Pysevennlig tur i Utladalen

29. juli 2014

Jeg liker ikke å gå på tur. Eller, jeg liker ikke å gå strabasiøse, ubehagelige turer. Derfor går jeg ikke så ofte på tur med Hallén. Han liker nemlig å gå veldig fort og å slenge seg fra den ene spissen fjelltoppen til den andre. Jeg begynner å gråte hvis jeg må gå en trapp uten rekkverk. Så det er ikke så ofte vi går på tur sammen, men i helga gjorde vi det.

Jeg: Vil du gå litt i forveien? Jeg liker ikke at jeg begrenser deg sånn.
Han: Alle begrenser meg.

Vi fulgte de grønne prikkene på dette kartet:

utladalen

Vi brukte omtrent fem timer på omtrent 17 kilometer.

Fra Hjelle til Vetti Gard var det fin grusvei, og det stykket gikk unna på 40 minutter. Så begynte en mer kronglete sti, og etter bare et par hundre meter på denne, kom vi til en bro:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den hadde rekkverk.

Så begynte det å gå oppover. Hallén sa at vi skulle gå opp like mange høydemeter som Rimstigen, for det var jo nesten et helt døgn siden forrige gang vi gjorde det. Det var bratt og stien var liten, men det gikk helt fint for meg siden det alltid var skog rundt.

Hallén bar selvfølgelig Kvikk Lunsj-sekken, jeg hadde nok med meg selv, og hvert tiende minutt sa jeg «sjoko!» eller «vann!» og rakk ut armen. Et stykke oppi lia begynte det å buldre, og enda en stund etter det så vi Vettisfossen på motsatt side av dalen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tror man har den beste utsikten til fossen fra den siden av dalen der vi gikk.

Så gikk vi mer oppover, alltid oppover, før det begynte å flate ut og vi kom opp i skikkelig fin fjellskog. Du veit, bjørk, myr, fjellblomster, bekker. Det begynte også å regne, og da ble jeg så stille og mutt at Hallén ikke turte å ta bilde av meg. Vi tok til venstre mot Avdalen Gard, framfor å ta til høyre mot Stølsmaradalen. Stien gikk flatt og idyllisk bortover i lia, og utsikten utover Utladalen var i verdensklasse.

Regnet varte ikke så lenge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er ganske mye hyggeligere å gå på en halvkronglete sti nedenfor tregrensa, enn å jumpe seg framover i ura på toppene, synes jeg. Nå hadde jeg kommet i bedre humør, også, så da gjorde det ikke noe at jeg begynte å bli sliten. Hallén pekte på forskjellige topper og daler og turisthytter. Ikke langt fra Avdalen ligger Slufsedalen. Jepp. Slufse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Outfit: sko – Icebug Acceleritas (toppers valg på denne turen), sokker og super – utgått Ulvang, shorts – utløpt, slapp tights, sports-bh – O-ringen 2006, jakke – julegave 2012.

Etter å ha gått bortover i lia i det som både føltes og var timevis, begynte stien å utvide seg og helle nedover. Mange hundre høydemeter under oss kunne vi etter hvert se Avdalen Gard. Jeg synes ofte den mest slitsomme delen av fjellturer er å gå ned igjen. Låra blir slitne og jeg blir lett distrahert. Derfor går det alltid treigt med meg i nedoverbakke. Hallén er heldigvis en tålmodig fyr.

Avdalen Gard er et skikkelig fint sted. Det tar kanskje en liten time å tusle rett fra Hjelle og opp dit, og stien er fin hele veien. Du får vafler og Solo og tjærelukt blant sauer og gamle og velholdte bygninger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg sendte mms til mamma og latet som jeg var en skikkelig turvant person.

Så var det bare det lille stykket tilbake til Hjelle og bilen igjen. På det stykket var jeg konge.

Siri.

Previous Post Next Post

4 Comments

  • Siv

    Hihi, så fint! Jeg liker deg. Og Hallén!

    31. juli 2014 at 11:36 Reply
    • Siri

      Jeg liker også Hallén.

      1. august 2014 at 10:37 Reply
  • June

    Meeeeget oppegåande landskap.
    Haha, «alle begrenser meg» :-D

    4. august 2014 at 14:51 Reply
  • Ronja Cecilie

    Jeg var på bunnen av Vettisfossen for to uker sia :O

    5. august 2014 at 22:30 Reply
  • Leave a Reply