Langturtipsene som funker for meg

10. september 2016

En del av et maratonprosjekt må jo nødvendigvis være å løpe langt. Dessverre. Før har jeg vært vant til å løpe omtrent 20 km og/eller omtrent 2 timer på langturene mine (litt avhengig av om jeg løper i skogen eller på asfalt). Nå er jeg oppe i tre mil, og det har vært både overraskende slitsomt og litt enklere enn jeg hadde trodd.

Under har jeg ramset opp det jeg har lært at fungerer for meg når jeg må løpe lengre, men som vanlig er det jo mest tips til meg selv. Kanskje du kan finne noe som passer, da! Bare husk på at dette ikke er maratontips, det er ting jeg har lært når jeg jobber med langturlengden min.

20150729_115237

  • Jada, det har funket å øke gradvis. Tror egentlig ikke det går an å være for forsiktig med det. Har økt et par kilometer for hver flate langtur på asfalt, men løpt ganske lange turer på bedre og morsommere underlag i mellom.
  • Man må ikke løpe en langtur i uka. Å løpe tre mil er en drøy påkjenning for kroppen uansett hvor godt trent man er, og spesielt hvis man ikke har gjort det før. Man kan løpe en langtur hver 10. eller hver 14. dag, eller enda sjeldnere, det er helt fint. Det at vi av praktiske årsaker deler inn tid i uker, gjør ikke det til noen magisk periodisering av treninga. Kroppen sier ikke ny uke, nye muligheter! hvis den ikke er uthvilt. Det er lov å ta seg god tid mellom langturene.
  • For meg har det fungert å drikke ca hvert 20 minutt fra jeg begynner å løpe og helt til jeg er ferdig. Da holder jeg bedre enn om jeg drikker sjeldnere. Spiser litt i drikkepausene også.
  • Her er ting som har fungert å drikke: husholdningssaft, utblanda solbærsirup, appelsinsaft, tam cola, alle sportsdrikker jeg har prøvd.
  • Her er ting som ikke har fungert å drikke: sukkerfri Solo (trodde det var vanlig Solo).
  • Her er ting som har fungert å spise: rosiner, seige granolabarer med honning, Kvikklunsj, honning (jepp, med fingeren rett fra minipakka), nugatti på liten tube.
  • Her er ting som ikke har fungert å spise: energibarer med dadler som søtning, smågodt (fuck), fire forskjellige geltyper (det smaker jo helt jævlig og én av dem fikk meg til å spy), brødskive (for tørt, kanskje for lite sukker også).

20150829_111925

  • Ikke ha noen plan etter at du er ferdig med økta. Ha mulighet til å å ligge resten av dagen på sofaen, eventuelt kjør økta så seint på dagen at du bare kan spise og legge deg når du er ferdig.
  • Apropos spising: Lag ferdig det du skal spise etter løpinga før du løper, så slipper du å begynne å grine fordi du ikke får opp knuten på brødposen.
  • Det er lov å legge inn noen drag eller perioder der man løper raskere i løpet av turen, hvis man synes det blir kjedelig. Bare husk at det er mer slitsomt. Jo fortere man løper, jo fortere blir man ferdig, men det tar lenger tid å komme seg etterpå, og det er mer risky sånn om man tenker på skader. Så det er en avveiing man må ta på alvor. Jeg ofte ha noen litt kjappere partier, gjerne mellom 10 og 20 kilometer, ellers blir jeg koko. Og så er det jo noen som liker å løpe progressivt, men det har jeg ikke fått til på de lengste turene ennå. Kanskje du får det til. Eller kanskje det ikke kunne falle deg inn. (Obs! Dette er som sagt ikke en kommentar til hvordan man bør trene til maraton, bare tips til hvordan man kan få til å løpe de lange turene.)

img_20150815_124207

  • De beste langturene har jeg hatt når jeg har hvilt dagen før. Da klarer jeg å gjennomføre bedre. Og så er det jo lurt å slappe av dagen etter også. Om du er stressa for treningsmengden din (kanskje slapp av litt), så kan du jo ta en alternativ økt dagen etter. Altså, du skal selvfølgelig få lov å trene dagen før, jeg sier bare at jeg synes det går merkbart bedre når jeg ikke gjør det.
  • Sjekk at tåneglene dine er korte og behagelige før du løper ut.
  • Det gjør ingenting om langturskoene dine er et halvt nummer for store.
  • Det er fint å ha med følge på hele eller deler av økta.
  • Man må bare innse at det er dritkjedelig å løpe langt, og spesielt å løpe langt på asfalt. Dessverre må man også ta konsekvensene av sine egne handlinger (i dette tilfellet: å melde seg på maraton), og det betyr at man må løpe langt på asfalt. Det tar mindre enn fire timer. Det gjør jo det. Det er bare en halv arbeidsdag, kortere enn en eksamen, man rekker kanskje bare fire Netflixepisoder.
  • Man kan få sin egen pose med Sørlandschips når man er ferdig med langturen. Man kan få to eller tre poser, hvis man vil. Man kan få alt man har lyst på. Det kan man jo generelt i livet, synes jeg, men etter langturen er det faktisk nødvendig.
  • Det er greit å ha det litt kjedelig og vondt, man dør ikke av det.
  • Bonus: Alle andre løpeturer kommer etter hvert til å virke veldig korte og overkommelige.

20150730_133805

  • Viktig: Spar yndlingspodkasten til turen. I går hørte jeg på en bokklubbpodkast om H is for Hawk (Slate’s Audio Book Club), så en episode av My Dad Wrote a Porno, så to episoder av Death, Sex & Money, og så Emotion av Carly Rae Jepsen (verdens beste album). Det viktige er bare at man tar det tyngste innholdet først på turen, for etter hvert blir man jo rimelig kokt i hjernen, og klarer så vidt å følge med på noe som helst.
  • Jeg pleier å snappe noen venner når jeg drikker for nest siste eller siste gang. Det er en slags premie. Da kan jeg klage litt over langturen + få masse ros for hvor flink jeg er.
  • Hater å innrømme det, men det er mindre vondt å løpe langt når man har trent litt styrketrening. Trenger ikke være noe alvorlige greier, trenger ikke løfte noe, en gang. Trenger kanskje en matte, bare.
  • Jeg prøver å tenke at for hvert skritt jeg tar, blir turen hjem kortere og kortere.
  • Jeg prøver å løpe på nye steder så ofte som mulig, gjerne steder jeg ikke har løpt før i det hele tatt. Da blir det litt sightseeing i tillegg til at hjernen ikke prøver å avlive seg selv hele tiden.
  • Alt i alt handler det vel om at livet er kjipt noen ganger, og at det er prisen man betaler for at det er bra andre ganger.
  • Også prøver jeg å tenke at denne langturen er en tjeneste jeg gjør den fremtidige utgaven av meg selv. At jeg kommer til å være så glad når jeg står på start i Budapest og vet at jeg iallfall kan løpe 30 kilometer.

Siri,
får vel prøve meg på 32 neste gang

Previous Post Next Post

16 Comments

  • Mrs Johansen

    Fine tips! Jeg Lader også opp til et nytt maraton om et par mnd. Du inspirerte meg litt til å trene styrke før jeg må til pers.

    10. september 2016 at 14:54 Reply
    • Siri

      Et nytt et! Herre min hatt, fikk du ikke nok i juni?

      11. september 2016 at 19:47 Reply
  • Smågodtmafiaen

    Spørsmål (kanskje et dumt ett): når du drikker/spiser på lange treningsturer, stopper du da helt opp? Eller senker du bare farta litt? For hvis man skal spise smågodt underveis, for eksempel, antar jeg at det kanskje ligger i sekken, og ikke den aller mest tilgjengelige lomme? Man kan jo tross alt ikke risikere å miste yndlingsbiten i asfalten…

    10. september 2016 at 17:00 Reply
    • Siri

      Noe av problemet med å spise smågodt, var at det tok så lang tid å tygge én bit, så jeg måtte spise hele veien? Og da var det vanskelig å holde farta oppe, ja. Men med rosiner og sånn bare går jeg noen skritt når jeg kaster dem i meg, og så jogger jeg videre. Setter ned farta ganske mye, da. Kanskje man hadde trengt en egen smågodtlomme sånn foran på sekken?

      11. september 2016 at 19:49 Reply
  • Heidiamaria

    Veldig lurt å spare podcastepisoder ja, da har man noe å glede seg til. Et par podcaster først, så avslutte med yndlingsspillelista. Siden jeg bor i Bergen følger jeg nøye med på værmeldingen og prøver å få til langturene de dagene det ikke er nedbørsrekord(er). God helg!

    10. september 2016 at 17:21 Reply
    • Siri

      Veldig bra tips med værmeldingen! Kommet over noen bra podkaster i det siste?

      11. september 2016 at 19:49 Reply
      • Heidiamaria

        Jeg holder på å sjekke ut de Ida B anbefaler på sin blogg. Sålangt: prima!

        12. september 2016 at 16:05 Reply
  • T

    Mitt beste tips er et etterpå-tips: Salt superchips. Ikke fordi du skal ha noe å glede deg til å ligge på sofaen med, for det er ikke en sånn favoritt. Men fordi det er det som fungerer best for meg å være det første jeg får i meg av næring etter en løpetur. Trenger ikke mye, men trenger saltet og at det ikke krever noe energi for å tygge det.

    Et annet tips er å ikke legge opp løypa slik at du løper forbi hjemme etter ca 15 km. Det er ganske opplagt, men jeg har gått på den smellen.

    10. september 2016 at 17:35 Reply
    • Siri

      Sååå sant det med å ikke løpe forbi hjemme, ass. Er superchips de lyse, jevnem, ganske fluffy chipsene?

      11. september 2016 at 19:50 Reply
      • T

        Jepp. Gul pose. Som sagt ikke en stor favoritt sånn ellers, og posen er ganske stor i forhold til neven som trengs (må sikkert dobles når det er snakk om full-maraton). Så da har du til mange turer! Kanskje.

        11. september 2016 at 23:06 Reply
  • @Nicopoleides

    Det virker i hvert fall som du er bedre forberedt enn meg til å løpe hele maratondistansen. Kunne ikke gå på to og en halv dag etter å ha løpt 29K, og flere av de siste fem kilomterne var på 7(!!!) min/km-tempo.

    10. september 2016 at 21:46 Reply
    • Siri

      Herregud, jeg er så nervøøøøøs, Nico! Hvordan skal vi overleve dette? Jeg er ikke akkurat i toppslag i døgnene etter langtur, jeg heller. Har du bestemt deg for hva du skal ha med deg til å spise underveis?

      11. september 2016 at 19:51 Reply
      • @Nicopoleides

        Blir vel noen energigeleer, synes det fungerer bra. (I fall du skal prøve, ta en større pakke med kork, ikke en sånn du må rive opp, som er håpløs å få i seg når man løper uten å søle.) Blir vel å få i seg noe hver sjette eller sjuende kilometer.

        Jaja. Vi får til dette. Selv om det blir smertefullt. Vi SKAL få til dette!

        13. september 2016 at 00:41 Reply
  • Anne-Grete

    Underholdende som alltid å lese dine løpebetraktninger. Kunne gjerne likt å ha lyttet til slike på en podcast under løpeturen ;-)

    11. september 2016 at 22:00 Reply
    • Siri

      En drøm å bli invitert på en løpepodkast, da!

      12. september 2016 at 23:07 Reply
  • Chassi

    Takk! Så bra! Jeg har ikke tenkt å løpe langt, men en gang når jeg plutselig vil … :D

    14. september 2016 at 11:51 Reply
  • Leave a Reply