Løpsrapport fra tre løp jeg har løpt i sommer

Sognsvann rundt

Jeg har løpt tre løp i sommer! Sognsvann rundt medsols, St. Hansgaloppen og en 10-kilometer i Hellas. Her kommer litt forkorta løpsrapporter.

I. Sognsvann rundt medsols, 1 runde. 13:12.

Sognsvann rundt er vel et løp de aller fleste kjenner, men det er helt greit om du ikke gjør det. Det går hver onsdag rundt Sognsvann i Oslo, og du kan velge hvor mange ganger du har lyst til å løpe rundt vannet. Én runde er 3258 meter, og arrangementet er helt prima lavterskel. Fra gamle dager er persen min 12:45, bare sånn at vi har perspektivet i orden.

Jeg tvang som vanlig en bror til å bli med på løp. Det var fint vær, skoleavslutningsbonanza på Sognsvann, og generelt GS (det betyr God Stemning, har jeg lært).

Det er rart å løpe så korte distanser når man ikke er vant til å makse ut på farta. Jeg kan jo løpe 1000 meter raskere enn 4:30, men det er innmari sjelden jeg gjør det. Dermed var det et skikkelig hardt truserøsk for systemet å banke rundt vannet så fort jeg kunne, noe som viste seg å være 4:08 min/km. Det var jeg ordentlig positivt overrasket over, faktisk. Traff perfekt på utgangsfarta og klarte å holde god kok helt inn.

Også ble jeg igjen overraska over hvor vondt det er å løpe korte distanser. De siste kilometerne føler jeg meg alltid som en gammel rønne der alle de skeive dørene og vinduene står og slår aggressivt i vinden. Råtten, falleferdig og helt ute av kontroll. Men mål kommer jo, enten man klarer å holde farten oppe eller ikke. Uansett veldig godt fornøyd med løpet. Følte meg som en løper. Det har jeg ikke gjort så ofte de siste årene.

Offisiell tid: 13:12
Karakter: 10/10

II. St. Hansgaloppen, rundt Maridalsvannet. 14,5 km, 1:06:57.

St. Hansgaloppen er et av de morsomste løpene jeg vet om. Det går i en litt kupert løype rundt Maridalsvannet, skjer godt utpå sommerkvelden, og det er vafler til alle etterpå. Også til de som blir flaue av å i det hele tatt tenke på konseptet «norske verdier».

løpings

Jeg åpnet som vanlig forsiktig. Etter et par kilometer trodde jeg at jeg skulle få gubbeheng, men det var dessverre en juksegubbe som hadde åpnet i overkant hardt. Jeg cruisa uansett på et behagelig gir, tenkte på hvor deilig det er å løpe i behagelig flyttempo på kupert grusvei mens jeg løp i behagelig flyttempo på kupert grusvei. Hadde det helt topp.

Jeg plukket en og annen rygg og spiste en og annen mygg. Drakk litt på en drikkestasjon. Ved omtrent 10 km ble jeg tatt igjen av en gubbe jeg hadde løpt forbi tidlig i løpet, og det likte jeg ikke. Dermed var det bare å skru på konkurranseinstinktet og henge seg på. Tøffet meg med å løpe forbi de gamle, knirkete leddene hans i utforbakken ned til jordene før Sander gård, og da ga han opp. Det sa han høyt.

Jeg skulle akkurat til å gratulere meg selv og roe ned tempoet et hakk, da jeg så en ny rygg. Det var det jeg tenker på som en fotballrygg. En fotballrygg er en relativt ung type med et antrekk og et steg som tilsier at han egentlig ikke er megakomfortabel med å være med på en løpekonkurranse. Gjerne litt baggy shorts og sånn tynt hårbånd. Rett og slett høyere kulhetsfaktor enn det vi løpenerder kan stille opp med. Hater å bli slått av fotballrygger. Spesielt når jeg har slått på konkurranseinstinktet. Det går jo ikke an å bare slå det av når man først har slått det på.

Jeg nærmet meg sakte men sikkert i et par kilometer, og i bakken ved det berømte treet seig jeg forbi. Men da måtte jeg jo fortsette å holde farta oppe, for plutselig begynner sånne fotballfolk å spurte. Dessuten hadde han en foruroligende stor heiagjeng spredt utover løypa. Nå begynte jeg virkelig å bli sliten, sånn sliten man blir på lange løp. I kroppens reisverk, liksom. Så var kirkeruinene rett rundt svingen og det var bare en kilometer slak motbakke igjen. Akkurat det man trenger på slutten av et langt løp. Men jeg beit tenna sammen og følte meg igjen som en løper og tenkte som vanlig at dette har jeg bedt om, så det er bare å skjerpe seg og stå for de valgene jeg har tatt i livet.

Jeg løp på 1:06:57, nøyaktig 57 sekunder saktere enn i 2012. Det er jeg driiitfornøyd med. Da var jeg i slag. Fikk vaffel. Så sov jeg tre timer før vi reiste til Hellas.

Tid: 1:06:57
Karakter: 10/10

St. Hansgaloppen

III. 10 varme kilometer i Hellas. 44:09.

10 km i Stoupa

Det er varmt å løpe løp på Mani i juli. Det er jo det. Uten å overdrive, så var det 40 grader den dagen. Det er varmt. Heldigvis er de skikkelig flinke til å arrangere løp, og veit at det kommer en gjeng idiotiske turister som nekter å ta det rolig, og dermed trenger vannstasjoner hver halve kilometer. Jeg har også utviklet den banebrytende teknikken å ta en vannflaske, skru korken skeivt på og putte den opp ned i bh-en, så vannet sprutes ut litt saktere enn en sjokkdusj. Bare å nominere meg til diverse priser og utmerkelser, folkens.

Jeg var i overkant passiv i starten, men det skulle vel bare mangle. Vi var på ferie. Det var trangt og mye folk. Ingen hadde dårlig tid. Dermed fikk jeg også en solid negativ splitt, og å ha krefter igjen på slutten gir alltid en god løpsopplevelse.

Jeg har egentlig ikke så mye mer å si enn at jeg fikk 44:09 i nettotid. Det er nesten ett minutt raskere enn jeg løp på 10-ern i Harstadkarusellen i våres. Litt av en fremgang! Også i den varmen, hæ! Det er helt tydelig at jeg presterer best når jeg kommer rett fra stranda, og det synes jeg mine nære og kjære bør legge til rette for ved flere anledninger.

Nettotid: 44:09
Karakter: 10/10

Hvordan føles det, da

Det har vært en helt topp løpesommer. For første gang siden 2014 føler jeg at jeg kan stille opp på løp og gjøre en ordentlig innsats. At det ikke bare handler om å komme meg helskinna til mål, men at jeg har en viss kontroll med farta og kroppen min underveis. At jeg løper på ordentlig. Det er veldig gøy. Det er jo det jeg liker med løping, og nå når jeg får det til igjen, merker jeg at jeg har savnet det.

Så viser det seg jo også at det er lett å være fornøyd med løp når jeg egentlig er fornøyd bare jeg kommer til mål på en relativt oppreist måte. En god start på Slutty 90, tror jeg vi kaller det.

I morgen skal jeg løpe Tromsdalstind Skyrace, og det kommer jeg til å bruke omtrent fem timer på. Hahahahaha. Det blir jo en ny opplevelse. Håper vi snakkes på søndag.

Siri

4 kommentarer

    1. Takk, Elisabeth! Føles egentlig bare som at jeg har meldt meg på en fjelltur, men man veit jo aldri hvordan konkurranseinstinktet og kroppen takler at startskuddet går!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.