Mummikoppanalyse

Da den yngste broren min ble født i 1995, fikk jeg og den eldste broren min Mummitrollet – kometen kommer på VHS. I ettertid har jeg skjønt at det kanskje mer var en gave til mamma enn til oss, men det spiller ingen rolle. Noen år senere, da jeg lærte at det ikke var noen motsetning mellom at havet kom til å stige, og verre og verre tørketid mange steder på jorda, var det de forskjellige landskapene fra Kometen kommer jeg så for meg. Enøyde, kjøttetende blomster, den sumpaktige stranda der sjøen hadde trukket seg tilbake, rød himmel.

kometen kommer

Det blir nok verre enn det.

Nå tenker jeg mest på noe som skjer helt i begynnelsen av filmen. Søsteren til Lille My har levert henne hos mummifamilien, og sier dette som avskjed:

“Nå oppfører du deg pent, My, og se om du kan la være å irritere Mummifamilien.” “Jeg har ikke irritert noen som helst, skal jeg si deg”, svarer Lille My.
“Joda, hittil har du irritert absolutt alle”, sier søsteren i det hun går.

Det var Bror 2, den yngste, som minnet meg på dette for ikke så lenge siden. Han anbefalte også den svenske versjonen (“vem skulle trøttna på meej?”). Som du skjønner, tok det ikke lang tid før han hadde beslaglagt det som i utgangspunktet var de førstefødtes eiendom. På omtrent samme tid beslagla han mormor. Jeg prøver bare å si at Mummidalen er et kjært barndomsminne for meg.

lille my

For noen uker siden skrev Laila dette i kommentarfeltet:

(…) Jeg mener å huske at du er negativ til mummikopper. Jeg har 10. WHY?

Egentlig hadde jeg glemt hele mummikoppgreia, men da hun sa det, kom jeg på at jeg nok kan ha avfyrt en mummikoppkritisk tweet eller to i min tid. Dette er selvfølgelig gyngende grunn å bevege seg ut på, jeg vet det er høy mummikopptetthet blant leserne av denne bloggen. Det vet jeg, for det er høy mummikopptetthet i min nærmeste omgangskrets. Haha, var det «noen av mine beste venner eier mummikopper»? Kanskje.

La meg bare si dette først: Jeg eier ingen mummikopper selv, men har ved flere anledninger gitt bort mummikopper i gave. De er søte og nostalgiske. For eksempel fikk Bror 1 den lyseblå koppen med Sniff. Susanne fikk hattifnattene. Bror 2 hadde fått Stinky, om han skulle fått en. Ingen har fått Snusmumrikken, for uten at jeg er sikker i min sak, så gir han meg nå, som voksen, en litt uggen følelse. Han er en sånn fyr som drar til skogs for å røyke hasj når det blir litt vanskelige tider.

Uansett er det altså ikke Mummidalen eller Tove Jansson som er problemet med mummikoppene. Strengt tatt er det ikke noe problem med mummikoppene.

Det er bare det at jeg er redd for at om jeg først får meg én mummikopp, så sitter jeg plutselig der, i 2010, med perfekt eyeliner og en garderobe bestående utelukkende av vintagekjoler. Også hadde jeg sikkert begynte å bruke ordet himla. Når jeg sier det på den måten, så høres det egentlig ikke så verst ut, men jeg er allerede glad i å strikke og drikke te, brandet mitt tåler ikke mer instavennlighet! Dessuten hadde jeg sølt på kjolene med én gang, og ikke på den søte måten.

Sjekk her, jeg lagde en sånn kollasj bare av å forestille meg livet i kjoler, du kan tenke deg hvor nærme jeg er å tippe over i eyelinermisbruk:

mummikopp

I aller verste fall hadde jeg begynt å tro at den forfengeligheten jeg la til grunn for vintagekjole- og eyelinersituasjonen, var noe annet og bedre enn den folk legger til grunn når de bruker kosedresser i velour eller jeansshorts der rumpa henger ut. Det er akkurat den samme forfengeligheten. Forfengelighet er greit.

Ok, det var kanskje en usaklig kritikk av mummikopper.  Og av folk med vintagekjoler. Det var ikke vondt ment, som sagt er jeg helt på grensa selv.

Her er litt mer ordentlige grunner til at jeg ikke eier noen mummikopper:

1) Jeg er ingen samler
2) Jeg klarer ikke ta vare på tingene mine
3) Jeg tør ikke eie noe som har større følelsesverdi enn bruksverdi
4) De er litt små

Men aller viktigst, og ikke minst, aller sårest:

Jeg har aldri fått en.

Siri

50 Comments

  1. Jeg fikk en mumikopp en gang, og da var det gjort. Så nå er problemet i heimen blitt skapplass. For blodbanken gir bort mumikopper som bytte mot blod og siden det ikke lages noen stygge mumikopper fortsetter jeg å velge mumikopp fremfor noe annet. Jeg må nok slutte å gi blod, ev. ta til fornuft å innse at jeg faktisk ikke trenger 30 mumikopper.

    1. Men du, så innmari bra at du gir blod! Da fortjener du så mange mummikopper du har plass til. Hvilken liker du best så langt?

      1. Jeg liker den grå/beige Filifjonkakoppen. Langt i fra fordi jeg assosierer meg med hun – tror hun ville vært min motsetning hvis hun hadde vært et ekte menneske.

  2. Jeg har fått alle mine, trives godt med det. Enig i at de er litt små, men de er ganske så perfekte til kaffe på morgenen. Mens jeg står på badet å sminker meg. Og putter på for mye eyeliner.

    1. Det med kaffe tenkte jeg ikke på! Vi måtte jo faktisk kjøpe noen kaffekopper på loppemarked tidligere i år, for det var så flaut at alle som kom på besøk måtte gå bort til naboen med One Direction-koppen min (den minste vi hadde) og spørre om å få litt kaffe (vi måtte også kjøpe kaffe).

  3. Dei kostar 200 kr per stykk og eg har sprøyteskrekk (altså, å gi blod for å få mummikopp er ikkje eit alternativ) og eg er dessutan litt negativt innstilt til ein hobby som går ut på å bruke masse penger for å skaffe seg fine, men unødvendige ting. Difor har eg berre to mummikoppar i skapet og dei er perfekte når vi skal drikke kaffe. Fleire har eg ikkje behov for. ?

    Er forsåvidt veldig glad i Mummitrollet, fin, koseleg og skummel serie! ?

  4. Jeg har tre stykker, betalte blodprisen for alle (nå har jeg begynt å velge skokrem, unbrakonøkler og sykkellappe-kit i stedet). De er ypperlige til kakao med krem, passe størrelse til kakaomengde, passe vid øverst til at man får en god slurk kakao og akkurat passe mye krem i barten samtidig.

    Men til kaffe er de for store. En kaffekopp kan aldri bli liten nok.

    1. Hæ? En kaffekopp kan jo aldri bli for stor. Du skulle sett bøtta jeg har på jobben. Gutta på kontoret hadde ikke trodd på at jeg har skapet fullt av mumikopper etter åresvis med blodgivning.

      1. Oj, interessant kaffekoppdiskusjon! Hvis jeg noen gang får meg en mummikopp, skal jeg prøve å ha kakao oppi. Eller kaffe, hvis jeg har lært meg det.

        Hva drikker du kaffe av, Mrs J?
        Og hva har du på kaffekoppen din, Irene?

        1. Jeg drikker all slags kaffe., men mest mokkamasterkaffe.
          Sjelden pulverkaffe.
          Jobbkaffe, fra en maskin som menn med mørkt & stilig skjegg kommer og fikser med ujevne mellomrom.
          Mørekaffe. Det er verdens verste kaffe, i følge min mann: Gul Coop, brygget ekstra svakt av min far.

          Elsker bittesmå kaffekopper. Kjøpte meg tre stykk på loppis som jeg kan ha på jobb (knuser dem ofte).

  5. Tusen takk for utfyllende svar. På en eller mørk og trist novembermandag var det ekstra hyggelig å kikke innom bloggen din i dag.

    Jeg tror jeg spurte fordi jeg legger ganske mye i de koppene. Hvem i familien som har hvilken kopp. Og hvilke kopper jeg gir bort. Og når jeg har besøk kan gjestene få Hufsa, eller Stinky eller Hattifnattene. Og ingen får drikke av mine med My på. Det henger sammen med at jeg setter stor pris på mye av det Tove Jansson har skrevet. Og at det er deilig at noen ganger kan en kopp si mer enn tusen ord.

    Noen ganger er jeg raskt til å generalisere. Jeg har ingen problemer med å relatere meg til det du skriver om vintagekjoler og perfekt eyeliner. Det er fort gjort å tenke at det finnes en feil og en riktig måte å være glad i mummikopper på. Og det gjør det selvfølgelig ikke. Det er til og med greit å mislike både koppene og Tove Jansson.

    Jeg drikker aldri te av mummikoppene. Det er de for små til.

  6. Enig i at koppene er for små, det er den største ulempen. Jeg har noen mummikopper, synes de er kjempefine. En fikk jeg som avskjedsgave fra den forrige jobben min, og det gjør den ekstra fin. Er ikke en samler og er urovekkende redd for å bli oppfattet som det, og det er egentlig bare fryktelig teit.

  7. Har heller ingen mummikopper. Føler jeg har for lite kjennskap til mummi-universet til å skaffe meg egne. Tenker jeg skal lese mummibøkene til svigermor i jula. Må innrømme at jeg synes det er ganske kult at den ene er signert — selv i mangel på mummi- og Tove Jansson-kunnskaper.

  8. Har verkeleg prøvd, men må innrømme at eg ikkje forstår det der med Mummi-koppar og perfekt eyeliner. Er ikkje folk m Mummikoppar like tilbøyelige til å droppe sminke? Det med kjolane klarer eg å henge med på da.

  9. Jeg har så mange nå at jeg sliter med å huske hvilke jeg har :| Har ingen vintagekjoler eller eyeliner da. Men ja, like greit å holde seg unna, spesielt hvis du er en sånn som liker å tenke «jeg kan ikke ha en, jeg må ha alle».

        1. Hahaha, I love it! Verdens skumleste stalkere! Lover at jeg fint kan skaffe meg en mummikopp, altså. Tror det blir Stinky. Holder dere oppdatert!

          1. Kult, Stinky er morsom. Lille My også. Selv har jeg (kun) en med Mymlen, som jeg fikk av lillesøster en gang. Mymlen forelsker seg visstnk ofte, og er veldig jålete og forfengelig. Jaja. Men vi har samme hårfrisyre.

  10. Jeg eeelsker eyeliner, vintagekjoler og mummikopper! Har ingen mummikopper, og kun et par vintagekjoler, men har to kopper jeg stjal fra Stortingskantina da jeg var der som vararepresentant. Også har jeg (hold deg fast) sånne GreenGate-kopper. De bruker jeg for tiden lite ettersom jeg har fått en kopp med hank der det står «Du er den beste» (den gjør meg glad hver dag). Da jeg studerte hadde jeg en kopp med en stor E; pleide å si at det var for å huske hva han jeg bor sammen med heter ettersom jeg aldri var hjemme. I tillegg har jeg et helt sett med kaffekopper, asjetter og skåler til ca ni stykk fra Fretex (er det i samme gaten som vintagekjoler og eyeliner?). Har aldri brukt det da – de er så små, og det er så sjelden jeg har SÅ mange gjester!

    Kanskje vi kan få smake litt på teen din (det må vel være lov til å si) om vi kommer på besøk til Harstad igjen? Drikker sjelden god te. Kaffekaffekaffe.
    Ha en fin dag!
    -h.

    1. Klart dere skal få smake på teen. Jeg måtte faktisk google GreenGate-kopper nå, og det ser veldig bra og bloggete ut! Også helt i tråd med eyeliner og vintagekjoler.

  11. Mummikopper! Jeg har ett par, men går mer i labfrakk enn i vintagekjoler og bruker aldri eyeliner. (eyelineren er litt sårt, får jeg har prøvd å få det til mange ganger, men har resignert nå). Men følger nok instagrammere til å ta estetikken for å si det sånn). Mummikoppene har jeg fått i gaver, eller får mannen til å velge de når han gir blod (jeg var blodgiver før, men begynte å besvime hver gang så var litt upraktisk). Jeg pleier å gi utvalgte kopper til familiemedlemmer, Lillebror får alltid hattifnattene, søsteren min får alltid hufsa, og storebror får alltid stinky. Jeg sier alltid at det er tilfeldig hvem som får hvem, men de tror ikke på meg.

    1. Eyeliner er så vanskeliiig! Hvis jeg får det til, blir jeg litt lei meg når kvelden kommer og jeg må vaske det av. Det er jo ikke sikkert jeg får det til neste gang. Hvilken er din yndlingsmummikopp?

  12. Altså, eg har ein kopp som står «Don´t let the muggles get you down på».
    Eg berre nevner det!!!

    Men mummikoppane er søte då! Eg kan ikkje gi blod sjølv og har spurt om min betre halvdel kan spør om å få ein ved blodgjevinga – fingers crossed!

    1. Lykke til med livspartners blodgivningspremie!

      Denn muggleskoppen høres veldig bra ut. Gleder meg sånn til Fantastic Beasts!

  13. Synes du skal gi Snusmumrikken en ny sjanse. Hvis man tar med i betraktningen at han har 34 søsken (inkludert Lille My), så er for eksempel hans behov for alone time ikke så veldig uforståelig. Dessuten er han vel den i dalen som klarer å sitte roligst i båten når det er litt vanskelig (også reint bokstavelig med tanke på Kometen kommer) og fungerer veldig ofte som farsfigur for de andre til tross for at han t.d. er yngre enn Lille My. Jeg liker’n godt, som du kanskje skjønner.

    Skal aldri samle på mummikopper, men liker de to jeg har usedvanlig godt. Det er jo tross alt minnet om tingene og ikke tingene i seg sjøl som teller mest (jf. ovennevnte mumriks verdigrunnlag).

    1. Unnskyld meg?! Er snusmusrikken lillebroren til Lille My?? Dette ryster min verdensoppfatning like mye som den gange jeg lærte som voksen at det faktisk var en regel at man kunne slå hverandre ut i Ludo.

      Min barndom har vært en løgn.

  14. Jeg kjente ikke til Mummi når jeg var liten. Ble overraska da jeg ble kjent med historiene seinere – dybden i fortellingene. Jeg er glad i Mummimamma av helt åpenbare grunner – og Hufsa fordi hun er skummel og alle er redd henne, men så er hun bare ensom.
    Synes du skulle hatt en mummikopp, Siri! Og en hund!

    1. Lover å skaffe meg både mummikopp og hund på litt sikt!

      Helt enig, det er mye hold i historiene fra Mummidalen. Både de for barn og de for voksne. Ble også overrasket over det da jeg leste dem som voksen. Mummimamma er definitivt the real MVP.

  15. Jeg samlet litt for ti år siden og har noen kopper og skåler og tallerkener med Mummillustrasjon av den grunn. Siden jeg uansett har samme tallerkener og skåler og kopper i ensfargede utgaver passer de jo fint inn og jeg er mest glad for at jeg sluttet før jeg måtte starte med eyelineren og vintagekjolene, og jeg måtte brukt skapplass på kopper i stedet for te.

    Vet ikke om man egentlig er en samler når man slutter i dét det blir noe man samler på og ikke bruksting. I så fall er jeg ikke en samler. Skjønner liksom ikke greia med å fylle opp skapene.

    Forresten. Samler kanskje litt på garn. Blir litt lett revet med i garnbutikker.

    1. Oj, shit, det med garn har jeg ikke tatt med i beregningen i det hele tatt. Må kanskje revurdere hele den «jeg er ikke en samler»-greia.

      Høres også ut som at du har akkurat passe mange mummikopper!

  16. Jeg tok en mummipappakopp fra en eske hjemme hos pappa i sommer, den skulle kastes (!!). Har enda ikke brukt den da. Jeg samlet på servietter da jeg var liten, og har vel 3-4 skoesker fulle. Vurderer å begynne igjen når jeg tenker på det!

  17. Jeg lærte omtrent like mye om meg selv den gangen jeg ble snusmumrikken i en internettest som den gangen jeg gikk fem ganger til psykolog. Fordi Tove Jansson er bra, ikke fordi psykologi er dårlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.