Løp: Harstadkarusellen 10 km

4. mai 2016

20160503_200300

Jeg har aldri helt fått dreisen på 10-kilometerdistansen. Selv ikke da jeg løp under 40 minutter, syntes jeg jeg fikk det til noe særlig. Det er på en måte for langt til at man kan bombe på fra start, men for kort til at man holde igjen noe særlig. Derfor er det ekstra gøy når jeg en gang iblant får det til, og det gjorde jeg i går, selv om jeg løp noen minutter treigere enn jeg til vanlig har gjort før.

På en sånn distanse er det litt vanskelig å la være å tenke på gamle tider, men det klarte jeg underveis. Faktisk var det befriende å se klokka nærme seg 23 minutter i det jeg passerte 5 kilometer uten å bli skuffa og litt lei meg av det. Jeg tenkte bare: Ok! Let’s go! Men la oss spole litt tilbake.

20160503_200432

Jeg hadde bestemt meg før start at det var om å gjøre å holde på den gode følelsen fra forrige uke. For å få til det, var det som vanlig bare én ting som gjaldt: å åpne fornuftig. Det betaler seg å tåle å bli løpt forbi i starten. Alltid. Faktisk har jeg tenkt å holde på den følelsen resten av livet, hvis jeg kan. Likevel var jeg litt bekymret for at jeg skulle bli stressa over at det var en kontrollmålt 10 kilometer, og at jeg skulle begynne å se på klokka og tenke på gamle bragder og kilometertider.

Løpsreferat

Start
Stilte meg opp, småpratet litt om det heeerlige været. Starten kom som vanlig brått på, men jeg klarte å la være å bli jazza opp for mye av alle andres tempo i starten. Fant meg en ledig trasé til venstre, holdt meg til den til folk hadde fått rast fra seg.
1-3 km
Ble løpt forbi av en haug menn og kvinner. Lurte på om det gikk litt sakte med meg, men bestemte meg for å vente til 5 kilometer med å eventuelt sette opp farta. Begynte også å bli litt bekymret for mitt eget konkurranseinstinkt. Tenkte mer: Wow, du løper fort!, enn: Hehehe, du løper fort , ja!, som er det jeg pleier å tenke når jeg blir passert i begynnelsen av løp. Klarte ikke helt å nyte den deilige utsikten over fjorden, men nøt å løpe i t-skjorte og solskinn. Noen hadde gjødsla jordet sitt. God vårstemning.
3-5 km
Tenkte på de raske skoene mine, på å flyte med asfalten, ikke mot. Var vanskelig. Stegene var mer klamp-klamp-klamp enn tjokk-tjokk-tjokk, men klamping går også framover. Skjønte at det ville bli nok jobb å holde samme tempo inn. Vendte ved 5 km på ca 22:30, tenkte ikke noe videre over det. Syntes det var litt i overkant å skulle løpe 5 kilometer til, men hadde fortsatt krefter å ta av.

5-7 km
Begynte å bli i overkant sliten i beina, snøyt meg uten å treffe noen. Tenkte på halvmaraton. På dette tidspunktet i halvmaratonet er jeg nødt til å være freshere, og dette løpet er et godt skritt mot det. Ga meg selv lov til å vurdere farten igjen ved 7,5 km.

7-9 km
I en liten nedoverbakke merket jeg hvor stinn jeg var i lårene. «Kjæm vi under fæmti?» spurte en mann i basketshorts idet jeg passerte. Jeg så på klokka for andre og siste gang, og kunne svare: «Jepp! Med god margin!» Ble selv lettet av det, og tenkte at da var det bare å cruise inn. Saklig. På dette tidspunktet hadde jeg for lengst løpt fra alle muligheter for cruising. Kunne nesten høre anklene knirke og knærne knekke, leggene visste jeg ikke hvor var, lårene visste jeg altfor godt hvor befant seg. Rett før 9-kilometersmerket løp jeg forbi to karer som lente seg på en sykkel. «Heeeiijaa!! sa de. Jeg prøvde å smile, men det ble en slimete grimase. Og så, i det jeg hadde løpt forbi, sa den ene til den andre: «Flott steg på ho.» Jeg holdt på å begynne å grine av takknemlighet. Tror ikke jeg gjorde det, men er ikke helt sikker, der og da hadde jeg det såpass ubehgalig.

9-10 km
Den siste kilometeren var tre kilometer. Vurderte å bare begynne å gå fire ganger (jeg telte). Husker ikke noe særlig mer enn at jeg hadde overleppa i en sånn rar krøll fordi jeg hadde glemt hvordan man har et ansikt. Beina holdt på å brenne opp, hoftene slang, ryggen føltes som en sånn grønn slimgreie man fikk i Donald.

Mål
45:15. 4:32 min/km. Godt innafor alt man kunne forvente. Glemte å klappe meg selv på skuldra, men hadde fortjent det. Her er meg ett sekund etter målgang:

13124625_597096043789782_1575041757697533432_n

10k stornesDet jeg er aller mest fornøyd med, er at jeg klarte å løpe så jevnt. At selv om jeg trodde jeg hadde kollapset helt på de siste kilometerne, så holdt jeg farta fint. Det er en god egenskap å ha. Jeg er også godt fornøyd med tiden. Det er der jeg er nå. Og jeg er ikke tøffere enn at jeg er godt fornøyd med å ikke ha begynt å gå på slutten.

Jeg registrerer også at det var beina som var jævligst i går, ikke pusten. Altså, jeg var megasliten i pusten, også, det er ikke det, men beina trenger mer av den typen løping for å være klar for halvmaraton. Kjekt å vite.

20160503_200249

Hallén vant igjen og jeg fikk Pepsi Max, jordbær og vårruller.

Her er resultatene
Her er Strava

Siri

 

Previous Post Next Post

18 Comments

  • Laila

    Gratulerer med andreplassen!

    Jeg ligger sånn ca et halvt år etter deg i skadeforløp. Løpegleden din inspirerer. Til høsten håper jeg at det er min tur.

    4. mai 2016 at 10:51 Reply
    • Siri

      Det er det.

      5. mai 2016 at 20:12 Reply
  • Ane

    Hurra, hurra!

    4. mai 2016 at 11:20 Reply
  • I

    Løpeteknikkomplimenter! Det beste man kan få. Ingen restitusjonsis?

    4. mai 2016 at 11:30 Reply
    • Siri

      Nei, men fikk to i dag, da!

      5. mai 2016 at 20:13 Reply
  • Chassi

    He he he. Beste løpsrapporten.

    4. mai 2016 at 12:38 Reply
    • Siri

      Taaaakk! Det var veldig gøy.

      5. mai 2016 at 20:13 Reply
  • Caroline

    ELSKER DISSE REFERATENE!!! Jeg har forresten vokst opp på Bergseng :)

    4. mai 2016 at 16:47 Reply
    • Siri

      Herregud, det er jo driiiiitfint der! Og så fint og flatt å løpe også!

      5. mai 2016 at 20:14 Reply
  • victoria

    bedre enn ingenting! herrejemini, du er min løpepepsimaxhelt!

    4. mai 2016 at 17:42 Reply
    • Siri

      Wow, takk, Victoria!

      5. mai 2016 at 20:14 Reply
  • Karine

    Gratulerer fra Grefsen stasjon?

    5. mai 2016 at 00:13 Reply
    • Siri

      Litt misunnelig på at du er på Grefsen stasjon.

      5. mai 2016 at 20:14 Reply
  • Ingalill

    Jøsses!! (og for å svare på spørsmålet ditt fra et annet innlegg, nei lårene er ikke helt bra av asfaltpsyken, fungerer bare på mølle -). Imponert over at du klarer å ta deg så ut, fniser fremdeles av den donaldgeleryggen. Kjente følelser, spesielt med det at det er beina som er problemet og ikke kondisjonen, hos meg beror det på ikke-eksisterende styrketrening, uten at det hjelper det spøtt å vite det.
    , og siden du fikk slik fint løpestilkompliment, skal du få et av meg også
    – du så skikkelig sliten ut på det bildet – !!
    = job well done!

    5. mai 2016 at 09:52 Reply
    • Siri

      Takk, Ingalill! Mine bein er også helt på kjøret, ass. Håper det gir seg snart, har jo et halvmaraton å trene til.

      5. mai 2016 at 20:16 Reply
  • Lise-Marie

    Gratulerer til begge to. Men egentlig mest til deg da! Så gøy å lese løpereferat OG at du selv er så fornøyd etterpå.

    5. mai 2016 at 12:22 Reply
    • Siri

      Jeg er såååå fornøyd! Elsker å løpe løp nå!

      5. mai 2016 at 20:16 Reply

    Leave a Reply