Løp: Hallén om Tromsdalstinden opp

28. august 2016

tromsdalstind opp Hallén

Siden Siri har ligget brakk hele uka, og dagens treningsukeoppsummering ellers hadde blitt rimelig tynn, har hun grått seg til et løpsreferat fra min tur opp Tromsdalstinden i dag. Hun må som regel gråte for å få det til, jeg har alltid vært motvillig til å skrive her, mest fordi jeg er redd for å senke nivået på fjaset. Du skulle kanskje trodd at Siri hadde gått for en livspartner med tilsvarende skrivestyrke som henne selv, men der gikk hun nok heller for søthet og sjarme. Jeg kan heldigvis fortsatt og/å-regelen, til tross for 6 år på medisinsk fakultet, dessuten tvinger jeg alltid Siri til å lese korrektur.

Ja, som sagt har vi vært på Tromsø-tur i dag. Hadde egentlig tenkt på dette som en langhelg, men Siris pjuskhet, værmeldingen og en påtvunget nattevakt på sykehuset konverterte det hele til et dagsprosjekt. Det ble derfor tidlig start fra Harstad. Siri var utskremt som støtteapparat og virket egentlig greit fornøyd med det. Etter en uke inne i leiligheten med det som har fremstått som spanskesyken, ordinerte jeg med legemyndighet litt frisk luft. Siri tok seg av kjøringen mens jeg slumret. Følte meg ikke helt på topp. De som er inne i langrennssporten, eller som har vært det, vil legge merke til ritualet med å ramse opp unnskyldningene før start. Listen jeg laget i bilen liknet på denne:

Gode unnskyldninger: —
Dårlig unnskyldninger: Jobbet vakt natt til lørdag. Litt rusten i halsen etter den siste uken i leilighet med Siri.
Syltynne unskyldninger: Trent litt dårlig i det siste. Ganske slitte sko.

Kjøreturen gikk kjapt. Siri fylte som vanlig rollen som underholdningsansvarlig, og med P3 som bakgrunnslyd gjorde hennes stålkontroll på Nicki Minaj-tekster at vi begge smilte på vei inn i Tromsø.

Ting så i det hele tatt riktig bra ut. Temperaturen hadde steget til 7 grader, regnet var ikke lenger like kraftig og vinden gjorde at man enkelte ganger kunne se Tromsdalstinden der oppe, dekket av nattens snø. Vi parkerte og Siri tok raskt fatt på turen mot fjellet for å rekke å overlevere en saftflaske midtveis.

Ved startnummerutdelingen ble det klart at målgangen var flyttet flere hundre meter ned. Snø, vind og motbakkeløp er overraskende nok ikke noe nordlendinger driver med. Skuffet over at det ikke ble noe urløping på toppen, tasset jeg litt langs veien som oppvarming og plutselig var det tid for start.

0 km: Alle på starten stilte med den påbudte sekken, og feltet, riktig nok lite, virket unormalt sterkt. Startskuddet gikk og jammen gikk det unna! Feltet la seg raskt på linje og sprekker oppsto umiddelbart. Med den forkortete løypa (8,7 km, 700 høydemeter) våget jeg meg på et litt sprekere tempo enn planlagt, men måtte tidlig slippe en gruppe av gårde. Dannet min egen lille gjeng og hadde fortsatt troen på en grei dag.

2 km: Tetgruppa på 9 mann var fortsatt ikke lenger unna enn to-tre lyktestolper. Vi var nå bare to stk i min gruppe og avstanden bakover begynte å bli behagelig. Men hva var det med denne løypa? Hadde jeg meldt meg på et jævla gateløp? Asfaltunderlaget sneglet seg innover Tromsdalen og ikke gikk det oppover heller. Mengden Swix-tøy og den relative mangelen på kompresjonsstrømper og kombinasjonen t-skjorte+vanter, gjorde meg imidlertid trygg på at dette måtte være riktig konkurranse.

4 km: Omsider en oppoverbakke! Grus var det blitt også. Ble motivert av tetgruppa som nå var splittet i flere fraksjoner, der de bakerste nærmet seg. Selv var jeg blitt fraløpt av min tidligere medløper og kjente meg varm og ubekvem. Kom på at jeg hadde brutt den gyldne regel om at jeg har kledd på meg for mye om jeg ikke fryser før start. I samme øyeblikk startet pissregnet og varmen var plutselig ikke noe problem likevel.

5 km: Kroppen kjentes nå vissen. Kanskje var starten litt ivrig, men dette virket ikke som noen toppdag. Hvor ble det av Siri? Rakk å bli litt bekymret før hun sto der, godt innpakket, like over tregrensen. Bakkene truet nå med stadig tøffere helling og regnet marinerte gjørma på stien. Fikk saftflasken og skylte ned en desiliter før hosten avgjorde at resten av innholdet måtte bli igjen. Smakte godt med litt skikkelig god, gammeldags husholdningssaft. Har nemlig på permanent basis gått over til sukkerfri saft, grunnet stort væskeinntak og vektproblemer.

6-7 km: Passerte et par stykker fra den gamle tetgruppa og la meg i ryggen på en tredje. Det skjer bare unntaksvis at jeg blir tatt igjen senere enn 2 km i et løp. Hadde fortsatt tro på å opprettholde den statistikken. Men gratis ville det ikke bli. Beina jamret nå og stivheten stakk slik som bare dem som har opplevd det kan se for seg. Pipelydene fra brystet ga et pusterom fra smerten ved å dreie tankene inn på de siste dagers astmadebatt i langrennsmiljøet. Astma er heldigvis noe jeg aldri har tenkt å bekymre meg for.

8-8,7km: Bakken var nå på det bratteste. Føltes like greit at  løypa ikke skulle til toppen i dag. Så mål der oppe, så vidt under skydekket. Ryggen foran meg gled noen meter fra og jeg kjempet for å holde takten oppe. Spurten var av det mindre spurtete slaget, og løperen foran meg følte seg nok aldri virkelig truet. Krysset målinjen godt bak teten, på en niendeplass.

tromsdalstind opp

Her var det i grunnen ingen grunn til å bli. Vått var det og kaldt var det. Skiftet raskt på meg en ulltrøye og en vindjakke og ga meg i kast med turen nedover.

Det var liten tvil om at lårene hadde gjort sitt, men stilen bedret seg gradvis med antall minutter etter målgang. Traff en gammel skitrener nede i bakken. «Hvordan er formen?» (joda, sånn passe), «blir det noen renn i år, da? (nje, tror ikke det, men liker jo å holde litt på), osv. Trykket på litt tilbake ut dalen, ikke så mye som straff for et svakt løp, som for at Siri ikke skulle trenge å vente så lenge. Tok henne igjen i det vi nådde parkeringsplassen og ble med det førstemann i min egen, høyst uoffisielle konkurranse om å komme først ned. Siri som nå hadde gått gode 10 km og samlet flerfoldige pokémons, var ganske sliten. Vi fistbumpa og satte oss i bilen for å kjøre hjem.

Oppsummert var det en trå dag på løp. Beina bør være bedre enn dette, men det blir de sikkert til neste gang. Må vel også innse at man får som man fortjener. «Vil man prestere som en toppidrettutøver, må man trene som en toppidrettutøver,» som Siri sier. Så nå har jeg sagt opp jobben.

Hallén

Previous Post Next Post

34 Comments

  • Susanne L

    10 km pokémontur med spanskesyken høres ut som en temmelig bra treningsuke.

    28. august 2016 at 22:16 Reply
    • Siri

      Ja, det tok på. Fikk kabuto og dratini, da!

      28. august 2016 at 22:47 Reply
  • Caroline

    Elsker dette!

    28. august 2016 at 22:28 Reply
  • Den irriterende kommentaren

    Å gå-går-gikk-har gått?

    28. august 2016 at 22:33 Reply
    • Siri

      Å suge-suger-sugde-har sugd, hilsen meg, et menneske som aldri har gjort en feil i hele mitt liv og som ikke skjønner at jeg ødelegger for alle når jeg oppfører meg sånn som dette ?

      (Jeg er ekstra gretten på deg fordi dette er et innlegg fra noen jeg liker og som jeg måtte jobbe hardt med å overtale til å blogge. Du dreit altså ut både deg og meg med dette makkverket av en trolling.)

      28. august 2016 at 22:44 Reply
      • Den irriterende kommentaren legger seg flat

        Oi. Her er det bare å legge seg flat som en pannekake. Det var på ingen måte meningen å tråkke noen på tærne (det burde jeg sevlsagt tenkt på før jeg trykka enter, enig der. Men visste heller ikke at dette var et sårt tema).

        I samme slengen må jeg få sagt at jeg faktisk digger dette innlegget og bloggen. Både du og din bedre halvdel har en ekstremt fengende måte å skrive på. Dette gjør at jeg allerede nå gruer meg til 2017 når blogge-hver-dag-prosjektet muligens er over. Igjen, sorry.

        30. august 2016 at 10:39 Reply
        • Siri

          Takk for unnskyldningen, du er tilgitt!

          30. august 2016 at 20:23 Reply
    • M

      åh serr hvis du vet at den er så irriterende så hvorfor gidder du

      29. august 2016 at 09:54 Reply
      • Siri

        ikke saaaant

        29. august 2016 at 18:04 Reply
  • Smågodtmafiaen

    Med de syltynne unnskyldningene der hadde jeg lett blitt hjemme og spist smågodt..

    28. august 2016 at 22:36 Reply
    • Siri

      Heeeelt enig.

      28. august 2016 at 22:49 Reply
  • Karina Dale

    Trur Hallén bør prøve med litt astmamedisin neste gong?

    Neida!! Takk for løpsreferat da, dette var awesome!

    29. august 2016 at 07:25 Reply
    • Siri

      Haha, det tuller vi med hele tiden!

      Bare hyggelig, det var fordi du spurte han gjorde det! Da kunne jeg si sånn: «Se her, folket krever det!»

      29. august 2016 at 18:05 Reply
  • M

    fantastisk vikarblogger!

    29. august 2016 at 09:07 Reply
    • Stian

      Takk✌

      30. august 2016 at 20:28 Reply
  • Ida F

    Jeg syns Hallén er flink både til å blogge og å løpe, ass.

    29. august 2016 at 09:35 Reply
    • Stian

      Sånn generelt mest fornøyd med løpingen, men setter pris på rosen!

      30. august 2016 at 20:29 Reply
  • Trine

    Dette var litt morsomt, men å gjeste-skrive løpsreferat på sirivil.com er som å hoppe etter Wirkola.
    Litt overrasket over at Hallén ikke traff noen dyr? Siri treffer alltid dyr på løp? Er vi ikke i Nord-Norge? Hæ? HÆ?

    29. august 2016 at 09:36 Reply
    • Karina Dale

      Haha true story!!

      29. august 2016 at 20:42 Reply
    • Stian

      Haha, Siri mener jeg tramper for hardt. Synes selv jeg ser fanske mange.

      30. august 2016 at 20:31 Reply
  • Malin

    Så gøy å lese! Bra jobba, med både løp og løpsreferat Doktor H!

    29. august 2016 at 10:23 Reply
    • Stian

      Dere er en snill gjeng!

      30. august 2016 at 20:31 Reply
  • Hege

    Nydelig gjesteopptreden, håper på flere Løpedamelivspartnerinnlegg! Av ren nysgjerrighet, hva er en god ikke-opptimalt-utgangspunkt-unnskylding når nattevakt, utfordret immunsystem og slitte sko ikke er? For undertegnede hadde dektakelse høyst sannsynlig vært uaktuelt ut i fra de beskrevne vær- og føreforhold. Jeg ville samtidig forventet honør og annerkjennelse for denne kloke avgjørelsen.

    Håper friskluftbehandlingen hadde kurerende effekt, og at kommende uke blir fylt med tjåkktjåkktjåkk, rosa vepsebol og smilehullgenererende kommentarfelt.

    Oslove, h

    29. august 2016 at 10:38 Reply
    • Stian

      Godt spørsmål, der er nok ikke så mange. Men klart om man er syk på ordentlig. Tror det er viktig å huske på at ting aldri blir perfekt, det er alltid unnskyldninger.

      30. august 2016 at 20:41 Reply
  • Lise-Marie

    Haha, dette var ekstremt mye bedre lesing enn å høre på foreleser som snakker om vitenskapsteori. TAKK Dr. H!

    29. august 2016 at 11:24 Reply
    • Stian

      Gøy at dere likte det!

      30. august 2016 at 20:42 Reply
  • Laila

    Jeg har lurt veldig på det der med t-skjorte og vanter. For meg kommer vanter til slutt på lista over klær jeg kanskje tar på meg når jeg skal løpe. Etter jakke og lue. Og det er alltid vantene jeg tar av først om jeg blir for varm. Jeg har lurt på om det er litt det samme som pulsvarmere og gamle damer, men er usikker.

    29. august 2016 at 14:44 Reply
    • Stian

      Enig! Langdistanseløpere har noen rare vaner.

      30. august 2016 at 20:43 Reply
  • Karoline

    Er det bare jeg som ikke takler å løpe med vanter? Det blir jo så sinnsykt varmt og klamt i hendene? Finnes det en støttegruppe for sånne som meg? Er jeg Snåsamannens arving? Uansett; Dette var gjesteinnlegg av ypperste kvalitet! Syns ikke du skal tvile på skrivestyrken Dr. H.,- dette var underholdende fra start til slutt.

    Og tips til Syke-Siri; Putt ingefær i teen #Mirakelkur

    29. august 2016 at 16:39 Reply
    • Stian

      Jeg har også varme hender. Eller varm kropp generelt, egentlig. Takk for skryt!

      30. august 2016 at 20:45 Reply
  • Chassi

    Ha ha. Dritbra. :)

    30. august 2016 at 11:11 Reply
  • G

    Gjenkjenner ikke påstanden om at du ikke skriver bra, dette er jo herlig lesning! Tror ikke det er dumt å åpne for gjesteblogging litt oftere, jeg.

    30. august 2016 at 12:09 Reply
  • Karianne

    Dette er det beste jeg har lest på Internett i dag. Go Doktor H!

    30. august 2016 at 13:34 Reply
    • Stian

      Haha, takk!

      30. august 2016 at 20:45 Reply

    Leave a Reply