Meny Lukk

Sommer 2017. Dessverre ikke tits out. Ellers bra.

Badering i Knutevika på Senja

Hei, bloggen!

Sommeren startet med noen helt prima uker i Harstad. Våren hadde nettopp begynt, det var seriøst bare to uker siden jeg hadde instagrammet de første gåsungene på trærne. Kanskje Nord-Norge hadde skjønt at jeg var helt på nippet, at jeg var ett vått ullsokkpar unna å pakke en lett sekk og bli borte for alltid.

Gressholman, Harstad

Jeg vet at alle synes det er deilig med de første sommerdagene. Luft mot innestengt kropp, å bli blendet av sola i trikkevinduet, føtter som har glemt hvor svalt gress og hvor varm asfalt kan være. Men det er annerledes i Harstad enn det er i Oslo. Vinteren i Harstad er lenger, mørkere, den trykker liksom på hodet fra alle kanter, på øynene og trommehinnene, gjør det tungt å puste og vondt å bevege seg.

Gressholman, harstad

Og så en dag bare slapp det. Vi skrelte av det ene laget etter det andre, boblejakke, ullgenser og supertrøye, til det bare var bikini igjen.  Jeg følte meg som et nyklekket rumpetroll, takknemlig, ivrig og letta. Jeg var så klar for å bare nyte sola, at jeg godtok at det ikke var greit at jeg ville gå toppløs. Jada, til vanlig ville jeg sikkert stått på krava, sutra eller trua meg til å få ha puppene ute, men jeg hadde rett og slett ikke mer bensin på tanken. Hadde brukt opp alt på å overleve vinteren med vettet i behold.

Nord-Norge har verdens fineste strender, så det er ikke så farlig at svaet ikke blir like varmt her som på Hvaler. Faktisk har ikke Nord-Norge bare verdens fineste strender, Nord-Norge har verdens fineste sommer. Det mener jeg. Vinteren er helt, hundre prosent forjævlig. Sommeren er det flotteste og frodigste som finnes.

Så snudde det igjen, selvfølgelig, og jeg dro hjem. Hjem, hjem.

Groruddalen

Hjemme er i Oslo. Der fikk jeg badet naken på vei hjem i sommernatta, og så mye mer enn det kan man ikke be om. På en måte er det dobbeltnostalgisk å være i Oslo nå, for når jeg er det bor jeg jo hjemme hos mamma og blir 17 år igjen. Den siste bussen går klokka tolv, det er bare å forholde seg til det.

Jeg fant en franskbok fra ungdomsskolen i en boks i kottet på pikerommet mitt, og lurte på hvorfor Outlandish droppet det viktigste verset da de covret Aïcha. Er ikke hele poenget i den sangen at han bare: «Ahh, jeg elsker deg, skal gi deg masse gull og kjærlighet!» og Aïcha bare: «Ehhh… Jeg vil ikke ha kjærlighet, jeg vil ha like rettigheter.» (Exhibit A, exhibit B.) Du respect pour chaque jour, folkens!

Stoupa

Stoupa, Hellas

Vi dro på familieferie til Hellas. Stoupa, for å være mer nøyaktig. Det er på Peloponnes, og det er dit vi alltid drar. Jeg kjøpte meg en badering som ser ut som en donut, og det er det beste kjøpet jeg har gjort på veldig lenge. Skal det være plast i havet, så skal det for faen være en badering jeg sitter i.

Badering

Jeg jogget om morgenen, duppet i baderingen og leste hele dagen, ertet Bror 1 med døde biller om ettermiddagen. Vi dro til Mistras, så på ruiner, spiste is og meze, drakk mojitos og Myhtos. Lå nesten helt stille i to uker. Bortsett fra at jeg tvang Bror 2 til å løpe det tradisjonelle Sydenløpet, da.

Verdens varmeste løp har blitt en tradisjon for meg, og egentlig for hele familien. Jeg digger det, resten av familien hater det. Jeg er så glad i det, fordi det spiller virkelig ingen rolle hvor fort det går. Vi er jo på ferie. De andre hater det, for det er jo veldig varmt. Og slitsomt. (Løpsrapport fra dette løpet og et par andre løp kommer snart.)

Verdens varmeste 10k

Bror 2 hatet meg for å tvinge ham til å løpe, men han løp noen minutter fortere enn i fjor, og hvis han fortsetter sånn, løper han snart fortere enn meg, så jeg vet ikke hvor mange år til jeg kommer til å tvinge ham til å løpe. En av de mest forvirrende periodene i livet mitt, var da først den ene lillebroren min og så den andre vokste seg både større og sterkere enn meg.

Stoupa beach

Tenk deg hvor digg det er å være svett og solkremklissete to uker i strekk, når du nesten har glemt at det finnes steder med to innhøstinger i året og sol som funker. Dessverre kan jeg ikke flytte til Stoupa før noen gir meg et saftig forskudd på den bokserien om havfruesex jeg skal skrive, og det betyr at vi etter hvert måtte dra hjem igjen. For noe dritt.

En dag så jeg en fortvilet måke med en plastpose rundt halsen ved Botsparken. Hver gang den prøvde å fly, blåste posen seg opp til et seil og gjorde forsøket om til desperat flaksing. Det er det verste jeg har sett på en stund, og nå må jeg jo gi nordlendingene rett i at det skjer umenneskelige ting på Grønland.

Jeg og Bror 2 så What the Health, noe som viste seg å være en skikkelig dårlig liksom-dokumentar. Den var til og med dårligere enn Cowspiracy. Tenk å være opptatt av viktige ting, og så vanære det med sånt fjas. Blir irritert på vegne av veganere, veit du. Noen som vet om Pepsi Max er vegansk?

Heldigvis så vi også Hunt for the Wilderpeople, som var skikkelig søt.

Badering i Knutevika på Senja

Heldigvis duger badering like godt på Senja som i Hellas! Hallén, det er livspartneren min, hadde vært på Nord-Amerikas høyeste fjell i ferien, og var klar for å få gått litt mer på tur. Med «gå på tur» mener han «løpe opp på fjell», så jeg grein meg til å ha med både badering og rødvin. Forhold handler om kompromisser, ikke sant.

Knutevika på Senja

Midnattssola sto rett på teltet, baderingen fungerte godt i kaldt vann også, vi hadde to middager om dagen. Fjellene var kanskje litt i bratteste laget, men det var egentlig bra, for jeg hadde begynt å fantasere om at jeg skulle bli med opp på Stetind i løpet av sommeren. Det skal jeg ikke.

Her er jeg på vei opp på Segla, et av turistfjellene på Senja. Dritfin utsikt, dritekkelt stup.

Opp på Segla på Senja

Men det aller, aller viktigste som skjedde i sommer, er at jeg endelig føler at jeg løper på ordentlig igjen. Ikke fort, ikke langt, men det er løping.

Løping på Senja

Håper det fortsatt er noen sommerdager igjen.

Siri