Manifestering i praksis

Veit du hva som skjer om du sutrer nok på internett om at du ikke har mummikopp? Noen sender deg en mummikopp.

Tusen takk, Trine!

Jeg har dessverre ikke lest The Secret, og kom bare tjue sider ut i Eat Pray Love, men jeg tror det er dette de snakker om i de bøkene. For å få det som man vil, må man fortelle universet (dvs. Trine) nøyaktig hva man vil ha. I mitt tilfelle, en mummikopp.

Nå blir det jo rimelig spennende å se hva som skjer med eyelineren min i morra.

Siri

14 kommentarer

  1. Er det noen som egentlig har lest The Secret sånn helt seriøst på ordentlig? Siden du nå er på god vei inn i Mummiverden kan jeg og anbefale Tove Jansson sine Mummitegneserier! Både tegningene og historiene er fantastiske.

    1. Jeg skrev exphil-oppgave om the secret og falsifisering av teorier (blablabla), så jeg leste en god del av den i hvert fall. Tull og tøys. Bra å tro at bra ting skjer, dumt å tro at tro alene betyr alt i hele universet.

      Så ble venninnen min the Secret-frelst og det var vel første tegnet på at Trump kunne bli president.

    2. Oj, men hva går egentlig The Secret ut på? Var jeg i nærheten med hele den fortelle-universet-hva-man-vil-ha-greia? Det kan også være noe jeg har sett på Oprah en gang.

  2. Trine er kul!

    Hvis man trenger å le litt bør man lese Dagsavisens filmanmeldelse av Eat Pray Love. Mulig man ikke bør like filmen for å synes anmeldelsen er gøy.

    1. Finner ikke anmeldelsen, bare omtaler av den. Mulig den kan være morsom, men jeg kjenner at jeg er lei at ting rettet mot et kvinnelig publikum (eller som har en kvinnelig fanbase) automatisk skal stemples som fjasete og motta masse hate. Og menn som tilsynelatende er eksperter på hvordan det er å være kvinne i dagens samfunn, og ber kvinner ta seg sammen. Jeg tror det er den rareste formen for mansplaining som finnes – når menn skal forklare kvinner hvordan det er å være kvinne?

      Men hvor var jeg? Jo – fin kopp!

    2. Jeg fant bare den jeg og! Ble litt skuffet fordi jeg husker at det var på ingen måte slik jeg opplevde anmeldelsen.

    3. Men den omtalen der var jo, som dere sier, interessant på sitt vis! Er det forresten noen av dere som husker hvilken film det var Erlend Loe anmeldte en gang rundt år 2002 (+/- noen år), der han samtidig slaktet tenåringsjenter generelt? Jeg husker det som en tidlig dytt i feministisk retning, men husker fader ikke hvilken film det var?

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.