Maratonslagplanen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På bildet over ser du hele maratonoufitten min. Strømper på føttene og en gel i hver hånd, startnummeret sikkerhetsnålfestet i brystvortene. Vurderer fortløpende om jeg skal bruke sko.

Jeg skal løpe maraton på søndag. Det er fem dager til. Jeg har skaffet meg nye løpestrømper og funnet ut hva jeg skal ha med som niste underveis i løpet. Her er målene mine:

  1. Fullføre
  2.  Overleve

Når jeg har et langvarig løpeprosjekt gående, pleier jeg jo vanligvis å ha et tidsmål. Det er deilig å slippe denne gangen. Derfor føler jeg meg nok på et vis overraskende avslappet akkurat nå, jeg kommer ikke til å måtte sjekke klokka underveis, jeg kan ta meg god tid, jeg kan til og med se på Budapest mens jeg løper. På den måten gleder jeg meg nesten litt.

På den andre siden, så gruer jeg meg skikkelig. Såpass mye at jeg blir litt nummen i nakken av å tenke på det. For det kommer jo til å bli vondt. Uansett hvor sakte jeg løper i starten, uansett hvor avslappet og behagelig jeg løper, uansett hvor smart jeg er, så kommer den siste delen til å bli dritkjip. Her har jeg løpt 33 kilometer på trening og syntes det var den helt ultimate smerte, og så skal jeg løpe en mil til. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til.

Eller, det er jo ljug. Jeg får det til med å sette ett bein foran det andre i nesten fire timer. Så det er vel strengt tatt planen: en fot foran den andre.

Her er den mer detaljerte planen: 

  • Jeg må bruke mer enn 50 minutter på den første mila. Gjerne godt over 50 også. Jeg  klare å holde igjen farta godt i starten, vi kan ikke ha noen gjentagelse av Tromsø halvmaraton her. Da flippet jeg jo helt i begynnelsen.
  • Jeg skal drikke på hver drikkestasjon, iallfall noen slurker, og gulpe ned litt av gelen når jeg får vann. Den første drikkestasjonen er etter fire kilometer, men der er det bare vann. Så da blir det nok en liten slurp gel der. Den neste drikkestasjonen er etter 8 kilometer, og det er erfaringsmessig for seint for meg å begynne med sukkerinntaket da (jøss, jeg har lært noe av de langturene, ikke verst).
  • Jeg har på ingen måte tenkt å overdrive med spisinga. Har med to gels, det er én mer enn jeg har brukt på langturene mine. (Det er de utvanna gelene fra Maxim, én med sitrus- og én med colasmak.) Får jeg behov for mer, er det mye å velge i på drikkestasjonene, som kommer akkurat passe ofte etter de første 8 kilometerne. Kommer altså til å satse på litt sukker ofte, framfor mye sukker sjelden.
  • Det er ikke lov å vurdere å sette opp farta før etter omtrent tre mil. Altså, nå tror ikke jeg at jeg kommer til å klare å sette opp farta etter tre mil, herregud, jeg sier bare at om jeg skal ta noen sånne impulsive avgjørelser, så skal det skje langt uti løpet. Det må gå lett lenge.
  • Det er ikke lov å le av maratonløperne underveis, for denne gangen er jeg en av dem.
  • Jeg kan ikke begynne å gråte før etter at jeg har løpt over Donau for siste gang, det er ved omtrent 33 kilometer.

Ja, nei, assa. Det var vel det, tror jeg? Angående karboloading, så har jeg bare dette å si: hele livet mitt er en karboloading.

Siri

55 Comments

    1. Tusen takk! (Det er faktisk på søndag, bare sånn at ingen blir skuffa når det ikke kommer noe løpsreferat på lørdag.)

      1. Det blir kanskje bittelitt sightseeing dagen før, men ikke så mye. Mest kake, ja! Og så skal jeg nok få Hallén til å trille meg litt rundt dagen etter løpet.

            1. Om det skal bli en boybandtatovering, må det nok bli Backstreet Boys, tror jeg. Kanskje en liten lyric quote på rumpa, ja? For eksempel: «My battery is low»?

          1. Kjenner en kar som fortalte at han teiper brystvortene sine med sportsteip når han løper maraton, for at de ikke skal bli såre. En gang hadde han glemt å fjerne håret rundt vorta si før han tok på masse teip, så når han skulle fjerne teipen gikk liksom vinninga litt opp i spinninga.

  1. Tenk så fantastisk digg det blir å bli ferdig! Hørte en fotballdommer som innprenta jenter 9 år om at «smerte er forbigående», du kan gjerne låne det som mantra. Jeg lånte lett og sterke, funka som ei kule (det var bare halv da). Lykke til!!

  2. «planen: en fot foran den andre.»

    Den planen har jeg brukt utrolig mange ganger, på de fleste områder av livet. Det er en utrolig god plan, antakelig den beste planen som finnes!

  3. Jeg syns du er altfor beskjeden nå. Det kler deg ikke. Du kommer til å løpe kjempebra, og disponere perfekt. Du kommer i mål godt under 3:30, og du kommer til å elske hele greia kjempemasse.

  4. En kollega av meg som løp helmaraton i oslo med mye mindre løpserfaring enn deg sa at hun holdt på å dø etter den lengste langturen i opptreninga, men at selve maratonet ikke føltes veldig mye lengre enn det. (Hun lurte veldig på hvordan hun skulle klare å løpe 8 km lengre enn det lengste hun noensinne hadde løpt).

    Vet ikke om det er trøst eller skrekkhistorie, og jeg føler meg litt som en person som forteller gravide hvordan det er å føde – uten å ha født selv.

    1. Det er jo veldig betryggende å høre. Jeg satser iallfall veldig på at det ikke skal bli like kjedelig som langturene? Så at jeg på en måte kan konsentrere meg om smerten og ikke så mye om å la være å tenke på alle de mer givende tingene jeg kunne drevet med akkurat nå, hvis du skjønner?

  5. Tips; stapp en seddel i lokal valuta i sokken. Trenger ikke være mye, men nok til en is. Der er trygt å vite at man når som helst kan kjøpe seg en is hvis alt annet går skeis. Når det er sagt, tipper jeg du kommer til å naile hele maratongreia.

    1. Det er sikkert greit å ikke ha en for stor seddel for det er litt kjipt hvis beina blir tunge fordi sokkene er fylt med mynter du fikk tilbake.

  6. Lykke til! Husk å ikke knyte skoene for stramt. Min erfaring er at føttene blir ekstra hovne og store i et sånt langt løp, og da er det kjipt hvis skoene sitter for hardt på foten. Ellers synes jeg flipbelt er veldig praktisk for å frakte med seg gel.

    1. Takk for skotips! Skjønner at det kanskje ikke er helt selvsagt for deg, men jeg putter selvfølgelig gelen i bh-en.

  7. Lykke tiiiil! Du er skikkelig godt forberedt, så dette kommer til å gå strålende. Her i huset skal vi feire 2-årsdag på søndag. Du kan jo trøste deg med at du slipper det, i tilfelle det føles litt tungt underveis.

  8. Masse lykke til! Gleder meg sykt til å lese løpsrapport!

    Ellers må jeg si at jeg blir så inspirert av å lese her, herlige treningstips. Er i en periode hvor all trening er helt balle, så da veksler jeg mellom skulderklapping og å snakke strengt med meg selv om det å være en pingle. Og at man ikke vil være en pingle.

    1. Så hyggelig, Torill! Håper det går litt lettere med treninga om ikke så lenge! Å få til å trene når man synes det suger, er det motsatte av pinglete.

      1. Jotakk! Tenker at det å tross alt trene jevnt og trutt må være en ok strategi, og trøster meg selv med at man i alle fall ikke blir skadet av å løpe tre mil i uken. Selv om jeg altså skulle ønske det var mer. Men det kommer! Herregud, håper det kommer.

  9. Forresten, når fingrene dine hovner opp på rundt 35 km, ikke fortvil. Det er ganske morsomt. Det skjer noe med hjernen også da. Som om du har røyka marihuana, liksom. Man bare løper og loller og ser på fingrene sine og leter kanskje etter noen mønstre og strukturer. Bare ikke løp med ringer, for da må du kanskje amputere når du kommer i mål.

    Sist jeg løp maraton glemte jeg å ta av ringene først. Så da pælma jeg dem på Ida som stod og heiet. (Takk, Ida <3)

  10. Lykke til med maratonet, Siri! Har lest mange av dine eldre innlegg frå då du hadde fotvondt. Eg sliter med herr Fascitt for tida og finner trøyst i å vite at andre har hatt det kjipt på forhatte maskiner på treningsenter før meg(mitt torturapparat er spinningsykkel fordi ellipse er for mykje stress for beina). Det er forfriskande fint å lese din avslappa haldning til noko som er ein så stor hobby for deg. Det er så mange som framstiller det som viktig å ete nok hytteost og quinoa og så kjem du her og berre «kven har tatt smågodposen», liksom. Det er vakkert.

      1. Har slite med han i to månader, og han er ein innpåsliten kar. Dukker alltid opp når eg står på hardt underlag, som når eg står for lenge på rema og lurer på kva chips eg skal velje. Kven visste at det var så slitsomt å ta det med ro?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.