Løp: Musvannet opp

7. september 2016

I går morges jogget jeg meg en liten tur for å sjekke om kroppen var klar for et løp til kvelden. Kroppen bare: Herregud, ellers takk! Jeg har vært syk i to uker! Heldigvis hadde jeg nettopp skrevet et blogginnlegg om å ikke drive med unnskyldninger, så jeg bare: Nå tar du deg sammen og stiller opp på det løpet.

Vi snakker et slags motbakkeløp. 4,1 km med ordentlige noen kneiker underveis som til sammen blir drøyt 200 høydemeter. Så på resultatene fra i fjor, og tenkte at et sted rundt 22-23 minutter var der jeg kom til å ligge. Varmet opp i 20 minutter, harket og hostet opp litt gørr, snakket med Hallén (han bare: «Jeg er sliten og feit og har stått i hele dag!»), tok av meg jakka.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Løpsrapport

Start
Starten på løypa er ganske flat, det er til og med litt nedoverbakke, så jeg prøvde å holde det kuli og kontrollert. Skjønte at det bare var å la kropp være kropp, og heller konsentrere meg om å holde igjen litt. Var mye folk rundt meg, og det er jo hyggelig. Dessuten var det bonusoppholdsvær (trodde det skulle regne).

6 min
Første stigning begynte, og jeg prøvde å ta med meg taktikken fra flata, nemlig å holde igjen litt. Greia er bare at da går det jo så innmari sakte. Var ikke helt ille nok til at man kunne gått ved siden av, for da hadde jeg jo selvfølgelig gått, herregud, men det var ikke langt unna. Heldigvis har jeg løpt løypa mange, mange ganger på trening, så det kom ingen overraskelser underveis. Jeg bestemte meg for at jeg skulle holde denne innsatsen helt opp, og at jeg skulle komme meg opp uten å gå.

12 min
Godt inni en god stigning. Lå litt alene, hadde noen menn 30 meter foran meg, og kunne høre noen folk ikke så langt bak, men kunne konsentrere meg om meg selv og min, i øyeblikket, tunge eksistens. Ble gledelig overrasket over at beina føltes helt ok. Pusten var derimot et annet kapittel. Den pipelyden jeg løp med en stund før jeg ble syk, var heldigvis borte, da. Hvesing og snapping kan jeg leve med. Satte én fot foran den andre og prøvde å holde frekvensen på et fornuftig nivå. Visste at det fortsatt var et godt stykke igjen.

16 min
Det litt tricky med Musvannet opp, er at de skikkelig grove kneikene blir avbrutt av noen ganske lange flater. Har man sprengt seg i bakkene, får man ikke langa ut nok på flatene. Jeg prøvde å sette opp farta når det ble flatt, men vet ikke helt om jeg klarte det. Tror jeg kom litt nærmere han foran meg, men det kan like gjerne ha vært tårene mine som speilet avstand litt feil. Prøvde iallfall å reise meg litt opp i kroppen, men altså. Det var bare tirsdag. Spytta og gørra og harket opp ganske mye slim. Digg.

20 min
Inni den siste, jævlige kneika. Lårene svei, pusten hadde for lengst gått over i gisping. Så at en mannerygg kom nærmere, brukte ham som anker og dro meg forbi. Hallén heide og ropte, og jeg vet at det alltid er én liten kneik igjen når man tror man ser vannet, så jeg prøvde å spare spurten til jeg var helt sikker på at jeg var oppe.

22 min
Da jeg skulle ta fram spurten, var det dessverre ikke noe igjen. Samma det, jeg kom meg opp.

Mål
22:29. Akkurat der jeg trodde. Ikke verst. Måtte holde meg på knærne en stund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg trodde jeg var sikker på at detox var noe forbanna fjas, men jeg mistet nok en liter snørr og gørr underveis i løpet. Bare et lite tips til juicebloggere. Sånn ellers er Musvannet opp en veldig fin testløype, så jeg tror jeg kommer til å prøve meg igjen om noen måneder, bare for å se hvordan formen utvikler seg.

Strava
Resultater

Alt i alt et fint løp, jeg løp som forventet og er i gang med redningen av maratonprosjektet. Kom også på at jeg egentlig liker å løpe oppover bedre enn jeg liker å løpe flatt.

Siri

Previous Post Next Post

11 Comments

  • Chassi

    Seriøst, Musvannet? Så gøy! Her heter den vanligste løypen Mosvannet, så Musvannet høres jo ut som en lesbisk ekstra kul variant. I like it!

    7. september 2016 at 11:23 Reply
    • Siri

      Det er et veldig lesbisk vann, Chassi! Helt prima for et nakenbad på vei ned fra fjellet, for eksempel!

      8. september 2016 at 22:33 Reply
  • Molly

    Også vant du da, sykt bra! Oppover (og nedover) er mye gøyere en flatt :)

    7. september 2016 at 12:06 Reply
    • Siri

      Veldig mye gøyere. Neste år blir det mye mer oppoverløping.

      8. september 2016 at 22:34 Reply
  • Gunnhild

    Hva er alt dette pratet om Halléns overvekt?

    7. september 2016 at 21:03 Reply
    • Siri

      Altså, det er en gjenganger her hjemme. Han tror han er feit når det som egentlig er greia, jo er at han ikke trener 70 timer i uka lenger.

      8. september 2016 at 22:35 Reply
    • Stian

      Det er som Siri sier egentlig bare slang for følelsen av å være dårligere trent enn på lenge. Tar seg veldig dårlig ut på internett, så lover å skjerpe meg. Evt. må Siri slutte å sitere alt som skjer her hjemme.

      9. september 2016 at 19:51 Reply
  • Laila

    Gratulerer!

    7. september 2016 at 21:05 Reply
    • Siri

      Takk, Laila!

      8. september 2016 at 22:35 Reply

    Leave a Reply