Løp: 10 km i Harstadkarusellen

10k Harstadkarusellen

Folkens! Jeg elsker å løpe! Jeg eeeelsker å løpe!

Jeg løp 10-kilometeren i Harstadkarusellen på 42:20 i dag! 42:20! Det er 2:40 kjappere enn jeg løp den samme løypa på i våres! Og jeg hadde det kjempegøy hele veien!

Nå skal jeg roe ned utropstegnbruken.

10k Harstadkarusellen

Ok. Ok. Ok. Her er det som skjedde:

Løpsreferat

Start
Eeeeh. Jeg jogga ti minutter før jeg skjønte at jeg hadde glemt startnummeret med tidtakerbrikka hjemme. Kastet meg i bilen, hentet startnummeret og var på start to minutter før startskuddet gikk. Perfect timing.

0-3 km
Det var så få folk med på løpet i dag, at det ikke var noe problem å finne seg noen passende rygger i starten. Den første kilometeren røyk unna på 4:13, men jeg hadde jo et mål om å ikke henge meg opp i klokka, og dessuten følte jeg meg skikkelig frisk og fin i skrotten, så jeg roet meg ned et lite hakk og tenkte at det var nok. Sånn i ettertid er jeg glad for at jeg gjorde det, bare sånn at det er sagt.

Den lille gruppa mi løste seg etter hvert opp, men jeg holdt meg i ryggen på en kar som førte et hardt, men kontrollert tempo. Akkurat sånn føltes det. Hardt, men kontrollert.

3-5 km
Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg følte meg altså bra. Beina var liksom med på alt, jeg måtte hele tiden skjerpe meg for å ikke av ren vane sakke ned på tempoet. Da jeg så Hallén med kameraet, sa jeg til og med: Jeg føler meg så bra! Jeg var så opptatt med å elske å løpe, at jeg ikke hadde noe problemer med å glemme klokka og alt sånt.

Da vi nærmet oss fem kilometer, løp jeg forbi han som hadde dratt meg hele veien. Han la seg i ryggen min, og det hele føltes veldig rettferdig. At det var min tur til å gjøre litt jobb, liksom. Jeg løp hele tiden og ventet på at det skulle bli tyngre, at jeg skulle måtte betale for den lette og digge følelsen, men det skjedde ikke.

Faktisk så jeg bare på klokka to ganger i løpet av løpet. Etter én kilometer og etter fem. Ved runding halvveis hadde jeg brukt nøyaktig 21:30. Man trenger ikke være mattegeni for å skjønne at om man holder samme farta inn da, så blir det 43:00 i mål. Det hadde jo vært en drøm, i så fall. To minutter raskere enn i våres, til og med over et minutt raskere enn den beste 10k-tiden min fra de siste tre – 3! – årene.

10k Harstadkarusellen

5 – 8 km
Jeg rapporterte blidt om 5-kilometerspassering på 21:30 til Hallén. «Bra løpt!» sa han. Han var på sykkel og i støtteapparatmodus, så han var veldig flink til å heie både her og der. Egentlig vet jeg at han synes jeg ikke tar løpinga alvorlig nok når jeg klarer å snakke til ham på den måten der, men i dag hadde jeg det for gøy til å la være.

Jeg synes den mentalt tyngste delen av en 10-er skjer ved omtrent 6 kilometer. Det er fortsatt langt igjen, men du har jo allerede løpt seks kilometer i nesten maksfart. Det er tøffe greier. Men ikke i dag. Slegga kom aldri. Jeg pusta og peste godt, men følte at jeg fikk betalt for hver eneste lille anstrengelse. Tjåkk-tjåkk-tjåkk. Lett og sterk. Jøss, dette her er jo nesten som i gamle dager, tenkte jeg ved flere anledninger.

Litt ubevisst økte jeg farten litt. Det er jo et kjempegodt tegn, når man ikke en gang trenger å overtale kroppen til å løpe fortere. Den bare gjør det av seg selv, liksom. Det var så gøy, jeg fikk nesten tårer i øynene.

10k Harstadkarusellen

8 – 10 km
Nå var det så kort igjen at jeg tenkte det var på tide å sette opp farta på ordentlig. Og det gjorde jeg også! I ettertid ser jeg at jeg har løpt de to siste kilometerne på 4:03 og 4:04. Assa. Jeg er nesten målløs. Hvor har det kommet fra, liksom? Har Hallén gitt meg EPO uten å si fra? Han har ikke gjort det, altså. Han ser svært alvorlig på doping og liker ikke når jeg tuller med det.

Jeg løp iallfall fra han som lå i ryggen min, og nærmet meg godt et par mannerygger noen titalls meter foran meg. Hvile kan du gjøre når du kommer i mål, tenkte jeg. Tjåkk-tjåkk-tjåkk. Nå begynte det å gjøre ordentlig vondt i systemet, men på sånne lette, eksepsjonelle dager er det jo som om smerten er en hyggelig del av løpinga. Noe man gleder seg til.

10k Harstadkarusellen

Alt svei, beina svei, pusten svei, men jeg holdt farta oppe.

I mål stoppet jeg klokka på 42:20, og i et sekund eller to trodde jeg jeg måtte ha trykka noe feil, at jeg måtte ha kommet borti pauseknappen underveis eller noe. Men nei.

I dag løp jeg en mil på 42:20.

10k Harstadkarusellen

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for å være ærlig. Jeg føler nesten at jeg burde holde en takketale eller noe.

Før løpet hadde jeg tenkt at jeg ganske lett kom til å slå tiden fra i vår (45:01), og at jeg kanskje kunne se 43-tallet, om jeg hadde dagen. 42:20! Det føles, for å være helt ærlig, som en litt annen sport enn det jeg har drevet med de siste årene. Jeg skal innrømme det.

Her er Strava.

Noe annet gøy er jo at 42:20 betyr 4:14 min/km, og det er omtrent den farta man må holde for å løpe halvmaraton på sub 90. Nå er det et stykke fra 10 til 21 kilometer, men det er søren meg kortere enn fra 0 til 21 kilometer.

Men det aller, aller beste med i dag, var at det var så gøy. Jeg elsker å løpe. Selv om det kanskje ikke ser sånn ut her:

10k Harstadkarusellen

10k Harstadkarusellen

10k Harstadkarusellen

Litt sånn high on life,
Siri

 

27 kommentarer

  1. Grattis! Det er sinnssykt bra levert! Og så elsker jeg at du er rågod til å løpe uten at du unnskylder det; løpegleden skinner gjennom også når du har harde dager, og da skulle det bare mangle at den kommer frem også på dager som denne og etter løp som dette. Way to go! Klapp deg selv på skuldra, og unn deg øl i badekaret i mårra. Eller noe.

    1. Tusen takk, Elisabeth! Det var skikkelig, skikkelig gøy å løpe i går. Skal ta meg en øl i badekaret ved første anledning!

  2. Gratulerer med knallbra løp! Og grattis med seier denne gangen også.
    Lander du på forfot når du løper? Eller er det bare bildene som lyver litt?

    1. Takk!

      Jeg lander ganske midt på foten. Litt mer frampå når jeg beiner, litt mer bakpå når jeg er dritsliten.

  3. Jeg ble skikkelig rørt av dette innlegget. Så deilig å lese at du hadde en så god opplevelse i noe du elsker å gjøre. Gratulerer med alt, men særlig med følelsen!

    1. Tusen takk, Lise-Marie. Det var altså så gøy. Jeg hadde nesten glemt at det kan være SÅ gøy. Jeg er jo veldig glad i å løpe, men det der var bare helt absurd. Trodde nesten det var mdma i vannet mitt eller noe!

  4. Gratulerer, høres utrolig deilig ut! Gi meg oppskriften!
    Tydelig at karen bak deg på bilde fire sliter litt mer enn deg :)

    1. Haha, takk! Det verste er at han bare var ti-femten sekunder bak meg i mål, han holdt virkelig godt til å være på felgen.

      Du, oppskriften er grundig dokumentert på Strava. Lurer fortsatt på om jeg har glemt å regne med en hemmelig ingrediens, men all treninga mi fra 2016 og 2017 ligger der.

  5. Herregud så rask du er!! Gratulerer med fantastisk løp, og SÅ bra at du virkelig fikk kjenne på den gleden over å løpe. Satser på at dette var en ganske god motivasjon mot Slutty 90. Unn deg noe digg i dag da, belønning fortjener du definitivt!

  6. Runners high!!! Du er rå! Fantastisk! Utropstegn får vi ikkje nok av!!
    Det er slike opplevingar ein faktisk trenar for. Hurra :)

    1. Ja! Det er akkurat sånne dager vi trener for! Hadde nesten glemt at de fantes. Altså, det har vært gøy å løpe i det siste, men det her var bare helt vilt.

  7. GRATULERER!!!! Eg sa jo at du kom til å vinne!
    Og det du beskriv er jo den draumen som kjøle mange springarar har. At tidi skal åpna seg og at ein skal glide inn på ein veg osv.

    1. Ja, det var rett og slett en drøm som gikk i oppfyllelse. Dessuten var det ekstra digg, for jeg hadde liksom glemt den drømmen litt, hvis du skjønner?

  8. Jeg elsker å løpe, jeg elsker når folk som løper lykkes og jeg elsker bloggingen din!!!! Masse utropstegn!

    Kom gjerne med en drøfting av hva du har gjort riktig i sommer, slikt er veldig motiverende kl. 05.45 når man skal ut i (etter hvert) novembermørket.

    1. Jeeeess!!!

      Alle detaljene ligger på Strava! Jeg vet helt ærlig ikke helt akkurat hva som har skjedd, men det kan jo være at jeg har funnet en slags balanse på flere ting. For det første har jeg fått sånn passe ok kontinuitet i treninga, og det har jeg fått til fordi jeg har klart å la være å overdrive. Har holdt meg på sånn 5-7 timer trening i uka, med en eller to hardøkter hver uke. Har løpt noen løp som helt sikkert har vært med på å skvise ut litt form, også har jeg vært flink til å slappe av etter hvert løp og når jeg har følt behov for det. Sånn egentlig har jeg jo tenkt at jeg kunne ha fått til å trene både mer og hardere, men så har jeg klart å tenke at det er mer enn nok å trene «ok», hvis du skjønner? Skal tenke litt mer på det og kanskje skrive et innlegg om det!

  9. Det er rett og slett veldig deilig å lese noe så oppstemt i blant! Hipp hurra for forbilledlig fart og flyt, det får til og med snegler til å tenke at løping er gjevt.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.