Krampe i bolerommet

I går beit jeg i det sure eplet og meldte meg inn på det lokale treningssenteret. Én ting er at jeg har tenkt å stå sterk og klar på start i Tromsø 18. juni, en annen ting er at jeg har tenkt å stå der i det hele tatt. Da trenger jeg en ellipsemaskin. Ikke fordi jeg synes det er gøy, tvert imot, jeg blir litt sånn middelklassedeprimert av det, men fordi jeg ikke kan løpe hver dag. Det er verken jeg eller beina mine trent for. Så da blir det ellipse, da. Det er jo faktisk begrenset hvor mange skiturer det kan forventes at jeg skal gå i mai. Eller juni, for den saks skyld.

eliipse

Så sto jeg plutselig der, på et treningssenter jeg aldri hadde vært på før. Fant en ellipsemaskin i et hjørne. Den knirket for mye, så jeg prøvde naboen isteden. Der var knirkelyden overkommelig med lyd på ørene. Hørte på den episoden av TED Radio Hour som heter Champions, og syntes jeg i det minste burde klare en time. Skviste ut 70 minutter på løpetrøtte bein, og bestemte meg for å få et kryss på styrkekalenderen min. Måtte bare finne en slynge.

Åpnet en dør til et bøttekott. Prøvde å late som om jeg så etter noe viktig der inne. Gikk opp en trapp, fant én eneste, opptatt slynge. Gikk ned en annen trapp og befant meg plutselig midt i frivektrommet, blant bulende biceps og magebelter. Drevet av min egen usikkerhet plukket jeg opp en 10-kilos vektskive. Hva skulle jeg med den? Hvem vet. Men der sto jeg altså og holdt på den. Nå måtte jeg gjøre noe, så jeg skøyv den inn på en stang og fant en tier til. Så sto jeg plutselig der med en 45 kilo tung vektstang. I fjor, da jeg var skada og ikke hadde noe bedre å drive med, kunne jeg faktisk knebøye 3 x 5 med nesten 80 kilo.

Nå er jeg ikke skada og har bedre ting å drive med. Løpe løp, for eksempel, som jeg gjorde dagen før og derfor fortsatt var helt knust i lårene av da jeg sto der og så på vektstanga mi. Men den måtte jo løftes på et vis, den måtte jo det. Så jeg stilte meg under, fikk den heldigvis av stativet uten å stå på tærne, og bøyde knærne. Det tok nøyaktig tre repetisjoner før det krampet så jævlig til i venstre lår. Ikke så rart, med tanke på hvordan jeg hadde følt meg på løpet dagen før.

Jeg prøvde å oppføre meg så normalt som mulig. Hektet stanga på stativet, haltestretchet litt på vei mot trappa, tok noen kalkulerte hink oppover trinnene og luntet til garderoben, der jeg endelig kunne slippe min fortvilelse løs med aggressiv tøying.

Kanskje ikke det beste møtet med et nytt treningssenteret, men veit du hva, det var min egen feil. Sånn går det når man tøffer seg.

Siri,
har hvilt i dag

20 kommentarer

    1. Altså, jeg hadde som sagt lite annen trening å drive med. Dessuten hjalp det ikke så mye i går.

  1. Trur du er betre trent enn meg. Klarte med nød og neppe å unngå krampe i leggen då eg prøvde å strekke meg etter ein body lotion på øverste hylle i ein butikk her om dagen.

    1. Føler med deg. Mye kulere å ha en tøff historie bak skadene sine.
      Jeg skulle plukke opp en bok fra nederste hylle på biblioteket. Endte på legevakta med revne i lårmuskelaturen, sykemelding og krykker.

    2. Huff! Hørtes vondt ut! Det er i sånne situasjonar det er lov å finne på ein kul historie :)

  2. Godt å høre at flere har boleromsangst. Kanskje det er en form for sosial angst?

    Hvordan er låret? Var det en ekte krampe, eller er det egentlig en strekk? Jeg husker fortsatt med skrekk og gru den jævligste lårstrekken fra en bortgjemt fotballbane på Nordagutu fra 2001.

    1. Det var heldigvis en ekte krampe! Hadde ikke taklet en strekk nå, altså. Ingen Nordagutu 2001 her, selv om det er en historie jeg gjerne vil høre. Nå er låret helt ok. Taklet løping i dag sånn passe greit, så tenker det er helt på plass igjen til neste løp på tirsdag.

      Det er noe rart med bolerommet, altså. Jeg merker at jeg er helt ute av komfortsonen samtidig som jeg nærer et slags hat mot mennene der inne? Jeg har på en måte på samme tid behov for å spørre om hjelp OG løfte 200 kilo for å imponere?

    2. Kramper er ok så lenge de går over i løpet av dagen. Eller noe sånt. Strekken fra Nordagutu satt i en god tid da fraværet av innbyttere på mitt eget lag ble til at jeg spilte sikkert 70 minutt lenger enn jeg burde. Skulle hatt noe av den magiske sprayen fra fotball-vm.

      Jeg har oppdaget at hatet mitt varierer litt med klientellet, noen ganger er det de svære gutta som er så svære at de bare ser dumme ut og da tenker jeg egentlig bare ‘stakkars deg’, og noen ganger de som klarer å stoppe som man bare hater fordi de alltid skal flekse og se så mye i speilet. Men spør om hjelp og så løfte sykt mye høres ut som en bra plan. Defintivt.

  3. Jeg har generell angst for treningsstudio. Har et medlemskap hos SiO, men jeg kan (med mye skam) innrømme at jeg ikke har vært der 1 enste gang dette halvåret!! Så, jeg synes dette var skikkelig tøft uansett om det kanskje ikke gikk SÅ bra…

    1. Treningsstudioer ER veldig skumle. Spesielt de første gangene man er der, før man har lært seg helt hvordan ting foregår akkurat på dette stedet osv. Har du LYST til å gå på treningsstudio, da?

    2. Ja, jeg har egentlig sykt lyst til å gå på treningsstudio! Det er jo til og med basseng der, men dit har jeg heller ikke klart å komme meg selv om jeg elsker å svømme… Dørstokkmila er et helvete. Men, vi får se hva sommeren og lesefri bringer!

  4. Så kult å løfte 80 kg. Jeg løfter 100 kg, en gang, hver dag. Huker i knærne, tar et godt feste rundt midjen på mannen min og løøøøfter opppp!! og kaster ham ned. Den dagen jeg ikke klarer dette har jeg offisielt blitt gammel, det har vi avtalt.
    Så TOMMEL OPP for styrkeløft!

  5. Ble det kryss i styrkekalenderen med bare 3 reps på samvittigheten? For meg er det tid som gjelder, minst 20 minutter for å logge som egen styrkeøkt. Det pleier å holde hardt..

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.