Mørketid, en leksjon i at litt er bedre enn ingenting

Mørketid, Steigen i det fjerne

Dette er min andre mørketid. Min andre vinter der sola faktisk blir helt borte, der det ikke finnes dag. Uten å bli for dramatisk, så har mørketida gjort meg ganske oppmerksom på at livet på jorda er avhengig av sola. Man blir rett og slitt litt mindre levende uten den, ligner litt mer på et sneglete monster fra en annen dimensjon, dragningen mot å google «hvordan lage horcrux» vokser.

Men dette skal ikke være et sutreinnlegg, dette skal handle om noe annet mørketida har minnet meg på, nemlig hvor mye bedre det er å gjøre litt, enn å gjøre ingenting. Kanskje fint å huske på i disse nyttårsforsettider, også?

Ikke bare er litt forskjellen på å gjøre noe og på å gjøre ingenting, det er også den eneste bestanddelen i alt vi driver med. Absolutt alt består av litt. Riktig nok er det mange ting som består av mye litt, men litt er likevel det eneste vi har å bygge mye med.

Litt mange ganger blir veldig mye til slutt. Litt trening x 100 = halvmaraton. En røykfri time x 24 = et røykfritt døgn. En side lest x 265 = en hel bok. Stå opp én morgen x 300 = stått opp nesten hver dag i et helt år. Herregud, her finnes det ingen grenser. Alt du trenger er litt!

Når det er sagt, så synes jeg litt er bra i seg selv også, ikke bare som en del av noe som skal bli noe stort og flott og bra en gang. Litt fortjener også kjærlighet for å bare være litt. Litt fortjener respekt for å være noe helt annet enn mye, og dessuten er litt det eneste det går an å gjøre i ethvert øyeblikk. Ingen kan klappe i hendene og gjøre mye, men ganske mange kan klappe i hendene og gjøre litt. Fuck mye, spør du meg.

I mørketida er jeg helt avhengig av å bruke litt som livsfilosofi. Det er noe med å ikke helt ha menneskeform, men smyge seg rundt som en seig, lei masse, som gjør at store prosjekter og langsiktige mål blir helt uhåndterlige. Selv «jeg skal løpe i dag» føles ofte for mye. Så da blir det heller «jeg skal ta på meg løpetøyet i dag, så får vi se hva som skjer». Nå er det ikke alltid jeg kommer så langt, heller, men da tenker jeg at det er greit.

Herfra blir det bare lysere.

Siri

22 kommentarer

  1. Hei Siri. I dag er det mørketid i Oslo også. Jeg har hatt løpetøy på meg siden jeg sto opp, men jeg sitter her fremdeles. Nå tror jeg likevel at jeg fikk det nødvendige sparket bak til å ta meg til helvete sammen. Takk.

  2. Jeg fikk løpehobbyen av min kjære, som fikk meg med på 10km kort tid etter at vi møttes. Vi hadde en seig slapp tjukkebolladag i senga da Oslo Maraton dundret forbi soveromsvinduet. Vi lo hånlig av den dustete gjengen. Han fine som jeg var sånn flåsete forelska i sa blir du med på 10km? Jeg sa jaaajaja haha. Så fiksa han startnummer på svartebørsen og en time senere sto vi på startstreken som henholdsvis Gabriella og Chrüsemünte eller noe. Siden da har vi løpt den distansen to ganger i året, og løper så og si aldri ellers. Jeg ga ham de årlige påmeldingene til jul, men i år er liksom året for at jeg skal komme meg gjennom på under en time hadde jeg tenkt. Det har jeg oppriktig lyst til. Jeg vil øve på det, men det er så himla glatt og kaldt ute. Og jeg er b-menneske, og har en tid- og hodekrevende jobb. Har du noen tips? Jeg har lest dine gamle tips men trenger liksom en ny boost. Må jeg kjøpe piggsko? Kan jeg utsette øvingen til isen er borte? Første løp er i april og jeg bor ved ring 2. Hilsen fortsatt lat fortsatt forelska.

    1. Du har kommet til rett sted, Münte!

      For å ta de konkrete spørsmålene dine:
      Du trenger ikke kjøpe piggsko, og du kan godt vente til det blir litt mildere og hyggeligere ute. Hvis du vil være sikker på komme deg under timen i april, så ville jeg derimot begynt så smått om ikke så lenge. Hvis du kan vente med å komme under en time til september, så kan du også vente med å løpe til våren er ordentlig på gang.

      I Oslo er det ofte ok forhold langs Ring 3 og Trondheimsveien på vinteren, for der er det så mange som sykler til jobb i all slags vær. Kan ikke garantere noe, selvfølgelig, men det er verdt å sjekke ut hvis du virkelig vil. Ellers er det jo åpent på innebanen på Bislett (en drøyt 500 meter lang runde), der er det aldri is, men lurt å sjekke åpningstidene på forhånd.

      Jeg tipper at du ikke trener på et senter, ellers hadde du kanskje prøvd deg på tredemølla? Det er iallfall absolutt lov å trene noe annet i vinterhalvåret, som for eksempel sykling eller ellipse eller sånne gruppetimer eller noe, og fortsatt ha godt utbytte av det når løpesesongen begynner ordentlig.

      Sånn ellers, så har jeg seriøst bare det utrolig kjedelige tipset å begynne skikkelig rolig og smått, så du ikke blir skada eller megalei. Jeg vet at det ikke er spesielt egnet for boosting, men det er det eneste som har funket for meg, iallfall. Nå løper du jo en mil minst to ganger i året, så jeg regner med at det ikke er staheten det står på her, men det er jo hyggelig om løpinga kan være noe gøy, eller i det minste meningsfylt for deg.

      Han du er sånn flåsete forelska i, tror du han kunne tenkt seg å være med å trimme litt, eller?

  3. Jeg har tilgang til mølle på jobb. Skal gi det et realt forsøk! Har klart mila på 56 min eller noe, så er ikke langt unna. Men har ikke en time til overs sånn til hverdags. Er det mulig å øve til en hel time uten å ha en hel time? Si to halvtimer i uka? Hvordan.

    1. To halvtimer i uka er megabra. Bare løp i vei! Kanskje én halvtime der du prøver å løpe så langt som mulig, eller prøver deg på litt intervalltrening eller noe sånt, og én halvtime der du bare småjogger og koser deg og blir litt sliten?

  4. Litt <3
    Nå skal jeg bare være litt gravid en dag om gangen, og så blir det til slutt vår og alt på en gang!

  5. Dette var ein fin tekst, Siri! Om mørketida er i hovudet eller i helsa eller utanfor stoveglaset er litt eit godt mål å ha.

    1. Nå er det tilbake! I et par dager hadde jeg tenkt å bare slette hele internett fra livet mitt, men nå har jeg ombestemt meg.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.