Pokéinspo

Jeg fanger min 17. magikarp ved pokégjerdet i Harstad. Lener man seg på gjerdet og er heldig med appen, når man tre pokéstopp derfra. «Magikarp igjeeeen,» sier en av 12-åringene som henger over sykkelstyret sitt mens kroneisen renner nedover hånda. Etter pålegg fra meg selv har jeg bare lov å spille pokémon på vei til og fra ting, så jeg er glad for hva som helst. Men jeg sier: «Ja, herregud!»

Screenshot_20160806-204925

Magikarp er helt ubrukelig, det er bare en sprellende karpe på land. I utviklet form, derimot, er den et nesten uslåelig sjøuhyre, en av de sterkeste pokémonene. Dessverre trenger man 400 magikarp-candies for å utvikle den til en gyarados, og man får bare tre candies for å fange en vill magikarp. Jeg tenker at det er en god lekse å lære der, at man må vise utholdenhet og evne til å holde stø kurs for å klare å samle så mange. Helt ærlig, så synes jeg det er litt vakkert.

Når jeg tenker på magikarp, tenker jeg at det er mange ting som er verdt å gjøre, selv om det ikke føles så fruktbart eller fornuftig å bruke pokéballer og viktige items mens man jobber med det. Så jeg sier til 12-åringen: «Men gyarados er bra, da!»

«Jeg har hørt at man ikke kan få gyrados, at man ikke finner eller hatcher flere magikarps når man nærmer seg 400 candies,» sier 12-åringen. «Hæ?» sier jeg. «Ja, Kevin sier at det er lagt inn i spillet, at man ikke kan få gyrados,» sier 12-åringen. «Fuck Kevin!» har jeg lyst til å si. Selvfølgelig finnes gyrados, jeg har sett en på gymmen ved sykehuset. Dessuten kan man ikke bare gå rundt og si at det er umulig å få gyarados. Dessverre er jeg litt redd for 12 år gamle gutter, så jeg sier: «Oj, kjipt!»

For det er jo ikke sånn i livet at man alltid klarer å fange nok magikarps. Dessuten hender det at man klarer å fange nok, også finnes ikke gyarados likevel. Det er sånt man må lære selv. Så jeg kommer til å fortsette å fange magikarps når jeg støter på dem. Å ikke høre på Kevin er noe annet man må lære på egenhånd.

«Apropos karpe, har du hørt at Channing Tatum skal spille havfrue i rebooten av Splash?» spør jeg. «Nei,» sier 12-åringen.

Siri,
inspirerende pokétrener

14 kommentarer

  1. Jeg spilte aldri pokémon i kortform og har heller ikke prøvd «liveversjonen» men jeg liker konseptet! Folk i alle aldre kommer seg ut i frisk luft og deler en felles interesse. Whats not to like?!

    1. Det er veldig gøy, Malin! Du burde prøve! Vet ikke helt hvordan det er med bekkenløsning, da.

  2. Jeg så på TV serien, hadde Pokemonkort og hadde en lillebror som spilte Pokemon på DS som en villmann. Har i tillegg sett første sesong av Pokemon på nytt 1 gang i løpet av de siste 3 årene OG har hatt gamle gameboy spill på PCen. Jeg kjenner virkelig at det kribler i magen når jeg er ute og spiller!

  3. Jeg samler også på magikarps! Det dukket opp en gyrados en gang, men den lot seg ikke fange!! Hoppet ut av ballen sikkert ti ganger før den plutselig forsvant i et poff. Hater når de gjør det. Visste ikke hva det var jeg hadde prøvd å fange, så sjekket pokedexen, og ble nesten litt skjelven når jeg så at det var den magikarp utvikler seg til. Jeg mååååå ha den!!

    Håper ikke Kevin har rett i at gyrados bare er en luremus.

  4. Gyarados (som den faktisk heiter, ikkje Gyrados. Eg kalte den sistnevnte sjølv heilt til for eit par veker sidan då eg fekk kjeft for det…) er ikkje ei luremus folkens! Helsing ivrig pokémontrenar som bur ved vatnet, har fanga 250 Magikarps og dermed har 2 (!) Gyarados <3

    1. I natt så jeg en Gyarados (tusen takk for den nye lærdommen, jeg skriver også Gyrados) på «sightings» greien, tok screen shot av den og alt. Ble SÅ skuffet da jeg våknet og skjønte det var en drøm :( Jeg vil også ha!!!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.