Påminnelse om at tall bare er tall

6. januar 2016

20160101_220052

Jeg elsker den nye klokka mi, men den er litt Saga Norén i sosiale sammenhenger. Herregud, jeg vil jo ikke vite hva den estimerer miltida mi til? Iallfall ikke når den skal være såpass ærlig.

Løpere er de verste nerdene jeg vet om, og jeg kjenner både en medisinstudent og folk som lå i kø for å få billetter til Ringenes herre-filmene. Jeg merker det på meg selv også. Jo mer jeg løper, jo mer opptatt blir jeg av kilometer og puls og hastighet og alt som kan måles. Nerdealarmen ringer svakt i det fjerne mens jeg beskuer ukesgrafen for treningstid.

Man kan jo mase om at det ikke er det løping handler om. Om at man må legge fra seg klokka og bare løpe iblant. At man må kjenne på følelsen, lufta mot kinnene, føttene mot underlaget. Noe om å slippe løs din indre harvestmann. Alt det der er fint, men det er ikke noe for meg, iallfall ikke over tid. Jeg trenger noen rammer. De trenger ikke være harde eller stramme, men de må være der. Ellers får jeg ikke gjort noe som helst. Sånn er jeg med alt i livet mitt. Jeg får ikke lest noe, med mindre jeg gjør det fast på t-banen. Jeg får ikke blogget noe, med mindre jeg sier jeg skal blogge hver dag.

Det er noe med lyst og motivasjon som ikke er til å stole på. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg vet tall hjelper meg til å holde meg på gående. Ikke nødvendigvis mot et eller annet stort mål, men mot de 50 minuttene jeg har forestilt meg at jeg skal løpe den dagen, eller de ti kilometerne, eller det lille målet om å få ukas andre slyngeøkt.

Likevel er det viktig for meg å, nesten hver dag, minne meg selv på at et tall bare er et tall. Et tall er faktisk helt ubrukelig alene. 5. 17. 200 953,7. Det betyr ingenting. Selv med benevning betyr det veldig lite. 10 km er bare en strekning. 190 bpm er bare en hjertefrekvens. 55 kg er bare masse. Det sier ingenting om innsats, dørstokkmil, vær, vind, talent, hjertesorg, matlyst, lykkefølelse eller gnagsår.

En gang løp jeg en 10 kilometer på 42:28 og var kjempefornøyd med det. Sånn ordentlig fornøyd. Det var kanskje det første gateløpet der jeg følte jeg hadde noen som helst kontroll på asfalten. Et år senere løp jeg på omtrent akkurat samme tid, og hadde aldri løpt et dårligere løp. Det gjelder selvfølgelig ikke bare for løp, det gjelder for eksamen og strikka ullsokker også. Resultatet sier sjelden noe om alle de tingene man gjorde før og underveis, det sier bare noe om hvor flink man er. Flink er også et ord som ikke betyr noe som helst. Det sier iallfall ingenting om hvor mye menneske man er.

Alt dette vet jeg jo, men det er lett å glemme når jeg hele tiden vil være ett skritt nærmere et annet tall. Det er lett å glemme at det verken finnes snarveier dit, eller mer lykke&ære ved målet. Så om jeg ikke kan love å bli mindre opptatt av tall, så kan jeg love å bli mer opptatt av alle de andre tingene. Av følelsen i beina på en god dag, av mestringsfølelsen etter en tung økt. Av hatinga når det går både treigt og tungt. Hating er viktig. Man kan komme ganske langt på hating. Det vet ikke klokka mi noe om.

Siri

Previous Post Next Post

15 Comments

  • mari

    Kudos for at du omtaler kg som masse og ikke vekt.

    6. januar 2016 at 11:53 Reply
    • Siri

      Det gjelder å være presis på internett, ellers får man mail fra menn.

      7. januar 2016 at 08:03 Reply
      • mann

        Helt riktig! Jeg påpekte en gang at du brukte prosent der det fremgikk av sammenhengen at det dreide seg om prosentpoeng. Ulønnet folkeopplysning fra min side. Selv om du med klare ord ba meg slutte å lese bloggen din vil jeg benytte anledningen til å gi deg fortjent ros og «vise meg i bakspeilet», hvis du er kjent med såpass upresise språklige bilder…

        7. januar 2016 at 22:45 Reply
        • Siri

          ulønnet folkeopplysning

          8. januar 2016 at 08:39 Reply
  • Heidiamaria

    Ikke stol på garmin sånn. Min estimerer alt andre veien. Sier jeg kan løpe halv på 1:35 og sånn.

    6. januar 2016 at 13:18 Reply
    • Siri

      Nå har den til og med oppjustert vurderingen. OPPJUSTERT.

      7. januar 2016 at 08:03 Reply
  • Molly Bazilchuk

    Løp i skogen! Da forteller i hvertfall kilometertiden ingenting, ikke hvis det er røtter eller snø.

    Men for å snu det andre veien, nå slipper du å løpe maraton fordi klokka di har allerede fortalt deg hvor fort du greier å springe det :)

    6. januar 2016 at 13:31 Reply
    • Siri

      Faktisk trenger jeg aldri løpe igjen! Digg.

      7. januar 2016 at 08:06 Reply
  • I

    Jeg lurer på noe. Er det sånn at man må opp i en viss distanse før klokka begynner å bry seg om sånt? Jeg mener, for folk som sliter bajs med å gjennomføre 3 km må det være helt vilt demotiverende med DU KOMMER TIL Å BRUKE TRETTI TIMER PÅ MARATHON!

    Ellers. Jeg synes det er viktig at man skal få lov til å ha sine nerdeting. Løpenerding eller ringenes herre-nerding. Problemet er vel at man glemmer at tall er tall og ringenes herre er fiksjon, og tror man er en hobbit eller at kilometertallet er viktigere enn å besøke bestemor. Man må bare ikke vippe over, for da må man legge fra seg klokka og finne sin indre løper igjen. Hvis ikke: løp med klokke fordi det er jo egentlig det gøyeste.

    6. januar 2016 at 15:00 Reply
    • Siri

      Nå hører det også med til historien at den eneste grunnen til at jeg ikke lå i kø for Ringenes herre-billetter, var at jeg ikke fikk lov.

      7. januar 2016 at 08:06 Reply
  • Christopher Aalholm

    Har du ikke logget, så har du ikke løpt. Klokken må alltid være med!

    6. januar 2016 at 17:09 Reply
  • Anonym

    Mon tro åssen høydemålinga fungerer på den der. Min 620 suger sokker når det gjelder nettopp det. Har hørt om andre med 620 det også gjelder for. Men det kan vel neppe gjelde alle Garminmodeller??

    Fint skrevet. Plukker opp noen poenger her og der, og sjøl om jeg ikke har det på samme måte, forstår jeg dem intellektuelt, trur jeg.

    6. januar 2016 at 17:55 Reply
    • Siri

      Foreløpig har høydemålingen fungert helt perfekt, men jeg skal få Hallén til å prøve den ordentlig.

      Hvordan har du det?

      7. januar 2016 at 08:10 Reply
  • Karina Dale

    «Det sier ingenting om innsats, dørstokkmil, vær, vind, talent, hjertesorg, matlyst, lykkefølelse eller gnagsår.»

    Av alt som gjorde meg glad i dette innlegget, var dette det beste. Veit ikkje kvifor, men eg fekk endå meir lyst å drasse mi 74 kg masse ut på tur!

    7. januar 2016 at 15:38 Reply
    • Siri

      Løping er litt som å trosse tyngdekraften.

      8. januar 2016 at 08:50 Reply

    Leave a Reply