Meny Lukk

Koppen (handler ikke om menskopp denne gangen, dessverre)

Så jeg har flyttet til Harstad. Det kan vi snakke mer om seinere, for nå må vi snakke om noe viktigere. Den siste dagen i Oslo var jeg nemlig på Posten og hentet en viktig pakke, for det er sånt bloggere gjør. Dessverre hadde jeg betalt for pakken selv, jeg hadde til og med ventet ganske utålmodig på den.

(Det jeg hentet var min nye One Direction-kopp. Tenkte jeg bare skulle avsløre det her, for jeg synes ikke det er så gøy når man må scrolle så langt for å få vite hva det var i pakka eller brevet eller hvem som var morderen.)

Her er det som skjedde:

I fjor sommer var jeg på One Direction-konsert, for jeg elsker One Direction. Der kjøpte jeg meg en kopp fra merchstanden. Kopp føltes riktig, mest fordi t-skjortene så litt for stilige ut for meg. Skal jeg ha boybandskjorte, skal den værra støgg. Sånn er det bare. Så det ble kopp.

Jeg tok med meg koppen på jobb i bokhandelen, for det er jo ikke vits i å ha en toppers kopp uten å få vist den fram.

Og så ble den borte. Selvfølgelig ble den det. Jeg er rimelig sikker på at det var noen småjenter som stjal den, til og med. Det er faktisk ikke så mange 12-åringer som sliter seg fri fra flokken for å stille intrikate spørsmål om Det aller fineste av Anna Bache-Wiig, fordi hun merker at det er min yndlingsbok å anbefale til jenter på hennes alder. Det er klart hun var en avledningsmanøver. Jeg ble lurt trill rundt, det innrømmer jeg glatt.

Koppen var iallfall borte. Håper de dovne Pepsi Max-restene smakte godt.

Så jeg måtte gå på nettet og kjøpe meg en ny. I en måneds tid var jeg altså uten 1D-kopp (1D er fortkortelsen for One Direction, ikke sant). Måtte drikke te og doven Pepsi Max av forlagsreklamekopper. Det var ganske kjipt. Heldigvis kom den nye koppen før desember begynte, så jeg fikk tatt julerushet med Niall (min favoritt) i håndflaten. Omg, det der skal jeg aldri skrive igjen, herre min hatt.

Og så skjedde det igjen. Tror du ikke jeg dyttet koppen i bakken da jeg skulle flytte en litt stor pappeske? Stakkars Louis fikk alle lemmene amputert og ble liggende som et halshugget hode på metallfoten av et musikkortstativ. Koppen var ubrukelig og jeg måtte spørre vekterne i hvilken søppeldunk porselen skulle, og en av dem spurte om om det var en kunde som hadde glemt igjen koppen sin, og jeg sa nei, det er min kopp, og da sa han andre at Drag Me Down-remixen er kul. Det var jo hyggelig. Men jeg var igjen koppløs.

Så du kan jo tenke deg hva det var jeg hentet på Posten den siste dagen i Oslo. Det var min nye One Direction-kopp.

One Direction-kopp

Den er rosa og har hjerter med piler, og hvis man ser den fra en av sidene, ser det ut som det står erection på den. Den er perfekt. Dessuten hadde den perfekt timing, for i morges våknet jeg til mitt nye liv i Harstad, og det var en sånn helt middels opplevelse, om jeg skal være ærlig. (Obs! Ikke personlig ment mot Harstad.) Men, istedenfor å bli liggende i senga og lese det britiske sladrebladet jeg fant på McDonald’s i Puerto Rico (Look at Katie’s new legs! «Algae got me pregnant!»), sto jeg opp for å prøve den nye koppen min.

Den fungerer.

Siri