Meny Lukk

Prosjekt: Løpe halvmaraton på under halvannen time, også kalt Slutty 90

Halvmaraton, Oslo, 2012

Vi har snakket om dette før, så du kan ta det som en påminnelse.

Halvmaraton er min distanse. Jeg vet ikke  helt hvordan man bestemmer seg for hva som er sin distanse, men halvmaraton er min. Kanskje det har noe med mestringsfølelse å gjøre, men om man sammenligner tider, er jeg nok ikke noe særlig bedre på halvmaraton enn på andre veidistanser. Jeg liker det mye bedre likevel.

Helt ærlig tror jeg det har å gjøre med at jeg er glad i halvheten. Mellomtingen, liksom. Du må ha kontroll for å få det til ordentlig. Du kan ikke gnure deg igjennom, som man gjør på en 10-kilometer, og du kan ikke jogge gjennom, som man gjør på et maraton. Du må vite hva du driver med, og du må stole på deg selv.

Sagt på en annen måte: 10-kilometer er dritslitsomt og fælt, maraton er en jævla drittdistanse. Så, ja. Da blir det halvmaraton, da.

Nå har jeg løpt 10 kilometer på under 40 minutter (2013), og jeg har løpt maraton (2016). Jeg ser på begge de kapitlene som avsluttet. Jada, det kan alltid komme oppfølgere, men om jeg skulle slutte å løpe, miste lysten eller beina i morgen, så er både sub 40 og maratonfullføring medaljer jeg er stolt over å ha på knaggen min.

Halvmaraton, Tromsø, 2016

Halvmaraton, derimot. Halvmaraton føler jeg meg ikke ferdig med. Og det som er min distanse, til og med. Der har jeg fortsatt noe jeg har lyst til å si, noe som ikke har fått nok tid og plass i livet mitt ennå. Jeg merker det hver eneste gang noen nevner halvmaraton. Jeg ække ferdig.

Den gylne grensa på halvmaraton er 90 minutter. Det er bare et rundt og fint tall, det er ikke noe spesielt som skjer mellom 89:59 og 90:00. Som med 40-minuttersgrensa på mila, ikke sant. Så poenget med å velge akkurat sub 90, og ikke sub 88 eller sub 91, er bare at det ser pent ut. Også må jeg perse for å få det til. Det må jo være et poeng. I dag er persen min på halvmaraton 1:30:50, fra Fredrikstadløpet 2013. Det er klart det skal perses, liksom.

Men et mål er ikke et mål uten en tidsramme (joda, det er det selvfølgelig, ikke hør på de mentale trenerne). Jeg gir meg selv et par år, ass. Det må være innafor. Jeg er for gammel til å hardstresse, og jeg har for godt anlegg for utskeiende livsførsel til at jeg kan tillate meg å bli skadet igjen. Dessuten gir det plass til mye anen gøy løping, som for eksempel motbakkeløp og sånt, uten at jeg trenger å prioritere vekk noe fordi deadlinen nærmer seg. Så her er målet:

Sub 90 i 2019

Jada, det er litt bearbeidet siden forrige gang vi snakket om det. Altså, før 2019 er helt greit, det også, men 31.12.2019 er absolutt siste frist. Neida, det er ikke det heller, men hvis jeg ikke får det til innen 2019 er omme, må jeg skrive et blogginnlegg der jeg innrømmer nederlaget, og det har jeg ikke noe lyst til. De innleggene svir, skal jeg si deg.

Så selv om tidsramma er lang, stor, bred, så er den gode nyheten at du selvfølgelig skal få være med på både opp og nedturer. Du skal få være med når jeg jogger rundt i fjellet en crispy morgen i oktober, du skal få være med når jeg fuckings hater løpeforholdene i Harstad i desember, du skal få være med når jeg griner på mølla i februar, og du skal selvfølgelig få være med når jeg endelig, endelig, endelig får bar asfalt under fotan igjen i april. Eller mai, da, hvis det blir litt sein vår.

Her er litt fakta:
  • Min halvmaraton-PR er 1:30:50. Det er bare 51 sekunder unna sub 90, men skjedde i en helt annen del av min løpekarriere. Om ikke annet, betyr det iallfall at kroppen min kan få det til, om den bare får øvd seg nok.
  • Akkurat nå tipper jeg at jeg ligger på sånn ca 1:37-1:38-ish (det tror Jack Daniels også). Så jeg har en jobb å gjørra, for å si det sånn.
Her er den første delen av Sub 90-planen:
  • Komme meg opp på 80-90 kilometer i uka, eller tilsvarende tidsbruk. Sånn ca. Akkurat kilometerantall spiller ikke noen rolle. Jeg skal løpe i skogen og i myra og i fjellet, så kilometertallet er litt sånn skuldertrekk. Etter en kjip og forkjøla vinter, har jeg brukt et par måneder på å komme meg opp på ca 70 kilometer (eller tilsvarende tidsbruk, da) i uka på den tålmodige måten. Det er ganske tungt, men på den bra måten.
  • Løpe én til to hardøkter i uka. Det trenger ikke være så hardt, det kan gjerne være moderat, og alt er lov. Motbakke er lov, progressivt på mølla er lov, konkurranse er lov, alt er lov. Det eneste som ikke er lov, er å overdrive.
  • Trene styrke to ganger i uka. Nå snakker jeg skikkelig lavterskelstyrke. Ti minutter teller. Har fått det til så langt i sommer.

Lover å oppsummere treninga hver uke, men om du bare ikke kan vente, så logger jeg alt på Strava.

Neste løp er 28-kilometeren i Tromsø Skyrace 5. august. Oj, det er på lørdag! Det blir… eh… interessant.

Siri