Meny Lukk

Løp: Harstadkarusellen 12 km (Kilhusåsen rundt)

Det er fem grader, regn og vind i Harstad. Dessverre har jeg ennå ikke klart å bli en sånn person som feiger ut på grunn av vær eller vind, så jeg tuslet pliktoppfyllende bort til startstreken da det var et par minutter igjen. «Reine finværet sammenlignet med i fjor! Da var det orkan og syndeflod!» sa mannen i høyttaleren, og jeg lagde store øyne til han ved siden av meg. Han likte det, for vi har tullet med søringers forhold til været før.

Kilhusåsen rundt er drøyt 12 kilometer og ganske kupert. Mye asfalt, tre-fire kilometer på grus. Jeg hadde sjekket tidene fra i fjor og sett at min raske løpevenn løp på 51 minutter, så da tenkte jeg at 56-57 minutter burde være innafor for meg. Ikke at jeg hadde noen planer om å se på klokka underveis, det har jeg tydeligvis sluttet helt med. Like greit.

13226842_600437096789010_5675044855367793335_n (1)

Dette bildet er det Bedriftsidretten i Troms og Finnmark som har tatt, og det er fra et annet løp. Jeg glemte rett og slett å ta bilder. Veldig lite bloggete av meg, beklager det.

Løpsreferat

0-3 km
Det var helt tydelig at folk var forberedt på en lengre distanse enn vanlig, for det gikk ganske rolig i starten. Selv damene som pleier å ligge godt foran meg i begynnelsen, valgte å kule tempoet kraftig. Jeg ble litt foruroliget av det. Det er jo bare 12 kilometer, tenkte jeg og løp forbi. Etter omtrent 2,5 kilometer var jeg midt i en bakke da noen i gruppa bak meg ropte at vi hadde løpt feil. Jeg stoppet, snudde og rakk å ta et par skritt nedover i bakken før roperen ombestemte seg, og sa at vi skulle fortsette som før. LOL, tenkte jeg. At jeg tenkte lol tror jeg sier noe om hvor tidlig i løpet vi var, i tillegg til hvor jeg er sånn mentalt når det kommer til løpinga om dagen. Ingenting er så veldig viktig, selv om det er gøy.

3-5 km
Dette funderte jeg på mens jeg listet meg oppover en slak, men veldig lang bakke. Jeg løp, altså, men holdt et fornuftig tempo med tanke på at vi ikke var halvveis en gang. Prøvde å snike meg mellom motvinden og regnet. Fungerte merkelig nok ganske dårlig. Det hjalp heller ikke at det lå to menn rett bak meg og prøvde å bruke meg som vindskydd, men sånt må man regne med. Jeg er jo ikke et supert vindskydd, sånn arealmessig, så det er jo ikke en optimal arbeidsfordeling, om du spør meg. Paretooptimalt, kanskje. Nei, nå må du konse litt. Vurderte å spørre om de ikke skulle hjelpe litt til, men så kom jeg på at jeg jo er så avslappet når det kommer til løpinga om dagen.

5-7 km
Mennene løp etter hvert forbi, og jeg prøvde å mønstre litt faenskap til å legge meg i ryggen. Skjønte fort at det ikke kom til å holde så lenge, og forsonet meg med sololøpinga mi. Løypa flatet ut og svingte inn på en grusvei, og det betydde at vi var over halvveis. Så godt kjent er jeg her nå. Jeg var litt kald, uten at det var noe problem, og skjønte at jeg snart måtte sette opp farta litt hvis jeg skulle kunne påstå at jeg hadde løpt så fort jeg kunne. Dette er ganske gøy, tenkte jeg, mens jeg fløt bortover grusveien.

7-10 km
Nå må du nesten løpe litt fortere, for straks kommer nedoverbakken og så er det bare en kilometer eller to til mål, frøken. Herregud, ikke kall deg selv frøken! Hva har sivilstatusen din med dette å gjøre?! Neineinei, greit. Ok, bitch, nå må du sette opp farta! Herregud, dette blir jo bare verre og verre. Greeeeit, mer løping, mindre tenking. Nedoverbakken kom litt fortere enn planlagt. Vi snakker en skikkelig nedoverbakke. Bratt og lang. Typisk lokkebakke som lurer deg til å løpe fortere enn du burde, og så har du plutselig verdens verste lår et par hundre meter etter at bakken er slutt. Jeg prøvde å løpe fort og bestemt, uten å flippe helt. Ble ikke tatt igjen av noen, så det var jo et godt tegn. Smalt godt i beina, da. Det gjorde det. Klarte ikke bestemme meg for om jeg skulle satse på å ta ferista i bunnen av bakken i ett hopp, eller om jeg trengte et støtteskritt midt på rillene. Endte med et par interessante dansesteg som forblir mellom meg og hestene som så på.

10-12 km
Løp litt fortere. Begynte å bli skikkelig sliten. Merka det godt i beina. Konsentrerte meg om skoene til en fyr 30 meter foran meg. Tenkte faaaakk da jeg så den siste kneika opp til mål. Det gikk likevel på et vis. Overraskende ofte går det likevel.

Mål
53:33. 4:33 min/km, sa klokka. Woop! sa jeg, da jeg var ferdig med å holde meg på knærne og Hallén hadde tørket vekk slimet rundt munnen min.

Kilhusåsen rundt

Det er jo vanskelig å sammenligne kilometertider når det går så mye opp og ned som det gjorde i går. Jeg løp enda et jevnt og smart løp, synes jeg. Har blitt ganske trygg på jevne løp nå, og 4:33 min/km i 12 km hadde vært bra selv om det ikke var noen høydeforskjell underveis. En skikkelig suksess, med andre ord.

Strava
Resultater

Jeg fikk: vårruller, potetgull, is og en superrelevant økt før halvmaraton.

Siri