Meny Lukk

Løp: 10 km i Harstadkarusellen

Dette løpet løp jeg i fjor, også. Les om det her.

10-kilometeren i Harstadkarusellen tror jeg er et av Norges fineste, flateste og kanskje raskeste løyper. Gitt at det ikke blåser noe særlig, selvfølgelig. Man løper langs vannet i en vik, snur etter fem kilometer og løper samme vei tilbake.

Jeg løp det samme løpet i fjor, og det var den mest slitsomme løpsopplevelsen jeg hadde i 2016. Mer slitsomt enn 10-kilometer i 40 grader, mer slitsomt enn maraton. Selv om det selvfølgelig ikke var løpet sin skyld, det var min skyld, var jeg forberedt på en rimelig hardcore opplevelse. Årets første løp er jo alltid drøyt og vondt.

Derfor hadde jeg ordnet meg dette ambisiøse, todelte målet:

  1. ha en god opplevelse
  2. kanskje løpe fortere den andre halvdelen enn den første (også kalt negativ splitt)

For meg er den første delen av målet ofte avhengig av den andre. Det er vanskelig å ha en god opplevelse om kreftene ikke strekker til, og den aller beste måten å sørge for at kreftene strekker til på, er å begynne rolig nok. Ikke alltid like lett, men i går fikk jeg det lett til.

Nå synes jeg generelt det er hyggelig å løpe løp, så det er ikke sånn at jeg hater det selv om jeg bruker opp futten for tidlig, altså. Bare sånn at vi har det på det rene.

Løpsreferat

0-1 km
Jeg var gira før start. Jeg var så klar for å løpe løp igjen, gledet meg til å cruise langs sjøen i finværet. Hadde avtalt med meg selv at jeg skulle åpne rolig, så jeg var ikke sånn vondt nervøs. Bare spent og glad. Åpnet i avslappet tempo, selv om jeg i ettertid ser at det jo gikk i 4:25-fart den første kilometeren. Likevel ganske rolig til førstekilometer å være, tenker jeg.

1-3 km
Fant meg et veldig behagelig tempo, og konsentrerte meg om å holde igjen. Tenkte litt på hvor fælt jeg fikk det på slutten av samme løp i fjor, og da var det ikke vanskelig å begrense meg. Det ble mer og mer plass mellom løperne, sola skinte og ulltrøye var helt perfekt klesvalg.

3-5 km
Fikk meg en mannerygg å ligge i le av, han pustet mer enn meg, og sånt er jo oppmuntrende. Hadde det helt prima. Vurderte om jeg hadde begynt litt i overkant sakte, men bestemte meg for at det jo ikke spilte noen rolle, og at det var bedre å være på den sikre siden. Var hyggelig å møte folk som allerede hadde vært på vending, men ingen av dem hadde et utpreget feminint uttrykk, så jeg ble i et par sekunder bekymret for at jeg var den første dama. Det er jo litt av et press. Så kom jeg på at det var Harstadkarusellen vi løp, og at jeg mest sannsynlig kom til å bruke et sted mellom 45 og 50 minutter, og at det ikke er noe press i det hele tatt.

5-7 km
Så med vilje ikke på klokka ved vending, så faktisk ikke på klokka én eneste gang i løpet. I ettertid ser jeg at jeg løp den siste 5-kilometeren progressivt fortere og fortere for hver kilometer. Yo. Løp etter hvert forbi den praktiske manneryggen og ble liggende alene. Det er helt greit å løpe alene, synes jeg. Det var jo mange rygger ganske langt foran meg jeg kunne måle fart og sånt mot. Snakket fortsatt hyggelig til meg selv om å ikke bli for ivrig, og klarte å cruise ganske bra.

7-8 km
Løp forbi en boblejakkemann som pekte på meg og ropte: «Nå blir det mye opp og ned her, prøv å få krafta til å gå mer framover! Men bra løpt!» Så jeg prøvde å konsentrere meg om å få til litt bedre skyv, men aner ikke hvor godt jeg fikk det til. Nå begynte det å bli tyngre å holde flyten oppe, men jeg følte meg fortsatt overraskende fresh. Dessuten begynte gruppa langt der framme å skave av folk, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å ta igjen en av dem før dem mål.

8-10 km
De siste to kilometerne var veldig gøy. Nå kjenner jeg løypa så godt at det ikke er noen overraskelser underveis, jeg vet akkurat hvor mange svinger det er på veien og alt det der, så jeg pushet på litt, prøvde å få armene til å gå rett fram, ikke ut til siden. Nærmet meg så vidt ryggen foran, tenkte på hvor mye jeg elsker å løpe, hadde det helt topp. De siste 200 meterne kjørte til og med på med en liten spurt, og det er ikke hver dag, for å si det sånn!

Ifølge resultatlista brukte jeg 45:03, og det er 12 sekunder raskere enn i fjor. Det er jo dødsbra etter den drittvinteren her. Tenk å få en så digg opplevelse i betaling for ti år med sørpe. Løping, ass.

Her er Strava.

Analysen sier at jeg brukte 23 minutter på den første 5-kilometeren og 22:01 på den andre, og det er jo en massiv negativ splitt. Sikkert i overkant, men det var en utrolig digg måte å løpe løp på. Anbefales for selvtilliten. En så digg følelse har jeg aldri hatt på sesongens første løp før. Elsker løping.

Siri