg på avtalt sted (30 km og utover…). Den samme personen skal også sørge for å bære deg hjem, spyle deg og fôre deg etter maraton. Og ta alle skrytebildene til internett.

          Hilsen 5-6 maraton på baken.

  5. Så kult! Gleder meg til å følge med på opptreningen, det er alltid like interessant. Du er liksom beviset på at hard work pays off!

  6. Jeg er superspent på hva målet blir! Jeg vet jo at du kommer til å fullføre, og at det ikke er usannsynlig at Matilde har et godt tidstips (sorry, no pressure, liksom).

    Hvordan skal du finne fram til hva maratonfart er for deg i treninga? Puls? Løpekalkulator?

    1. Altså, Jack Daniels sier at en som løper på den tiden på halv som jeg gjorde i Tromsø, løper hel på 3:23. Men da må man jo ha øvd først. Så jeg tipper at jeg kommer til å bruke det som utgangspunkt i treninga. Har meldt meg på i gruppa som skal løpe mellom 3:15 og 3:30, iallfall, selv om jeg helt ærlig tror 3:30 også kan holde hardt. Jeg aner jo ikke hva jeg driver med. Tipper målene blir sånn: a) overleve b) vite hvor jeg er når jeg kommer i mål c) føle at jeg har gjort et ok løp d) under 3:45 e) under 3:31 (det er 5:00/km) f) under 3:20 (hardt). Som du ser aner jeg ikke hva jeg snakker om. Hva tror du?

      1. Jeg skjønner hva du mener. Min nyinnkjøpte Garmin har beregnet at jeg kan løpe maraton på 3:19, hehe, men den har jo ikke sett meg jogge lenger enn 16 km enda. Jeg tror at hvis øvinga di går bra er minst e) innen rekkevidde. Men jeg vet jo heller ikke hva jeg snakker om. Det jeg vet er at jeg selv løp på 4:01 på dårlig treningsgrunnlag som 20-åring. Hadde da trent jevt ca 3 løpeøkter i uka, men mest kort og en del intervaller, minimalt med langturer. Løp vel første halvdel på 1:45, og deretter gikk farten jevt nedover fram til jeg måtte starte med gåpauser.

        Det blir uansett veldig artig å følge med prosjektet ditt, da jeg ser for meg at vi per i dag ikke har et så alt for ulikt utgangspunkt. Du løper allerede mer enn meg da, så det går nok helt fint for deg å justere deg inn på maratonrettet trening!

  7. Tøft! Har ingen maratonerfaring, så skal holde meg for god til å gi råd.
    Hvorfor valgte du Budapest til maratondebuten din?

    1. Det passet bra med Budapest sånn datomessig, også har jeg ikke vært der før, så det blir en slags sightseeing-maraton!

  8. Wii, hurra :D Dette blir så gøy, og jeg synes resultatet fra researchingen din din aka de to punktene høres veldig fornuftige ut så dette blir bra!

  9. Sjekk på forhånd hva de serverer på drikke-/matstasjonene, de har ofte ulikt utvalg alt ettersom hvor langt det er igjen. Da vet du hva du kan glede deg til underveis. Fra ca 2 mil og utover blir man ganske enkel i tankegangen, så slike små gleder som f.eks. Cola blir plutselig kjempestas..
    Og to gels holder, ta en halv en på hver 8-9 km. Lykke til!

  10. FlipBelt er praktisk for å få med seg gels. Jeg pleier å spise 1 hver 5K fra omtrent 15K. Squeezy har praktiske foliepakker.

    Ellers er det å si om maraton at det første er verst. Senere vet man bedre hva man går til. Det BLIR tungt ved 30K uansett, så legg en plan for å komme deg gjennom den siste tier’n.

    Og så er det viktig å løpe jevnt! Skummelt å la seg rive med i starten..

    Når det er sagt, maraton er også veldig gøy. Det pleier å være bra trøkk i og utenfor løypen, så man blir dratt med. God stemning, gled deg!!

  11. No har ikkje eg akkurat løpt maraton og kun eit halvmaraton, men eg slenger meg med på dei andre som seier at flipbelt er ein fin dings. Kjøp den minste storleiken dei har slik at du ikkje må drive å dra i den (eg kjøpte en str mindre enn eg brukar i kle og eg måtte ikkje flytte på den ein einaste gong på 21 km). Eg hadde druesukkertablettar og mobil i beltet, tenkte ikkje på at det var der ein gong.

    Forøvrig heiv eg i meg ein bit mørk sjokolade halveis i løpet. Vart tørr og ekkel i munnen, så om du skal fylle på med slikt ville eg ha tatt det før drikke!

    Gledar meg (som vanleg) til å følge med. Budapest er nydelig! Øv mykje på hardt underlag (mykje brostein i byen viss eg hugsar rett). 3.30 trur eg du fiksar. Go Siri!

  12. Ikke følg fartsholderne, ligg 300m foran eller bak (slipper kaos på matstasjonene). Kjør langturer på asfalt der du leter etter kantstein og brostein.
    Med mindre du skal sette verdensrekord, ikke varm opp. Bruk de første km. (Tøy, bøy og OL-floke er greit). Ikke åpne for hardt, de første 10 bør du klare ved å puste bare med nesa, le av de som peser som passerer deg, de ligger i grøfta rundt 30K. Etter det jeg har lest klarer du lett en tid under 3.30. Lykke til!!

  13. Jeg klarer ikke løpe 1000 meter uten å svime av, så skal ikke si noe annet enn «lykke til» og «jeg er spent på å lese om dette». Du er tøff!

  14. Kult, Siri! Jeg løp min første maraton i fjor; Berlin maraton 27 sep – da var jeg over førti og feit? Fikk trent alt for lite det siste halvåret (bortsett fra styrke), og fikk først 21 km i beina 9 aug!!! Da var det over 3 år siden jeg hadde løpt så langt pga skade(har 3 halvmaraton innabords). Deretter løp jeg 25 km, 28 km og 32,3 km (nå får du én sjans til å svare hvorfor jeg løp akkurat 32,3 km på siste langtur 6 sep). Det er sant det er vanvittig forskjell på hel og halv; «alle» kan klare å løpe sammenhengende halv, men ikke alle kan klare det på hel! Til forskjell fra tidligere år fikk jeg stive knær allerede etter ca 12 km. Dette hemmet meg på hver eneste langtur og senka farta; beina bare subba. Jeg trente spising og drikking på langturene. Løp med drikkebeltet som jeg planla å løpe med under maratonen. Der var det plass til mobil, 2 flasker a 1,5 dl, 3 nugattituber, 1 gel og 2 kindersjokolader ( tapa noe med ducktape). Beltet var altså tungt (jeg testa flere som ikke funka på min fleskete mage), men det var godt og solid belte på. Er utrolig glad jeg hadde det med på maratonen og at jeg trente med det og på å tvinge meg til å spise og drikke som jeg skulle under maratonen. Jeg drakk helt klart mer enn jeg ellers ville ha gjort uten beltet. Refylte flaskene på ca 30 km (sjekka ut hvilket merke de hadde på sportsdrikke og gels under løpet, så jeg visste jeg tålte det) og tok med meg 2 geler der under løpet (eneste stasjonen med gels, mener jeg). Spiste også sånn ca som etter planen ellers – hadde kun igjen en sjokolade el nugatti. Spiste ikke noe annet på stasjonene (jeg løp ca 1,5t lengre enn du vil…). Gikk ikke på noen nærings- eller væskesmell underveis.

    Jeg klarte målene mine: Løpe hele veien og var 15 sek ifra tidsmålet – avrunda sier jeg derfor at det var innafor. Og jeg møtte sjokkerende nok ikke veggen – som jeg forventet jeg ville ca på 35 km! Men tempoet var lavere allerede etter 5 km enn under trening. Brukte kompresjonsstrømper jeg ikke hadde trent mer enn 12 km med. Sokken krølla seg rundt lilletåa. Lang historie kort: Jeg gikk kun rundt i røde Crocs i en hel uke etterpå… De siste 10 km gikk bedre enn mellom 10-32. Jeg ble så sint og forbanna da jeg innså jeg ikke ville klare tidsmålet og klarte på merkelig vis mobilisere den farta jeg ikke hadde klart de siste 25 km…

    Jeg var ikke på do underveis, så sparte tid på det. Etter målgang slo magen seg totalt vrang og jeg ble superdårlig. Det var sykt langt til første do (kanskje nesten 1 km) og jeg måtte legge meg 3x – holdt på å besvime av smerte – og var redd jeg ikke ville nå frem i tide :o Det gikk med et nødskrik, etter å ha vært innom røde kors for å spørre om de kunne følge meg – noe de avslo!!!).

    Etterpå var det bare lykke. Fikk ingen mén i verken hoster eller knær, men ble grisestøl i låra et par dager – ekstremt mye verre enn etter treningsturene (men trente aldri på asfalt). Kroppen tålte mao. turene og selve løpet. Så mulig jeg gjør det igjen for å se hvor bra jeg kan løpe når jeg er i min beste kondisform :) Berlin var forøvrig et fabelaktig løp, selv om jeg ikke husker noe særlig fra selve løpet :)

    Lykke til med treninga – blir gøy å følge deg!!! Får du ingen spesielle problemer underveis, vil dette gå veldig bra! Spørsmålet er bare _hvor_ bra :o Med god opptrening tipper jeg 3:24:55! Synes du bør arrangere konkurranse på sluttida :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.