Prosjekt: Løpe halvmaraton på under halvannen time, også kalt Slutty 90

Halvmaraton, Oslo, 2012

Vi har snakket om dette før, så du kan ta det som en påminnelse.

Halvmaraton er min distanse. Jeg vet ikke  helt hvordan man bestemmer seg for hva som er sin distanse, men halvmaraton er min. Kanskje det har noe med mestringsfølelse å gjøre, men om man sammenligner tider, er jeg nok ikke noe særlig bedre på halvmaraton enn på andre veidistanser. Jeg liker det mye bedre likevel.

Helt ærlig tror jeg det har å gjøre med at jeg er glad i halvheten. Mellomtingen, liksom. Du må ha kontroll for å få det til ordentlig. Du kan ikke gnure deg igjennom, som man gjør på en 10-kilometer, og du kan ikke jogge gjennom, som man gjør på et maraton. Du må vite hva du driver med, og du må stole på deg selv.

Sagt på en annen måte: 10-kilometer er dritslitsomt og fælt, maraton er en jævla drittdistanse. Så, ja. Da blir det halvmaraton, da.

Nå har jeg løpt 10 kilometer på under 40 minutter (2013), og jeg har løpt maraton (2016). Jeg ser på begge de kapitlene som avsluttet. Jada, det kan alltid komme oppfølgere, men om jeg skulle slutte å løpe, miste lysten eller beina i morgen, så er både sub 40 og maratonfullføring medaljer jeg er stolt over å ha på knaggen min.

Halvmaraton, Tromsø, 2016

Halvmaraton, derimot. Halvmaraton føler jeg meg ikke ferdig med. Og det som er min distanse, til og med. Der har jeg fortsatt noe jeg har lyst til å si, noe som ikke har fått nok tid og plass i livet mitt ennå. Jeg merker det hver eneste gang noen nevner halvmaraton. Jeg ække ferdig.

Den gylne grensa på halvmaraton er 90 minutter. Det er bare et rundt og fint tall, det er ikke noe spesielt som skjer mellom 89:59 og 90:00. Som med 40-minuttersgrensa på mila, ikke sant. Så poenget med å velge akkurat sub 90, og ikke sub 88 eller sub 91, er bare at det ser pent ut. Også må jeg perse for å få det til. Det må jo være et poeng. I dag er persen min på halvmaraton 1:30:50, fra Fredrikstadløpet 2013. Det er klart det skal perses, liksom.

Men et mål er ikke et mål uten en tidsramme (joda, det er det selvfølgelig, ikke hør på de mentale trenerne). Jeg gir meg selv et par år, ass. Det må være innafor. Jeg er for gammel til å hardstresse, og jeg har for godt anlegg for utskeiende livsførsel til at jeg kan tillate meg å bli skadet igjen. Dessuten gir det plass til mye anen gøy løping, som for eksempel motbakkeløp og sånt, uten at jeg trenger å prioritere vekk noe fordi deadlinen nærmer seg. Så her er målet:

Sub 90 i 2019

Jada, det er litt bearbeidet siden forrige gang vi snakket om det. Altså, før 2019 er helt greit, det også, men 31.12.2019 er absolutt siste frist. Neida, det er ikke det heller, men hvis jeg ikke får det til innen 2019 er omme, må jeg skrive et blogginnlegg der jeg innrømmer nederlaget, og det har jeg ikke noe lyst til. De innleggene svir, skal jeg si deg.

Så selv om tidsramma er lang, stor, bred, så er den gode nyheten at du selvfølgelig skal få være med på både opp og nedturer. Du skal få være med når jeg jogger rundt i fjellet en crispy morgen i oktober, du skal få være med når jeg fuckings hater løpeforholdene i Harstad i desember, du skal få være med når jeg griner på mølla i februar, og du skal selvfølgelig få være med når jeg endelig, endelig, endelig får bar asfalt under fotan igjen i april. Eller mai, da, hvis det blir litt sein vår.

Her er litt fakta:
  • Min halvmaraton-PR er 1:30:50. Det er bare 51 sekunder unna sub 90, men skjedde i en helt annen del av min løpekarriere. Om ikke annet, betyr det iallfall at kroppen min kan få det til, om den bare får øvd seg nok.
  • Akkurat nå tipper jeg at jeg ligger på sånn ca 1:37-1:38-ish (det tror Jack Daniels også). Så jeg har en jobb å gjørra, for å si det sånn.
Her er den første delen av Sub 90-planen:
  • Komme meg opp på 80-90 kilometer i uka, eller tilsvarende tidsbruk. Sånn ca. Akkurat kilometerantall spiller ikke noen rolle. Jeg skal løpe i skogen og i myra og i fjellet, så kilometertallet er litt sånn skuldertrekk. Etter en kjip og forkjøla vinter, har jeg brukt et par måneder på å komme meg opp på ca 70 kilometer (eller tilsvarende tidsbruk, da) i uka på den tålmodige måten. Det er ganske tungt, men på den bra måten.
  • Løpe én til to hardøkter i uka. Det trenger ikke være så hardt, det kan gjerne være moderat, og alt er lov. Motbakke er lov, progressivt på mølla er lov, konkurranse er lov, alt er lov. Det eneste som ikke er lov, er å overdrive.
  • Trene styrke to ganger i uka. Nå snakker jeg skikkelig lavterskelstyrke. Ti minutter teller. Har fått det til så langt i sommer.

Lover å oppsummere treninga hver uke, men om du bare ikke kan vente, så logger jeg alt på Strava.

Neste løp er 28-kilometeren i Tromsø Skyrace 5. august. Oj, det er på lørdag! Det blir… eh… interessant.

Siri

20 kommentarer

  1. Velkommen tilbake! Gleder meg til å høre om hvordan Slutty90 går :D

    Tips til Tromsø Skyrace: det er 32 og ikke 28km. Det kommer en lang, ugrei myrete grusvei opp til Fjellheisen på slutten. Men det er meldt fint vær til helga da, så dette blir stas!

  2. Endelig noe greier for mannlige lesere også. Godt at du endelig står opp og svarer til ansvaret som er etablert for deg som blogger.

    God fjelltur til helga, eller lykke til, alt ettersom?

    1. Endelig en kommentar for oss duster også. Godt at du endelig står opp og svarer til ansvaret som er etablert for deg som dusteleder.

    2. eNdELiG NoE fOr ManNLiGe LeSeRe, hahahahaha!

      Tusen takk! Jeg tror jeg går for «god fjelltur»! Skjønner helt ærlig ikke at dette er noe folk driver med, altså. Det går jo ikke an å løpe i fem timer??

  3. Way to go! Det der klarer du – og jeg liker at du har øye ambisjoner og samtidig lave skuldre. Jeg lærer mye av deg, selv om mine ambisjoner ligger på et helt annet nivå. Forråsiresånn.

  4. Kult at slutty90 enda er et mål! Har du bestemt deg for hvor dette skal skje? Om du kommer til Stavanger så lover jeg heiarop og plakater. De kan være så slutty som du selv ønsker.

    1. Har ikke bestemt meg for hvor det store, siste forsøket skal skje. Må nok se litt hvordan det hele utvikler seg, og ta et par/tre/fire/sju/nitten halvmaraton på veien, tenker jeg. Tror aldri jeg har vært i Stavanger, egentlig, så det hadde jo vært gøy! Gøy å løpe nye steder! Vil i så fall ønske meg ekstrem sluttyhet.

  5. Jeg har også et slutty mål, var det «Slutty 110», tro?
    Det må skje i 2018, da skal jeg velge halvmaraton foran hel.
    Fint at du blogger igjen. Lykke til med Slutty 90!

    1. Takk, Mrs J! Fint at vi er flere sluts her ute! 110-grensa er jo kanskje enda mer legendarisk enn 90-grensa, spør du meg.

  6. Sjukt med Sub90-halvmaraton og 70 km i uka. Jeg ligger på mellom 70 og 80 km i MÅNEDEN. Skjønner hvorfor enkelte har sub90 som mål, og andre har sub100.

  7. Heier på slutty90.
    Jeg har også halvmaratonplaner iår, tror jeg, kanskje, muligens, makter hverken forplikte meg eller skrive blogginnlegg og begynner å innse at det er det som må til. Bloggforpliktelse. Ihvertfall er det er snakk om en halvtime bak deg. Sub120. Det er på tide, men skjer sikkert aldri. Hver gang jeg er igang og i god form overdriver jeg, blir skadet og så tar det 2 år før jeg er i god nok form til å overdrive igjen, bli skadet etc etc.
    Skal lese oppbygginga di så nøye at jeg tror det er jeg som løper..

    1. Bloggen hjelper skikkelig godt på løpinga, ass. Det hjelper å vite at jeg må stå litt til ansvar for det jeg holder på med. Også er dette kommentarfeltet såpass godt balansert, at noen kommer til å si: «Nå overdriver du», når jeg overdriver.

      Vet du hvor du skal gjøre første sub 120-forsøk? Håper du blogger litt om det, selv om det er viktigere å løpe enn å blogge om det. Synes forresten miksen løpehøst og bokhøst er veldig fin!

  8. Herlig blogg! Glad jeg oppdaget denne. Det blir mye lesing av eldre stoff for 10km-løp ettersom det er målet å perse på den distansen fremover. Likevel, veldig artig å følge med på Slutty90. Halvmaraton er en spennende distanse! Lykke til!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.