Skal ikke på Coachella

beyonceNoe av det jeg liker best med å bli eldre, er at det er lettere å ikke høre etter. Faktisk har stengte ører blitt min defaultinnstilling, og jeg må gi meg selv en mental ørefik eller lignende når det er på tide at jeg åpner dem. Det har både sine fordeler og ulemper, ofte sier jo folk viktige ting jeg gjerne vil få med meg. Samtidig er det veldig mye bråk der ute. Mye støy og sånn sprakelyd på linja.

Nå har jeg dessverre for mange studiepoeng i kommunikasjonsteori til å tro at jeg ikke blir påvirket av reklame og annen markedsføring. Er det nok trykk over tid, så smelter budskap inn i hjernen min, enten jeg vil eller ikke.

Likevel er det en forskjell her, jeg merker det. Kanskje jeg har blitt arrogant, men det er lenge siden en en sponset post om tannbleking fikk meg til å tenke på mine egne tenner. Den direkte kanalen inn i hjernen min er liksom bedre barrikadert nå om dagen, enn den var da jeg var yngre. Det skal mer til for meg å vurdere å tro på eller kjøpe noe nå, enn at en eller annen målgrupperetta influencer forteller meg at jeg bør gjøre det.

Den mer subtile påvirkningen er garantert der fortsatt, og den er kanskje skumlere, men den ukritiske svelgingen av alt som kom fra visse kilder eller som så ut på en bestemt måte, den er det en stund siden jeg har følt på.

Nå kunne jeg sikkert sagt at det er de andre studiepoengene mine, de i kildekritikk, som gjør at jeg har blitt flinkere til å ikke slippe inn ting ufiltrert. Men det er ikke det, veit du. Det er bare livet generelt. Jeg har blitt voksen.

Det betyr på ingen måte at jeg er utlært eller at jeg liksom har blitt den ultimate versjonen av meg selv, den tredje utviklingen av meg som pokémon. Jeg tror rett og slett den direkte kanalen inn i hjernen min har grodd igjen. Døra står liksom ikke og slår på vidt gap lenger, man må kravle og presse seg gjennom om man skal inn. Sånn kravling og pressing er ressurskrevende for markedsførere.

Og så, en gang iblant, overrasker jeg meg selv.

Her lå jeg, for et par morgener siden, i min egen seng og gjorde unna morgenscrollen. Altså, morgenscrolling høres ut som onani? Men jeg mener faktisk at jeg lå i senga og scrollet meg gjennom nattens hendelser på internett, bare for å ha det klart. Jeg har selvfølgelig aldri onanert i hele mitt liv.

Uansett, jeg bladde meg nedover tweets og likes og bilder, og plutselig hadde jeg trykket på en reklamelink. En link i bio, til og med. Kan du tro det?

Jeg, som er 28 år gammel og har en overgrodd kanal inn til hjernen, jeg hadde for første gang på lenge, med viten og vilje, trykket meg inn på et sted der jeg kunne kjøpe noe jeg på ingen måte var interessert i å kjøpe. Vet du hva det var?

En vegansk måltidsplanlegger.

Vet du hvem som fikk meg til å trykke på linken?

Beyoncé.

Vet du hvordan hun gjorde det?

Ved å fortelle meg at det er 44 dager til Coachella og at det betyr at det er vegan time!

Jeg er dessverre ganske uinteressert i å bli veganer (beklager, men ost), jeg er ganske uinteressert i Coachella (jeg bor i Harstad), og jeg skjønner ikke hvordan jeg i et par sekunder der bare:

«Åja! Bare halvannen måned til Coachella! Da er det på tide å bli veganer!»

Ingenting i den setningen gir mening for meg?

Så det viser seg vel at da jeg sa det om at jeg hadde blitt voksen, om at jeg er kildekritisk og om at det blir vanskeligere og vanskeligere for markedsførere å nå meg, så var det ett hundre prosent tull. Jeg er like dum som jeg alltid har vært, og en av svakhetene mine er Beyoncé.

Samtidig var det jo ett lysglimt her, og det var at det som fikk meg til å komme til meg selv igjen, det som liksom sjokket meg vekk fra å finne fram bankkortet og kjøpe meg en vegansk måltidsplan, var at bildet på landingssiden til den veganske bedriften, var av en pysjamaskledd smilende, vegansk firebarnsfamilie på et hvitt og bloggevennlig kjøkken, omgitt av instagramverdige veganske småretter.

Selv fotballfruehjernen min, den delen av hjernen som gladelig trykker på både det ene og det andre, og som sikkert kunne kjøpt både fittedeo og bøker om selvutvikling, selv den delen av hjernen min bare: Nei, dette blir for drøyt.

Så det blir dessverre ikke noe Coachella i år.

Siri

 

PS. Jeg vil ikke ha noe dritt om Beyoncé i kommentarfeltet, det er faktisk det eneste jeg har blokkert folk for på denne bloggen.

PPS. Si gjerne fra om du vet om de har bestemt seg for om Pepsi Max er vegansk eller ikke.

15 kommentarer

  1. Elsker alt med dette innlegget! Trykka meg også inn før det gikk opp for meg at HÆ?! Hva er det jeg holder på med?! Vegansk måltidsplanlegger?!
    PS: Støtter 100% en «ingen dritt om Beyoncé»-policy. Jeg har en liste over ting jeg prøver å ikke snakke om på date: Hvor mye jeg elsker Peer Gynt, at Lemonade faktisk ikke bare er et album, men et verk, hvor fordummende ca alle moderniseringer av Ibsen er, at jeg har gått på samme do som Beyoncé(!), mine fire favorittepisoder av «Hellstrøm rydder opp hjemme» (kraftig dramatisert gjengivelse) og har jeg nevnt at jeg har gått på samme do som Beyoncé?

    1. Ja!!! Var i Houston for se Beyoncé på hjemmebane i 2016. Spiste på en restaurant hun hadde spist på dagen før (kelneren viste bilder og greier), så vi gikk på alle doene alle sammen så vi var 100% sikre på å ha et dofellesskap med Beyoncé. Var helt vanlige doer, sjokkerende nok!

    1. Synes det er en god start på dagen! Burde sikkert meditert eller noe, men fuck det, jeg vil vite om Beyoncé har vært ute i natt.

    1. Hahaha, det er jo ganske sprøtt, egentlig! Bra at vi er mange som har Beyoncé som reklamekryptonitt, da!

  2. Jeg tror hele tiden at jeg ikke er lettpåvirkelig, men så plutselig tar jeg meg selv i å gjøre sånt som du beskriver. Derfor følger jeg nesten ingenting som kan påvirke meg på Instagram, bortsett fra å inspirere meg til å være utendørs og kjøpe hund og le høyt av at folk gjør dumme ting. Følger ikke engang Beyoncé, plutselig er jeg veganer (igjen, ble påvirket en annen gang og så eskalerte det).

  3. Har ingenting med innlegget å gjøre, men på første gang på over et år fikk vi barnevakt og dro på kino for å se Black Panther. Å, herregud for en bra film! Takk for filmtips!

    Jeg har forresten gått på samme do som dronning Sonja og føler at den historien blekner litt i forhold til Runa sin.

    1. Shuri! Hun var så morsom og kul og girl power 😁 Enn du?

      Eh, ja! Killmonger ❤ Den attituden, altså.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.