Koronakrønikene/pandemiske tilstander/pestoppdatering/covidkorrespondanse/

Ingen i min husstand er syke eller i karantane, men én i min husstand er sykehuslege, og det er jo mer irriterende enn noensinne. Ikke bare er han borte hele tida, så vi aldri får sett på Justified, han har plutselig blitt helt på et helt nytt nivå.

I denne familien er det jeg som er helten.

Det er søringforbud i Nord-Norge, bloggen var ikke død, alle sender live på Instagram og jeg har sagt ting som: Merkelige tider! Dommedagschic! Innovative tider! Overraskende vanskelig! Ragnarokaktig! Rar vibe! Spesiell stemning! Jeg skal begynne med yoga!

Jeg tror jeg har det greit, selv om det er litt vanskelig å si uten noen som helst form for korreks utenfra. Det må føles rart og kanskje litt bittert for folk som på et eller annet vis er tvunget til å avstå fra sosial kontakt til vanlig, at alle nå bare: JEG DØR HVIS JEG IKKE FÅR SMÅPRATE MED GUNVOR PÅ MARKED.

Jeg er ikke noe bedre, jeg fikk nettopp lyst til å skrive en facebookstatus. I 2020. Jeg har ikke vurdert det siden 1903. Mest er jeg glad for at jeg har fått hund.

Siri

Bli med i samtalen

1 kommentar

  1. Jeg deler daglig sitater jeg finner som passer til situasjonen. De limer jeg inn oppå bilder fra vårblomstrene i hagen. «When life gives you lemons …» skriver jeg i hvit times new roman oppå krokusene. Så får jeg likes av alle de beste vennene mine på Facebook. Noen trykker til og med hjerte og noen deler! Det føles veldig fint å bidra med å spre glede i denne rare tiden.

    Neida.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.