Jeg skriver dagbok

Bunnen av min tynne dagbok

Nyttårsforsettet mitt for 2018 var å skrive dagbok. Eller, egentlig var det å skrive noe hver dag som ikke skulle publiseres, men sånn i praksis betyr det å skrive dagbok. Kom igjen, liksom, hva tror du at jeg er? Poet?

Nå, etter omtrent to måneder, er det kanskje ikke for tidlig å si at det går bra med dagbokskrivinga. Jeg har ikke gjort det hver eneste dag, men jeg har gjort det de aller fleste dagene. Det er en vane nå.

Jeg skriver i en turkis Moleskine, en med myk perm og blanke sider. Jeg kunne sagt at det er min go-to notatbok, men jeg valgte den mest fordi jeg hadde den i hylla da jeg bestemte meg for å begynne å skrive dagbok. Men den er god å skrive i, altså. Bruker som regel en fineliner eller noe lignende å skrive med, og skriver som regel en side eller to om gangen.

Det er sant at jeg foretrekker blanke notatbøker, da. Jeg skriver så stygt og ujevnt at jeg trenger litt plass og luft på sidene.

Dagboka mi i sofaen

Kjære dagbok, skriver jeg, i dag sto jeg opp klokka ni, spiste frokost, blabla blablablablabla. Som om jeg er 12 år gammel.

Noen ganger skriver jeg litt om ting jeg leser eller har sett på, eller for eksempel at jeg har oppdaget at de som bor over oss har en innekatt som sitter og ser ut hele dagen. Jeg prøver å tenke på om jeg har hatt en fin dag, og hvis jeg har hatt en fin dag, hvorfor den har vært fin. Som regel er det fordi jeg har laga noe.

Noen ganger er det fordi jeg har fått være i fred hele dagen. Andre ganger er det fordi jeg ikke har fått være i fred.

Dagboka mi i vinduskarmen wow

Akkurat nå er mitt største dagbokproblem at jeg har oppdaget at jeg ikke har noen hemmeligheter. Hva skal man egentlig med en dagbok hvis man ikke er livredd for at noen skal lese den? Så klart er det ting inni der jeg ikke er spesielt stolt av, men det er mest mildt flaut. Er det nødvendig å skrive mye om en Hollywood-skuespiller, liksom? Det er ikke noe ordentlig juicy, ingen hemmelige forhold eller detaljerte beskrivelser av drap jeg har begått.

Kanskje jeg får skaffe meg noen hemmeligheter. Litt usikker på hva det skulle vært, da, si gjerne fra hvis du har noen forslag. Tror jeg prøver å holde meg unna drepinga foreløpig. Det kan i verste fall ha store konsekvenser for hverdagen min, og jeg trives egentlig ganske godt i den akkurat nå.

Hvordan går det med nyttårsforsettene dine?

Siri

 

17 kommentarer

  1. Har gitt opp på dagbok – de periodene jeg har hatt dagbok så skriver jeg bare når jeg vil syte og det er kjedelig med bok fylt med masse syting! Og dårlig poesi seff.

    Nyttårsfortsettet mitt var å bli mer tålmodig. Venter utålmodig på at det skal skje!

    1. Haha, det kan jo hende at dårlig poesi er en del av dagboksjangeren. Synes egentlig det høres litt fint ut med sytebok. Et sted å putte dritten, liksom.

  2. Jeg har skrevet dagbok hver dag siden nyttår (strengt tatt også før årsskiftet), og trent styrke nesten to ganger i uka siden nyttår, noe som er nyttårsforsettene mine (bare tull, jeg hadde det målet fra august i fjor, og eneste årsak til måloppnåelse nå er beinhinnebetennelse, men for å unngå at den blomstrer opp enda mer innførte jeg styrke med streng stemme fra nyttår), så det går ganske bra. Med den delen av livet. De øvrige delene av livet vil helst ligge i fosterstilling under en dyne ganske ofte.

  3. Mitt nyttårsfortsett er å lese 30 bøker. Har 7 så langt i år, av varierende kvalitet. Bøkene til Edouard Louis likte jeg veldig godt.
    Har ikke plass til så mange bøker hjemme, så jeg låner de fleste på biblioteket. Står alltid på venteliste til en haug med bøker, alltid kjekt å få melding om bøker som er klar til henting.

  4. Er du 100% ærlig i dagboka? Jeg spør fordi, selv om jeg ikke akkurat har noen hemmeligheter, så har jeg mange tanker som jeg ikke vil at noen skal lese. Derfor skriver jeg de heller ikke ned. Jeg lever godt uten både dreping og utroskap f.eks., men tenker mye rart som jeg helst vil holde for meg selv. Kanskje er det bare fordi jeg bryr meg mer om hva andre folk tenker om meg enn jeg helst vil innrømme. Uansett har jeg på ulike filter sammen med ulike folk. Og jeg har nok også et filter mellom meg og ei potensiell dagbok. Tanken på å lese noen andres ufiltrerte tanker er veldig spennende!

    Men for å svare på spørsmålet ditt, hva man skal med en dagbok hvis man ikke er livredd for at noen skal lese den. Man skal vel ikke nødvendigvis noe med en dagbok uansett hva som står i den? Hvis den kun er ment for en selv, kan den enten være en mulighet for å gå tilbake i tid og se hva man tenkte, eller for å bli bedre kjent med seg selv. Jeg tror ikke en dagbok blir viktigere eller riktigere av at det står ting i den som er hemmelige. Den blir kanskje bare mer interessant for de som uansett ikke skal lese den. Eller? Savner du å gjøre ting som er hemmelige? Det er jo gøy og spennende, da! Jeg hadde mye moro med hemmeligheter da jeg var 17. Hender jeg savner følelsene rundt det.

    1. Jeg er helt ærlig, men det kan godt hende jeg rett og slett lar være å skrive om noen ting, hvis du skjønner? At jeg kanskje har et eller annet filter som setter inn, og som hindrer meg fra å skrive de aller verste tingene? Men jeg har helt sikkert noen vennskap som ville fått seg en støyt om den andre parten hadde lest det jeg skrev, ja.

      Savner helt sikkert hemmeligheter, eller iallfall at det skjer litt action rundt meg. Samtidig er jeg innmari flink til å bare melde meg ut av alle dramasituasjoner, så jeg veit ikke helt.

      Jeg tror nok at en dagbok blir riktigere av at det står hemmelige ting i den, men om den blir viktigere er vel kanskje en annen diskusjon. Dessuten er det kanskje ikke alltid så viktig at den er riktig. I verste fall har jeg tjue minutter om dagen der jeg tenker på hva jeg har gjort og tenkt, og det kan jo i seg selv være verdifullt. Samtidig som det ofte bare er en stygg rant om noe jeg har sett på internett, e.l.

      Og helt ærlig, så er det mest fjas, og det er også greit, og jeg tullet mest med at det var et problem at jeg ikke hadde noen hemmeligheter. Det handler kanskje mest om at det er annerledes å skrive dagbok nå, enn da jeg var 14 og bare skrev om Børge og Monica i C-klassen. Hvis du skjønner?

    2. Ja, dagbok hadde noe magisk over seg i alderen 13-17. Den får vi nok aldri igjen!

      Et mål i dagbokskrivinga kan jo være å skrelle bort det filteret som (kanskje) er på? Det er nok nyttig for en selv å forske på hva man evt holder igjen, ihvertfall.

      Selv om jeg ser på meg selv som både ærlig og åpen, har jeg skjønt at det kan være flere lag og filter mellom andre og meg (eller dagboka, som jeg ikke har skrevet i på lenge).

  5. Jo da, alle har hemmeligheter. Stygge, ondskapsfulle tanker om folk og steder. Og du har helt sikkert en venn eller to som har fortalt deg noe du ikke kan si videre. Det er mye mer å ta av enn du tror.

    Mitt nyttårsforsett er i år som i fjor å prøve å være snillere. Det går ikke så bra. Jeg er en jævla rasstapp.

    1. Oh, shit, kanskje målet med dagboka er at det blir en styggebok, der jeg bare heller ut all dritten. Så finner vi den på loftet vårt om ti år, også sprenges hele livet mitt i fillebiter av alle de potente hemmelighetene inni der?

      Den snillheten er et livsprosjekt, ass. HVORDAN gjør man det?

    2. Jeg tror kanskje at det hjelper å skrive all dritten man tenker og føler i dagboken. Så blir det mindre å pøse utover dem man egentlig vil være snill med. Vurderer nå sterkt å begynne med dagbok selv.

  6. Jeg skreiv dagbok i flere år, helt til en eks tok seg friheten til å lese litt. Det ble ganske dårlig stemning, så jeg sluttet og skrive ned de innerste tankene mine. Jeg burde kanskje brent de gamle dagbøkene mine som ligger gjemt på et kott hos pappa når jeg tenker meg om. Nytt fortsett på lista: brenne dagbøker!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.