Skrivefeil

Skrivefeil

Nå skal vi snakke om noe kjedelig, nemlig skrivefeil.

Jeg har et ganske godt grep på språket vårt. Jeg lever til og med av å ha det. Når det er sagt, så er jeg på ingen måte noen rettskrivingsekspert. Jeg skriver inbydelse feil nesten hver gang, og jeg må tenke meg hardt om for å få komma på riktig sted. Noen ganger hjelper det ikke at jeg tenker meg hardt om, heller. Da blir det feil selv om jeg tror det er riktig.

Denne bloggen er full av skrivefeil, faktisk tror jeg det er feil i hvert eneste innlegg. Det er sånt folk liker å påpeke i kommentarfeltet iblant. Før vi går videre med dette, må jeg bare få sagt at kommentarfeltet mitt er drittrivelig, og at dette på ingen måte er en sånn buhu-folk-er-slemme-mot-meg-på-internett-greie, for folk er faktisk veldig hyggelige mot meg på internett, og når de ikke er det, så går det også helt greit.

Folk liker å pirke, veit du, og det er klart jeg blir irritert når noen gidder å legge igjen en kommentar for å si at innbydelse skrives med to n-er. Noe av irritasjonen kommer selvfølgelig av at jeg gjerne vil skrive riktig, og får en liten stolthetsknekk når jeg ikke gjør det. Samtidig har jeg skrevet såpass mye dritt på internett, i studiegrupper og til pedanter, at det er lenge siden jeg virkelig tok meg nær av den typen tilbakemeldinger.

Den viktigste grunnen til at jeg blir irritert av utagerende språkrettere, er dette: Å påpeke andres skrivefeil når de ikke har bedt om det, er å tilsidesette meningsinnholdet i teksten deres. Du sier altså at du bryr deg mer om rekkefølgen på noen bokstaver, enn om hva personen faktisk sier. Det er komisk at så mange nettrasister maser om at «folk må lere seg Norsk for og bo i Norge», men det er jo ikke språkfeilene som er problemet med den påstanden der.

Ja, jeg er helt enig i at rettskriving og grammatikk er nyttig. De hjelper oss med å forstå hverandre. Men de er verken uforanderlige lover eller knyttet til en eller annen form for logisk eller moralsk overlegenhet. Noe av det mest køddete fjaset jeg har vært borti, har vært helt grammatisk korrekt.

Det er et ordentlig problem om vi lager en kultur der bare folk med stålkontroll på norske språkregler tør eller vil uttrykke seg. Faktisk mangler vi ytringer fra folk som ikke har norsk som førstespråk, fra folk med dysleksi og andre utfordringer, fra folk som ikke har fullført videregående, fra folk uten sju mastergrader.

Det går altså helt fint for meg personlig når noen vil være på den kukkete siden av oppførselen sin i mitt kommentarfelt, men jeg blir gretten på ordentlig av å tenke på at noen som ikke føler seg trygg på sitt eget språk, kan se det og bli motløs. Språk er så innmari, innmari viktig! Vi må da for faen klare å gjøre det lettere for folk å uttrykke seg, ikke vanskeligere.

Jada, det finnes alltid unntak, jeg synes for eksempel det er viktig å skrive navn riktig. Jeg er helt sikker på at det er nyttig med en felles forståelse av hvordan vi uttrykker oss skriftlig, men jeg lover at ingen har blitt hengt på grunn av en kommafeil. Det må i så fall ha vært på hagefesten til Per Egil Hegge, og de folka der har vi nok av. Neida! Det var bare en liten joke.

Sånn til slutt, så vil jeg bare fortelle at jeg kjenner ganske mange folk som seriøst har brukt store deler av livene sine på å studere norsk. Hardt og nøye. De bare elsker semikolon og verbalsubstantiver, liksom. Her er noe jeg har tenkt på mange ganger når jeg er sammen med dem: De folka som er best på språk, er også de folka som er minst opptatt av å korrigere andre. Kanskje de ikke liker å ta med seg jobben hjem, kanskje de er redde for å bare kunne kommunisere med andre meganørds (<3), kanskje de har gitt opp.

Jeg tror det er fordi de veit at språkregler bare er noe vi har funnet på, at godt språk er så mye mer enn korrekt språk, og at det er viktigere at vi sier noe enn at vi sier det på den riktige måten.

Kommer jeg til å korrekturlese dette innlegget? Nei.

Siri

 

25 kommentarer

  1. nettrasistene tenker nok ikke på perfekt grammatikk, men på å kunne forstå og å gjøre seg forstått på norsk, alle antirasister skjønner det, men later som om de ikke gjør det, hvorfor? det er også folk uten videregående med bra grammatikk, og folk med mastergrad som har dårlig grammatikk, eksempler på det siste kan jo være folk som ikke har norsk som morsmål, eller dyslektikere. og de som oftest påpeker andres skrivefeil (og ikke gidder å legge skjul på at de koser seg ihjel mens de gjør det) er folk som går imot hatet på nettet, det er komisk.

    1. Veldig enig. Synes det er en skikkelig rar feilkobling å tro at riktig språkbruk og gluphet er to sider av samme sak.

  2. Er så innmari enig! Det skal jo ikke føles som en norskprøve å uttrykke seg skriftlig, og uansett er det gørrkjedelig å snakke om tilfeldige skriveregler (enten er det rett, eller så er det ikke det – hva så?). Litt som med skikk-og-bruk-regler, som har som eneste funksjon å stresse folk og la regelryttere hovere over dem som ikke husker hvilket kjolesnitt som gjelder til hvilken anledning. Hilsen en som elsker verbalsubstantiv og hater semikolon. :)

    1. Godt å høre, Urd! Det måtte jo gjort kommunikasjon veldig vanskelig for deg og andre språknerder, om dere skulle hengt dere opp i alle andres feil hele tiden. Digger avslappa språkfolk! De er også mye lettere å spørre om hjelp.

    1. Oxfordkomma høres også ut som en veldig god smågodtbit? Den kunne for eksempel vært et salt lakriskomma.

  3. Synes heller vi kan snakke om at kidsa (hehe) i dag kan engelsk bedre enn norsk. De kan ikke norske uttrykk, oversetter engelske uttrykk til «norsk» og noen av dem har engelsk setningsoppbygging. FYSKAM.

    1. Jeg er nok ubevisst en pådriver for engelskgjøringa (forenglingsken?) av norsk, så jeg sitter bare heeeelt rolig i akkurat denne båten.

  4. Ååååå jeg vil gi hele dette innlegget en klem! Ikke minst fordi det jo også henger sammen med hvordan nye uttrykk blir til. Språk er jo innmari dynamisk og så lenge meningen er klar kan vi ikke slappe av litt! (eneste unntaket er vel i grunn organism/orgams som ødelegger/fyrer opp stemninga hver gang jeg må lede seminarer for førsteårsstudentene)

    1. Ja, enig. Kan vi ikke bare slappe av litt! Men orgasms er veldig morsomt da. Litt sånn som folk som ikke skiller mellom skj- og kj-lyd, og sier «skjeden» både når de snakker om skjede og kjede. Synes det er kjempegøy.

  5. Det er nesten slik at jeg ikke tør å kommentere, siden jeg er den som går imot strømmen i kommentarfeltet, og er _veldig_ opptatt av rettskriving, samt grammatikk. ALT jeg skriver må være riktig (og jeg vil skamme meg dypt hvis jeg skriver et ord feil i denne kommentaren), men jeg kritiserer ikke andre, utenom når det inngår i jobben min å lese korrektur,

    Dette er ikke en av mine mest sjarmerende sider, men i det minst lider jeg i stillhet.

    1. Det er klart det er lov å være opptatt av rettskriving og grammatikk! Du korrigerer jo ikke andre uten å bli bedt om det, og det er selvfølgelig lov å tenke på det inni seg. Synes alle burde gjøre sånn som deg.

  6. Du skriver så bra!

    Jeg prøver å holde meg langt unna kommentarfelt, siden det gjør meg så sint. Det er særlig de nettrasistene, som setter som vilkår at innvandrere må kunne (perfekt) norsk og jobbe, men som samtidig selv lever på trygd og ikke kan skrive riktig, som plager meg. Men som du selv skriver, så er det jo ikke språkfeilene deres som er det virkelige problemet. Samtidig.. the irony!! Nei, nå ble jeg sint likevel.

  7. Såvidt jeg har skjønt så er språk: lyder fra munnen min, som gir mening i øret ditt fordi vi har blitt enige om at visse lyder i visse rekkefølger betyr gitte ting som vi var blitt enige om. Og så har vi funnet ut at vi kan si at de lydene også kan skrives som symboler i rekkefølge.

    Det synes jeg er et argument både for å ta rekkefølgene og reglene på alvor, men også at vi kan slappe av litt fordi språk er så rart i utgangspunktet.

    Å gi slipp på alt av regler gjør at vi ikke lenger har et språk. Men å glippe litt innimellom er litt sånn som når folk ser ansikter i fjellformasjoner: vi kjenner igjen ting som kan ligne på noe vi kjenner fra før. Og det er jo en ekstremt bra egenskap til menneskehjerner (som pcer egentlig mangler): vi har medfødt godvilje og vi klarer å lese noe selv om det kanskje formelt er feil.

    Det er bra får meneskene.

    1. Ja. De reglene vi har blitt enige om, forandrer seg jo hele tiden. Det gjør de ikke fordi alle holder seg slavisk til dem, for å si det sånn. Også er det interessant hvem vi gir makten til å bestemme hva som er korrekt språkbruk og hva som ikke er det.

  8. Jeg bryr meg prosent om ortografiske feil og kommaslurv. Det som får meg til å ville rive ut øynene mine og svi igjen ørene, er dårlige og slappe og upresise tekster (og muntlige meldinger).

  9. (Jeg mente NULL prosent.) Ja, korrekte drittekster er jævlig kjipt. Synes en relativt ruskete, men knallpresis tekst er ganske kult.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.