Mulig ny hobby: Turorientering

Gotta catch’em all!

Egentlig vet jeg ikke om det teller som en ny hobby, for jeg har da stempla på rimelig mange poster i min tid, men la gå. Det er veldig lenge siden jeg har brukt tang og klippekort.

IMG_20150514_100829Anbefalte, men ikke nødvendige, forhåndskunnskaper: Ha sett et orienteringskart før. Nei, gymmen på videregående teller ikke, herregud, kan vi slutte å snakke om det.
Mulighet for mestringsfølelse: 10/10
Nerdefaktor: 10/10
Oppslukningspotensial: 4/10
Pluss: Man kommer seg litt vekk fra stien, man blir kjent i skogen, man får bruke klippetang på klippekort. Man får sett litt myr og buskas, kanskje noen dyr, for eksempel and

IMG_20150514_102708

Minus: En gang så jeg en fakkings gjedde i et tjern.

20150514_100623

Turorientering foregår omtrent sånn som dette:

Herlig vær i dag, da, dere. Skal vi ta dem i denne rekkefølgen: 26-27-29-36? Ja, det høres bra ut. Jeg tar kartet, jeg. Lurer på om vi ser Erlend Loe i dag? Han holder seg nok litt lenger vest i marka. Digg at det ikke har kommet så mye undervegetasjon enda. Mhm. Åhei, det er noen kneiker i Lillomarka også, ja. Hva er detaljen? Søkk, det er oppå den kollen der. Ok. Her, ja!

20150514_102030

Det som er viktig å huske på, er at selv om ingen tar tiden på oss, så er det en konkurranse. Det betyr tre ting. For det første at man aldri skal innrømme at man har bomma. Bare si sånn: «Tenkte kanskje dette kunne være et hyggelig veivalg. Vi har jo ikke akkurat dårlig tid, hehe!» For det andre betyr det at det er viktig å ligge i front, så man ser sterk ut, både fysisk og mentalt:

20150514_101441Det siste, og kanskje viktigste, er å være den første som ser posten. Da roper man: «Her er’n!» Og så jogger man bort og tar på den. Hvis du går på tur med moren din, lar hun deg nok klippe i både ditt og hennes klippekort.

20150514_103028Her er den turorienteringa jeg holder på med.

Alt i alt har nok denne hobbyen kommet for å bli. Jeg får vært ute, jeg kan late som jeg skal et sted hvis jeg treffer noen jeg kjenner, jeg må tenke litt, men ikke for mye. Også får man klippe på klippekort. Sa jeg det?

Siri

5 kommentarer

  1. Turorientering er fantastisk! Det viktigste er å finne posten først ja, og ikke stå for lenge ved posten! Det kan jo være andre som leter også. Her i Vestfold må vi imidlertid skrive ned koden,ikke noe klippetang nei. Det er et minus synes jeg.

  2. Turorientering er GØY!

    (I Ås klipper vi ikke. Vi samler bokstaver. Tror det hadde vært enda gøyere med klipping. Hvem vet? Jeg finner aldri posten først. Det må jeg dessverre la en av ungene få lov til. Jeg later ihvertfall som om jeg ikke ser postene før en av de små hyler «der er posten» og forsvinner.)

  3. vi kløyp en unge i øret med den der klippern en gang. så ikke pent ut. han bærer sikkert med seg arret fra ola dilt-posten ved ulsrudvann den dag i dag.

  4. Har alltid beundret orienteringsløpere og skiskytere – dere gjør liksom to vidt forskjellige ting på en gang. Før trodde jeg orientering og rebusløp var det samme, og at dere fikk spørsmål på postene som dere måtte svare på før dere fikk løpe videre – men klippekort er jo mye gøyere!
    Og det siste bildet ditt forresten: føler jeg lukter vår og skogsløping helt hit, herlig!

  5. Det virker som det IKKE er vanlig med klippetenger på turorientering? Dette er faktisk litt vanskelig å forholde seg til.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.