Bok: Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

Bli hvis du kan. Reis hvis du må er første bok i bygdetrilogien til Helga Flatland. Den handler om hva som skjer med et lite sted når tre barndomsvenner dør i Afghanistan. Men før de dør har de jo levd, og for å være ærlig, så er det de delene av boka som handler om guttenes liv, som rørte meg mest. Spesielt Tarjei.

20140725_110112

Herregud, Tarjei. Ung, sterk, flink og på helt feil sted i verden, uten mulighet til å komme seg vekk. Det kunne vært deg eller meg, og mest sannsynlig er det vel både meg og deg, på et vis. Jeg grein som en liten gutt som ser alle kuene bli gjeta inn i slaktebilen. Ikke på grunn av at han dør (det er ikke så veldig spoilete å si det), men på grunn av livet hans. Et godt liv i global skala kan være et tøft liv i lokal skala, og livet kan være både tøft og verdt det på samme tid. Uansett, det var vel gjenkjennelsen som gjorde det, tenker jeg.

20140725_110008

Romanen er delt opp i fire deler, vinklet på fire forskjellige personer. Det er fint og gjør den korte boka enda mer lettlest enn den allerede er. Egentlig vet jeg ikke om det er riktig å kalle en 170 siders lang tekst jeg brukte to uker på å lese, for lettlest. Det er en følelsesbombe av en bok, og det er nok derfor jeg brukte så lang tid. Måtte seriøst ha gråtepauser underveis. Satt på t-banen og bare «neinei, det går helt fint, denne boka er bare ganske vond» til en medpassasjer.

20140725_110243

Uansett, det jeg skulle fram til med lettlest, var at noe av det jeg likte aller best, var dialogspråket til Flatland. Hun skriver dialog sånn som folk snakker. Noen sier mye med få ord, andre sier lite med mange, noen har tenkt på hva de skal si på forhånd, andre veit ikke engang at de har lyst til å si noe.

En liten bok som trenger god plass.

Siri.

Hard hud under føttene

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I helga var vi på Sørlandet. Det var staselig. På Sørlandet er det alltid sommer, alltid sol, aldri langt til is eller jordbær. På Sørlandet er det lange dager på svaberg med salt hud og krøllete pocketbøker, og akkurat passe lange kvelder med gin rummy og opptak av Tour de France. Det er besteforeldre som smører vepsestikk og sier «stakkars deg.»

Vi fiska 13 makrell, badet, fikk seks krabber i teina, løp litt, leste, grilla. Med vi mener jeg meg selv, Hallén og Melvin. Dette er Hallén, livspartneren min:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er Melvin, en av livspartnerne til Matilde:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Hunden, ikke krabba.)

OLYMPUS DIGITAL CAMERAMatilde er på ferie og drikker rosa drinker og faceplanter på løpetur, og det synes jeg er fint, for da pleier Melvin å være sammen med meg.

Siri.

Bok: Stallo av Stefan Spjut

20140718_105448

Stallo er den beste boka jeg har lest på lenge, og jeg synes du skal lese den. Jeg er så begeistra for denne boka. Stallo handler om troll i Norden, og jeg veit at det høres teit ut. Men det er ikke teit, og det er nettopp det som er så kult. Tenk å lese en bok om troll som ikke er teit. Luksus.

Egentlig handler den kanskje ikke om troll, men om hva trollene gjør med menneskene. For man kan jo aldri bevise at troll eller Gud eller kjemper ikke finnes, man kan bare bevise at de eventuelt finnes. Så det er det Susso Myrén prøver på, med moderne hjelpemidler av alle slag. Hun håper nok at hun aldri finner noen troll.

20140718_080006

Jakten på troll og løsningen på et forsvinningsmysterium, driver Susso ut på en ganske vill roadtrip. Vi snakker barn som har forsvunnet sporløst i tusenvis av år, en liten, stygg dverg som banker på døra, vinterdekk, en familie som har noe stort og stygt i uthuset. Merker du at jeg ikke har lyst til å si så mye om handlingen? Det er fordi jeg vil at du skal lese denne boka sjæl. Jeg mener det.

Det er noe med den perfekte blandingen av fantastisk og hverdagslig som gjør det hele spiselig. For på en eller annen måte klarer Spjut å få meg til å godta de utroligste ting, uten at jeg én eneste gang tenker «jøjjemeg, detta var drøyt.» Trollene får være mystiske og passe lite til stede gjennom hele fortellinga, akkurat som i en god skrekkfilm.

20140718_075908

Det er veldig sjelden jeg kommer over bøker som er så godt flettet sammen og så deilig å lese. Hver eneste, lille del av teksten er en viktig del av sammenhengen, hver setning er så digg og gjennomtenkt. Språket er lett og enkelt, men tilfredsstillende og troverdig. Du vet hele tiden akkurat nok til å følge med på handlinga, men aldri mer. Det er skikkelig effektivt for driven og spenningsnivået.

20140718_080106

Selvfølgelig er det spennende, veldig, veldig spennende, men det er også en fin bok på mange andre måter. Du veit, hvem er jeg, hvem er du, hvem er vi sammen, hvordan skal man takle noe sånt som dette uten å bli gæærn eller dritsur resten av livet, herregud, en tam rev!

Elsker denne ufjollete boka om troll. Les den. Plis.

Siri.

Opp-opp-opp

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går løp jeg 7 x 4 minutter i Wyllerløypa. Det er der Oslos bratteste går. Å kalle det løping er nok å overdrive, det var mer en slags blanding av tripping og gange. Uansett, 4 minutters innsats, og 1,5 minutter pause der jeg beveget meg nedover i bakken. Ble kjempeseig i beina og koste meg maks.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg løper bare oppover nå. Liker det bedre enn å løpe flatt. I motbakke har man bare en oppgave, og det er å holde det gående. Å på ett eller annet vis sette den ene foten foran den andre. På flata er det så mye mer tjas og mas, man må være så skjerpa i beina og hjernen. I motbakke er liksom forholdene såpass imot deg i utgangspunktet, at du bare må gjøre det beste ut av det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg gjør mine morsomste og beste løp når jeg bare må gjøre det beste ut av det. Det har sikkert med forventninger til egen prestasjon å gjøre. På flate asfaltløp har tiden så mye å si. Motbakker bryr seg ikke om tid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERASiri.

 

Hei, bloggen!

Dette er meg, og jeg har vært på stranda:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg leste seks bøker, hørte åtte podkaster, sov noen timer, klarte 430 slag i strandtennis sammen med Bror 2.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFamiliesyden er mitt yndlingssted. Det skjer ingenting der. Bare vaking i vannkanten, jakting på den beste milkshaken, katteklapping.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADessuten er det varmt. Selv om jeg er klissete av svette og solkrem i to uker, er varmen noe av det beste jeg veit. «Du er så sleip at jeg ikke får tak i deg,» sier Bror 2 når jeg sklir ut av grepet hans idet han prøver å kaste meg i vannet. Jeg velter meg i varmen. Prøver å lagre den på et sted inni meg, sånn at den skal vare gjennom den norske sommeren, høsten og vinteren, helt til neste gang jeg kan ligge som en døsig hoggormkveil i steiken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOfte løper jeg om morgenen. Står opp klokka sju, nesten samtidig med sola, er uansett en morgenperson. Løper kort og sakte, men løper. Jogger innom bakeren på vei hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En lørdag løp jeg den lokale 10-kilometerskonkurransen, og tvang Bror 2 til å være med. Det var 40 grader og egentlig ganske kjipt av meg å tvinge ham til å løpsdebutere under de forholdene der. Jeg brukte 43:37 og så sånn ut:

10500436_782711325092835_3996635978854821864_n

Men følte meg sånn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Siri.