Løp: Midnight Sun Halvmaraton

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kortversjon: Jeg løp på 1:37:39 og var med det godt innenfor målet om løpe under 1:40. Viktigere enn det, er at foten min klarte seg fint og at jeg kan avslutte det jeg har tenkt på som en opptreningsperiode etter skaden.

Langversjon: Oh my god, you guys.

Ok. Det var seks grader og regn i Tromsø i går kveld. Bra for sånne som meg, tenkte jeg.  Vet ikke helt hva jeg mente med det. Hallén løp 10-kilometeren litt tidligere på kvelden på 34:39, så forholdene kunne ikke være gærne. Følte likevel at jeg overdrev litt da jeg bestemte meg for å løpe i shorts. Kompenserte med strømper og lang trøye.

Jeg var ikke noe særlig nervøs i forkant av løpet. Det er ikke alltid positivt, iblant blir jeg rett og slett for likegyldig, men denne gangen var det fint. Jeg gledet meg bare. Var veldig klar for å løpe et ordentlig løp igjen. Til å føle meg litt med, til å være en mosjonist i sitt rette element.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Løpsreferat

På start
Ok, nå er det viktig at jeg husker på å ta det helt kuli i starten. Sjekk at det går fort nok på 5 km, og så er det bare å cruise inn. Hoppet litt opp og ned for å holde varmen, klarte ikke helt å le av speakerens vits om at midnattssola jo faktisk befant seg et sted bak skyene.

0-5 km
Løypa var lett i starten, litt nedoverbakker og ellers flatt og fint. Fikk ingen albuer i sidene eller hæler i knærne det første stykket, så jeg fløyt lett nedover gatene i Tromsø. Kanskje litt for lett, tenkte jeg, men beina var fine etter noen rolige dager, og jeg syntes kilometerne passerte fort. Følte meg rett og slett ganske yr over å løpe et ordentlig, stort løp igjen. Hoppet over den første drikkestasjonen, noe jeg sjelden gjør på halvmaraton, og angret på det. Passerte 5 km på rett over 22 minutter, og hadde med det halvannet minutt til gode på den tiden jeg måtte ha der om jeg skulle løpe et helt jevnt løp på 1:40. Litt i hardeste laget, med andre ord. Spist er spist, tenkte jeg. Dessuten skulle vi jo løpe den samme løypa tilbake, så med lett start kom det til å bli en litt tyngre avslutning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

5-10 km
Fikk meg en slurk sportsdrikke på en drikkestasjon. Sa tusen takk og kastet koppen i søppelkassa. Det var første og siste gang jeg drakk i løpet. Det blåste motvind og jeg bestemte meg for å finne meg en rygg. Vanligvis blir det alltid jeg som ligger først, så som et slags kompromiss fant jeg meg en rygg som gikk litt for fort. Det var jo meningsløst at jeg i et forsøk på å spare krefter, brukte for mye krefter. På dette tidspunktet i løpet var jeg klar nok i hodet til å tenke at det gikk for fort, samtidig som jeg ikke var klar nok i hodet til å senke farta. Man veit jo aldri hvis man ikke prøver, tenkte jeg på helt ukarakteristisk offensivt vis. Jeg hadde også en ganske krass indre debatt om hvorvidt jeg kunne få bestått på målet om et fornuftig løpsopplegg hvis jeg sprakk på grunn av klenging. Med klenging mener jeg desperat henging. Jeg bestemte meg for at jeg skulle få plusspoeng for å være i det offensive hjørnet, slo ned tempoet i et par sekunder og la meg bak neste passende rygg. Et slags kompromiss, der altså.

10-15 km
Hadde ikke sett på klokka siden 5 km, og bestemte meg for å la være å gjøre det før jeg nærmet meg slutten. Begynte å merke at det gikk for fort, men tenkte at man får smake steken om man vil være med på leken, at man må ta ansvar for egne handlinger osv. Helt ytterst ved flyplassen var det noen fra internett som heide på meg (de kalte meg Sirivil, det er det bare internettfolk som gjør), og det var veldig hyggelig gjort! Tusen takk! Fikk tøffet meg i hundre meter for å se lett og sterk ut. Ble litt forstyrret av en svartkledd fyr som ikke klarte å bestemme seg for om han ville ligge bak, ved siden eller foran meg, men skjerpet meg. Bare bruk krefter på det tullet der, du. Jeg har andre ting å konsentrere meg om. Som for eksempel å komme til mål. Ved 15 km sto Hallén, og det liker jeg alltid. Da må jeg tøffe meg litt og være litt ekstra lett i steget, for jeg vet det blir tatt bilder. Det brøt opp monotonien litt, men jeg merket at noe kom sigende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

15-17 km
Det som kom sigende var smellen. Ikke med stor s, det var ikke noe dramatisk over det. Jeg hadde løpt for fort for tidlig i løpet, og nå måtte jeg betale. Det gikk litt saktere. Ikke mye, men litt, og jeg måtte kjempe skikkelig med meg selv. Når jeg forestiller meg andres indre kamper, ser jeg for meg at de bryter med seg selv. De står i fastlåst stilling og rikker seg selv centimeter for centimeter. Hos meg er det mer kloring og skriking og lugging og sånn. Inni meg, da, ikke sant. Én side bare: Nå skal vi til mål, samma hva du sier. Og den andre siden angriper med tenner og klør og skriker: Neeeei! Dritt! Hater løping! Jævlig teit å melde seg på dette! Du liker ikke å løpe en gang! Og så blir den delen av meg som vil til mål, stående og beskytte seg selv med armene, ikke sant. Det hele er veldig dramatisk, og jeg vet aldri helt hvem som vinner, det ender ofte bare med at de bruker så lang tid at jeg til slutt kommer meg til mål. Så da har vel en av dem vunnet likevel. Uansett var det ved 17 km et forferdelig leven inni hodet mitt. I tillegg til i lårene, leggene og lungene, selvfølgelig.

17-18 km
Det hele begynte å bli veldig smertefullt, og jeg klarte så vidt å sette pris på at det ikke gjorde vondt i foten. Ved omtrent 17,5 km fikk jeg et slags varmesjokk. Ikke sånn at jeg var for varm etter å ha løpt lenge, mer sånn at jeg plutselig ble ekstremt varm i hele kroppen og trodde hodet skulle lette fra skuldrene og at jeg kom til å besvime i armene til en av de stakkars maratonløperne som hadde det tusen ganger verre enn meg. Så jeg prøvde å lufte litt. Og nå må jeg bare beklage til den løypevakten jeg nok blottet meg for i et forsøk på å samtidig dra opp trøya og brette ned shortslinningen. Tok nok litt godt i med den shortsen, ja. Beklager det. Heldigvis hadde jeg nå kommet meg til toppen av en kneik, og kunne nyte noen meter i nedoverbakke . Det hjalp nok til at jeg klarte å skjerpe meg litt. Sånn går det når du drikker for lite, sa en del av meg. Herregud, ikke driv med sånne unnskyldninger, dette har bare å gjøre med at du løp for fort for tidlig i løpet, sa den andre delen. Slapp av, folkens! Det er bare et par kilometer igjen, og jeg tror vi kommer under 1:40, sa jeg.

18-21,097 km
I Tromsø sentrum var det lørdagskveld. Dessverre hadde jeg ikke tid til å benytte meg av noen av de mange sprittilbudene langs løypa. På dette tidspunktet i løpet drev jeg mer med snubling enn med løping, så jeg trengte ikke flere sjangleframkallende faktorer i livet mitt akkurat da. Da det var 1 km igjen så jeg på klokka og skjønte etter litt treig hoderegning at jeg kunne bruke 7 minutter på den siste kilometeren og fortsatt komme under 1:40. Dermed ble det ganske rolig stemning i hodet, og jeg kunne nyte all ståheien rundt meg. Løp over mål på 1:37:39 og fikk et rush av mestringsfølelse som gjorde at jeg ble litt umulig å ha med å gjøre resten av kvelden.

Litt sånn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og litt sånn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det gikk litt treigere på slutten av løpet enn i starten, men det er helt greit. Samma for meg, ass. Jeg kom meg igjennom med stil, foten holdt og jeg løp godt under tidsmålet.

msm

Det aller viktigste er at foten fungerer. Så nå skal jeg slutte å tenke på trimminga som opptrening og rehabilitering, og mer som trening. Tusen takk til Siri som løp de intervallene på 11 km/t i februar, tusen takk til Siri som har skumrullet og slyngestyrket og tøyd, tusen takk til Siri som har kommet seg ut, også når det har sluddet i juni. Og tusen takk til deg for heiinga på veien. Det blir nok et nytt løpeprosjekt om ikke så veldig lenge.

Først skal jeg bare ha noen ukers ferie.

Siri

50 Comments

    1. Tusen takk, Heidi! Følte meg ikke sånn veldig rå de siste 5-6 kilometerne, men desto enda mer rå da jeg kom i mål!

  1. Solid, ass! Sug på karamellen noen dager nå, det har du virkelig fortjent. Sykt imponert av Hallén også – dere er rått spreke! Ikke at det å sammenlikne ulike løp, eller ulike år for den saks skyld, har så mye for seg, men av nysgjerrighet – hva er din PB på halvmaraton? Gleder meg til å høre neste målsettning. Takk for at du deler og tar oss med. God søndagskveld og positiv ukestart, h. :)

    1. Hei, Hege! Hallén er veldig sprek. Litt irriterende, egentlig. Tenk å løpe på 34 på mila med en løpetur eller to i uka. Nesten provoserende, men mest gøy, da!

      Min PB er 1:30:50 (er jeg rimelig sikker på, iallfall noe på 1:30:xx). Så det er jo et stykke opp dit! Men det er greit, 1:37 betyr noe annet nå enn det hadde gjort da. Og jeg skal nok komme meg under 1:30 en dag, tror jeg. Til neste år eller året etter, kanskje?

      Håper du får en fin uke! Jeg skal hjem til Oslo på tirsdag :)

    1. Det var faktisk øl på drikkebordet i mål! Jeg var så sliten og kvalm at det ikke fristet akkurat da, men gjett om jeg skal ta det igjen senere i ferien.

  2. Grattis med sykt bra løp da! Altså, den første kilometeren der inne i sentrum er det jo umulig å løpe i fornuftig hastighet så tror det var flere som måtte betale hardt for den litt uti løpet?
    Skimta deg såvidt da du kom i mål og kan bekrefte at den sjanglinga di var uansett bedre enn den stjerneformasjonen jeg valgte å ligge i rett etter målstreken en stund. Før jeg selvfølgeli ble pakka inn i big-size aluminiumsfolie (genialt forresten)

    Hva tenker du om løypa i Tromsø. Jeg vil i utgangspunktet si at den va relativt rask, men har hørt at flere andre mener den ikke er så veldig lettløpt…

    1. Haha, jeg tror du har helt rett om den første kilometeren! Gratulerer med godt gjennomført løp! Synes absolutt du fortjente en stjerneformasjon i mål!

      Jeg er ganske enig med deg om løypa. Fikk 200 meter stigning i løpet av hele løypa. Det er ikke sånn megaraskt, men det er helt innafor, tror jeg? Kanskje sånn ca sånn som halvmaratonløypa under Oslo maraton?

      1. Med tanke på at jeg fungerte som fartsholder og vindfang i 15 km (mangla bare ballongen på ryggen) så synes jeg også at det var innafor med stjerneformasjon i mål!

        Den er vel noe lignende løypa i Oslo ja. At forholdene kunne vært bedre er jo en annen sak. Noen grader varmere og vindstille hadde selvsagt vært optimalt. Men alle kan jo ikke løpe i Berlin i 15 grader og overskya liksom (det jeg anser som perfekte forhold og perfekt løype for persing?)!

  3. Gratulerer med veldig god løping! Jeg er imponert over mange ting, men veldig imponert over at du klarer å ha så presise referat fra løpet. Jeg trener for å løpe mitt første halvmaraton i Oslo (har kommet til 14 km), og løp bla Halvbirken forrige helg. Tenkte underveis «må huske på at km nr 8 var ganske hard» eller noe, men da jeg kom til mål var alt borte – og jeg tenker bare at det gikk veldig greit. Digger at du både løper fort og spiser potetgull og smågodt :) Ha en fin mandag der i nord!

    1. Å, det blir gøy med halvmaraton i Oslo! Med 14 kilometer nå, er du jo i mer enn i rute! Og grattis med Halvbirken! Håper du fikk smågodt.

      Jeg må også innrømme at spesielt kilometerangivelsene på disse referatene er ganske omtrentlige. Jeg husker ganske godt hva som har skjedd underveis, men så må jeg ofte se på løypekartet i ettertid for å huske sånn ca hvor det skjedde.

      Ha en fin uke, Tove!

  4. Gratulerer!
    Spesielt imponert av det som foregår mellom 17 og 20km.
    Sjokkerende mye klær på publikum? De ser ut som de holder på fryse ihjel.

    1. Tusen takk! Kan egentlig ikke anbefale blotting som løpsstrategi, men jeg fikk iallfall litt andre ting å tenke på, og det er jo ikke å forakte når man begynner å bli skikkelig sliten. Jeg tror det var 3 grader da jeg kom i mål, så de har nok hatt det litt kaldt, de stakkars publikummerne.

  5. Grattis med supert løp!

    Jeg tror mitt neste løpemål skal bli å løpe i samme zen-modus som hun dama til høyre for deg på bilde nummer 2! Hun ser sykt fornøyd ut!

  6. OMG OMG, sykt bra! Det går nesten ikke an. GMD.

    Skulle ønske jeg hadde et hvilket-som-helst talent som kunne måle seg. Hatten av! Og du startet på skratch nå i vår? I vinter? Det er det som gjør det så kult.

    1. Tusen takk! Startet å løpe ordentlig i januar. Ikke helt på scratch, da. Hadde noen timer på ellipsa i 2015. Du er jo på løpern du også, Chassi! Det har jeg sett på instagram.

  7. Grattis! Kjempegøy å lese et så bra referat fra en halvmaraton – det vil jeg ta med til min 3. halvmaraton i Oslo i september. Bra jobba, – og superbra tid!

    1. Tusen takk, T! Det hører også med til historien at jeg var såpass irritert på den Runners World-artikkelen (du vet hvilken jeg snakker om!!!!) at jeg fikk litt ekstra sprut i beina.

        1. Åsne: JEG FLIPPER, DEN ARTIKKELEN VAR SÅ JÆVLIG!

          Kari: Det har jeg ikke lest, men det skal jeg jammen meg sjekke ut. Hva er det for noe?

                1. «Kanskje er det skremmende at det heter Oslo Maraton, og at man da tenker det er enormt mange superspreke mennesker som løper der. Så selv om distansen faktisk er den samme som flere andre jenteløp på 10km, så er det skremmende at det kalles maraton.»

                  Er det mulig??? Den artikkelen er kanskje det dummeste jeg har lest.

            1. Det må da finnes noe bedre lektyre om løping enn det greiene der? Hva leser en, med hjernen i behold?
              Har prøvd å lese treningsblader for damer og trodde hodet skulle eksplodere (i pastellfarger), bare pjatt om lavkarbo og tøysete tips. Jeg vil bare lese om trening, jeg driter i hva som er yoga-trend-klærne eller hvilke drikkeflasker som har interessant tut.

      1. Grusomt! Helt forferdelig vondt siste 25 kilometrene. Opptur: kraftig medvind på vei tilbake opp brua!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.