Meny Lukk

Sokkebloggen

Jeg prøver å ikke simultanstrikke så mye. Med simultanstrikking mener jeg å ha flere strikkeprosjekter gående på samme tid, ikke å faktisk strikke på flere ting samtidig, jeg har bare to hender. Strikking er som lesing, det er lett å ville begynne på noe nytt og spennende, og så sitter man der med atten prosjekter som aldri blir ferdige.

Likevel pleier det å ende opp med at jeg holder på med minst to ting om gangen. (Ok, tre, da, hvis du regner med den genseren som aldri kommer til å bli ferdig.) Det er jo veldig greit å ha et enkelt strikketøy man kan holde på med mens man for eksempel ser på Masterchef Australia, et program man egentlig ikke er så interessert i, men som man ser på fordi noen man bor sammen med elsker det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så da pleier jeg å strikke sokker. Eller lester, da, om du vil. Jeg er jo egentlig en vottestrikker, men vottene pleier å ha mønster, og det er litt vanskelig å forholde seg til når man også skal følge med på hvem som får the power apron i the invention test. Sokker er lett å strikke, det går ganske fort og man kan bruke skikkelig tjukt garn. Dessuten trenger man alltid sokker, så det er lett å innbille seg at man driver med noe fornuftig når man strikker dem. Nå kan man jo selvfølgelig gjøre det mer avansert enn som så, en gang strikket jeg bunadsstrømper og det var en annen opplevelse, for å si det sånn, men som tv-prosjekt er ullsokker helt fortreffelig, synes jeg.

Min favoritt å strikke, er den sokken til høyre på bilde over. Det er verdens letteste flette, så man trenger ikke flettepinne, og den blir ganske fin uansett hva slags garn man bruker. Et latskapstips der, altså.

God mandag!

Siri