Løp: Harstadkarusellen 8,2 km

Harstadkarusellen 28. august

Ja, hei! Jeg har løpt karuselløp igjen.

Karuselløp er veldig gøy. Ikke noe mas, bare folk som vil løpe seg en tur på mandagskvelden. I går løp vi 8,2 km i en litt kupert løype på asfalt og grus, rundt et vann. Synes det er deilig å løpe rundt vann. Det gir på en måte mening, også går det an å holde en viss oversikt over hvor langt det er igjen.

Løpsreferat: Møkkelandsvannet rundt

Start
Varmet opp, vurderte som vanlig å bare dra hjem igjen, men gjorde som vanlig ikke det.

0-3 km
Av en eller annen grunn kom jeg meg sånn passe langt fram i startfeltet, og slapp den vanlige slalomløpinga i begynnelsen. Det var jo deilig, men da endte jeg også opp med å bli liggende i en liten gruppe som ble trukket av en rosa hestehale, og det skal ikke mer til for at konkurranseinstinktet mitt bare: HELLO! Det var litt stressende, for konkurranseinstinktet er for min del den største trusselen mot en fornuftig åpning.

Den rosa hestehalen (som egentlig var dame med vanlig hestehale og rosa t-skjorte) dro akkurat litt fortere enn om jeg skulle bestemt farta selv. Faktisk vurderte jeg hele den første kilometeren om jeg bare skulle la gruppa stikke av gårde, men så tenkte jeg at jeg jo på et eller annet tidspunkt må tørre å åpne litt hardere enn vanlig. Det har jeg jo bare godt av. Om jeg skulle ende med å gå på en smell i et karuselløp, så hadde det verken vært første eller siste gang.

De første kilometerne gikk på asfalt, og hadde omtrent 30 m stigning til sammen. Det er iallfall ikke noe jeg legger merke til mens jeg løper. Så ikke på klokka, men de gikk på 4:23, 4:27 og 4:27. Jeg konsentrerte meg om å løpe så lett som mulig, og å unngå å ta de lange, tunge stegene jeg noen ganger får når jeg blir stressa og sliten. Det føltes bra, og jeg tenkte at om jeg hadde litt flaks, så kunne jeg holde dette trøøøkket helt inn.

3-6 km
Vi tok av fra asfalten og løp ned en bratt grusvei. Noen ganger har jeg blitt overrasket over hvor mør man blir i beina av å gi på for mye i nedoverbakker, så jeg holdt igjen bittelitt. Likevel var dette den første gangen i løpet der jeg følte at jeg ikke lå og halset etter gruppa, men holdt følge uten for mye innsats. Prøvde å være like smart da veien knakk oppover i en skikkelig kneik, men det var selvfølgelig vanskelig. Kilometertid: 4:43.

Grusveien var deilig å løpe på, men mye mer kupert enn asfalten. Jeg liker det, da er det mer action. Man må hele tiden forholde seg til nye utfordringer, veit du. Går det opp eller går det ned? Høyresving eller venstresving? Ok, det var vel egentlig alle utfordringene.

Nå vurderte jeg for første gang om jeg skulle hjelpe til med å dra gruppa, for det synes jeg av prinsipp at man skal om man har krefter til det. Samtidig hadde jeg på ingen måte tenkt å sette inn spurten ennå, så jeg ble bare liggende på skulderen til den rosa hestehalen og presse på en litt creepy måte. (Hvis du leser dette, så var det virkelig ikke meningen å være creepy, du løp bare for fort for meg.) Dermed gikk farta litt opp, og det var ikke meningen. Jeg ville bare hjelpe til, ikke sprenge oss. Kilometertid: 4:23.

Mot slutten av den sjette kilometeren kjente jeg meg igjen, da kom vi inn i den aller siste ordentlige motbakken, som kom til å gå rett over i et lite monster av en utforbakke. Dermed tenkte jeg at det var på tide å sette inn det siste giret. I nedoverbakken kan man jo hvile seg litt. Er det den vanligste løgnen løpere forteller seg selv? Kanskje.

Samtidig begynte resten av gruppa å sakke litt av da løp inn i bakken, så det jeg hadde tenkt på som å gjøre min del av drajobben, endte i steden med at jeg løp fra dem. Det er jo litt av en douche move, spør du meg, men jaja. Konkurranseinstinktet mitt bare: Nå snakker vi! Og hjernen min bare: Å, herregud, dette blir slitsomt. Nå må du jo spurte hele veien inn, aaaah, du kan jo bare ikke bli tatt igjen av dem igjen nå, ikke sant. Jeeeez. Kilometertid: 4:41.

6-8,2 km
Siden jeg hadde vært så dum å øke farten, måtte jeg jo bare fortsette innsatsen med litt dødsing nedover den lange utforbakken. Fra bunnen av bakken var løypa tilnærmet flat inn til mål, så jeg prøvde å tenke at det bare var å la beina gå og håpe på det beste. Kilometertid: 3:47.

Men det er slitsomt å løpe flatt når man må løpe fort. Ja, det må du bare sitere meg på. For nå sto det om livet, ikke sant, det visste konkurranseinstinktet mitt veldig godt. Dessuten var jeg alene. Jeg turte ikke å se meg tilbake, for jeg tenkte på det Torgeir Bjørn alltid sier: «Nei, ikke se deg tilbake, da er det kjørt! Fokuser framover!» Gubbene foran meg var utenfor rekkevidde, men jeg konsentrerte meg likevel om ryggen til den svakeste i flokken. Det hender jo de får akutt gubbelegg eller noe.

Uansett! Nå var jeg godt utpå flata, og det var rett og slett smertefullt. Prøvde hardt å skvise ut de siste kreftene, å tjåkk-tjåkk-tjåkke bortover. Lagde mentale checkpoints til meg selv underveis, bort til svingen, bort til høyballene, opp den bittelille bakken, bort til bilen, til mål, og jobbet hardt med både hodet og beina. Kilometertid: 4:09.

Og så kom jeg til mål. Heldigvis. Var beinsliten, måtte til og med sette meg ned på bakken.

Tid: 35:52
Snittfart: 4:22 min/km
Resultater
Strava

Her er pulskurven min for løpet:

Maks for økta var 200 og gjennomsnittet var 195. Makspulsen min er ikke så mange slagene over 200, så det var en rimelig tøff løpetur, kan vi si.

Jeg er kjempefornøyd. Fin disponering, og det var gøy å prøve noe annet enn kuli åpning, selv om jeg er usikker på om det blir en tradisjon å være redd for overdreven start etter bare to kilometer. Uansett har jeg veldig godt av å hilse på konkurranseinstinktet mitt og å være utenfor komfortsona mi på ekte. Sånt skal jo gjøre ganske vondt.

Siri,
elsker karusell

17 kommentarer

  1. Ble så glad for referat! Jeg hadde allerede studert Stravadetaljene, og var spent på å høre hvordan du hadde det med den snittpulsen. Superbra! Tror åpninga var perfekt, jeg, virker jo som du fikk tynt deg bra uten å være helt hodeløs. Så jevn pulskurve og høy snittpuls er i mitt hode lik godt disponert. Grattis!

  2. Gratulerer med bra løp! Og med seier! De beste løpene er de hvor man etterpå føler at man disponerte riktig og det ble så bra som det kunne bli den dagen. Digger det de (få) gangene det skjer.. :)

  3. Gøy referat, gøy løp! Elsker alle løp som ikke teller, og man får godfølelsen likevel. Definisjonen på vinn-vinn, spør du meg. Veldig bra jobbet med hodet! Bort til svingen! Over feristen! Rundt bæsjen!

    1. Takk, G! Det tok ganske mye mental energi, men føltes veldig bra å få til! (Vil for øvrig helst ikke ha bæsj på Adiosene mine.)

  4. Hva i all verden er et karuselløp?

    Hilsen en som trodde tredemølle het 3D-mølle (og var en slags VR-maskin/hinderløype hvor en løp og hoppet innimellom rullende hjul på en skjerm) frem til kanskje andreklasse på videregående.

    1. Jo, nå skal du høre. Karuselløp er en serie med løp som går regelmessig, for eksempel hver tirsdag eller den første torsdagen i hver måned. Harstadkarusellen har forskjellige distanser hver mandag gjennom sommerhalvåret, mens Sognsvann rundt går på det samme stedet hver onsdag. Ga det mening?

      Synes egentlig 3D-mølle høres mye morsommere ut enn tredemølle! Kunne gjerne løpt på en sånn du beskriver her!

  5. Så bra jobba! Imponerende, blir inspirert til å kanskje pushe meg selv litt (men bare kanskje) i Sognsvann medsols. Du nevnte ikke den viktige detaljen om at du vant som en kommenterte her da. Gøy!! :)

  6. 1: Løpsreferat = det beste med denne bloggen (og det seier litt!!!!!!!!!)
    2. Du vann! Hurra!
    3. Fins det noko betre enn å begynne hardt og holde heilt inn? I think not.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.