Sommerferie for alltid

26. juni 2015

Hva er planen? spør folk, og jeg svarer at jeg skal til Syden i to uker den 4. juli. Det er jo ikke det de lurer på. De lurer på når jeg skal bruke en av bachelorgradene mine til noe fornuftig. Noe framtidsrettet. Noe man kan tjene så mye penger at man kan få boliglån på. Noe man kan skrive etter navnet sitt, så folk tror de skjønner hva man driver med i åtte timer om dagen. Noe man kan klage over på jentekvelder og koble av fra i ferier. Jeg lurer også på når jeg skal det.

For jeg vil jo ikke det. Kanskje jeg vil det neste år eller om fem år, men ikke akkurat nå. Og det er nok det som er problemet mitt, jeg har aldri klart å godta det at man må ta valg hele tiden. At man må bestemme seg for noe og at det ikke er lov å ombestemme seg. Jeg synes vi burde ombestemme oss mye mer.

Så da satt jeg der, med graden i journalistikk og en haug relevant erfaring og bare: Det er ikke det jeg vil gjøre akkurat nå.

livett

Og så måtte jeg finne ut av om jeg ikke ville fordi jeg var redd for å ikke få det til, eller om jeg faktisk ikke hadde noe lyst. Det var vanskelig å finne ut av uansett hvor mye yoga jeg drev med på stuegulvet. På et tidspunkt ble det nok snakk.

Så jeg begynte å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre, istedenfor å tenke på hva jeg ikke har lyst til å gjøre. Og så begynte jeg å jobbe i bokhandel igjen. Som om dette var 2009.

Det er sommer, jeg går i shorts og svetter mellom puppene. Jeg kan løpe litt, som er uendelig mye mer enn ingen løping i det hele tatt. Noen av mine nærmeste folk er gladere enn de har vært på en stund. Alt det der er veldig deilig, men jeg tror det til sammen kanskje bare er sånn 40 prosent av grunnen til at jeg våkner med lungene fulle av lettelse om morgenen. De resterende 70 prosentene handler om at jeg følte at jeg måtte velge mellom et liv jeg hadde gruet meg litt til å leve, og et liv jeg gleder meg litt til å leve, og når jeg sier det på den måten, tror jeg ikke det egentlig var et valg i det hele tatt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg håper ikke det virker som jeg ikke setter pris på hardt eller målrettet arbeid, for det gjør jeg, jeg er bare litt usikker på om det er så verdifullt når det går på autopilot. Når max innsats er defaultinnstillingen, liksom.

Mange av de beste og fineste tingene som har skjedd meg har vært tilfeldigheter. Så når jeg sier at jeg ikke vil ta så mange valg, så er det kanskje løgn. Kanskje jeg tok et valg om å cruise litt mer. Om å kose meg med å alfabetisere og anbefale bøker og å scanne dem og spørre om posebehov på autopilot, og så gå hjem og ikke tenke noe mer på det før neste gang jeg står der. Om å være litt av, iallfall en stund.

Kanskje jeg kan maxe innsatsen på noe annet enn deadline. Kanskje jeg kan spise sushi og jordbær og lese Dag fuckings Solstad (neida) i tre timer uten å avbryte meg selv, for det er sånn som skjer med konsentrasjonen når man ikke må noe som helst. Kanskje det går an å leve et slags evig sommerferieliv.

Nei, assa, det jeg prøver å si, er at jeg har det bra. 110 prosent.

Siri

Previous Post Next Post

21 Comments

  • Ane

    Cred for å faktisk ha tatt et bevisst valg om å cruise litt! Det høres helt riktig ut etter 1000 år på skolebenken. Hadde det ikke vært for min lettere nevrotiske personlighet, skulle jeg gitt meg selv litt mer slack både før, under og etter utdanninga. Nå er jeg heldigvis lykkelig i A4-livet mitt på tross av alt for lite slack, men det er egentlig mest flaks (og fordi jeg løper av meg stresset).

    26. juni 2015 at 09:29 Reply
    • Siri

      Men assa, litt flaks skal man ha. Det er ikke sikkert det er flaks, engang.

      29. juni 2015 at 18:20 Reply
  • T

    JA!

    Det er heldigvis, heldigvis ikke så skummelt å ombestemme seg som det føles i det øyeblikket man har bestemt seg for å ombestemme seg, men ennå ikke gjort det. Jeg kjenner det jeg også. At jeg gjorde noe viktig og rett. At selv om noen tror jeg er pingle fordi jeg ombestemte meg (nabodama), så sier han at jeg er den tøffeste han vet om.

    Og det synes jeg selv også.

    Og jeg synes du er skikkelig tøff også.

    26. juni 2015 at 10:02 Reply
    • Siri

      De derre nabodamene er problemet, tror jeg. Det verste er når man merker at man blir en nabodame selv. Da må man bare ta seg selv i nakkeskinnet og trekke på skuldra.

      29. juni 2015 at 18:21 Reply
  • Susanne L

    Jeg stemmer først og fremst for å ha det bra. Så kan man velge eller ikke velge alt annet etterpå?

    Noe av det beste med å være ferdig med skole og alt det der er at jeg kan gjøre hva jeg vil, så lenge jeg vil, uten at jeg får dårlig samvittighet for at jeg egentlig burde gjort noe annet. Som for eksempel å lese skjønnlitteratur. Det har (nesten) utelukkende vært en ferieaktivitet for meg under studiene, noe som har resultert i et heavy bokmaraton hver juli. Så nå er hver gang jeg leser som en liten ferie, og det er ganske digg.

    26. juni 2015 at 12:00 Reply
    • Siri

      ELSKER DETTE LIVET

      29. juni 2015 at 18:21 Reply
  • Pernille

    Håpar uansett du vil halde fram med å skrive. Du er flink til det, i motsetning til mange som ikkje kan skrive, men som føler seg kalla til nettopp det. Blogginga er bra, og det skadar ikkje akkurat norsk media om du ein dag vil bruke meir tid på å vere journalist.

    Kos deg med sommaren!

    26. juni 2015 at 14:42 Reply
    • Siri

      Herregud, så hyggelig, Pernille! Bloggen kommer til å vare evig, kommer aldri til å klare å slutte på ordentlig. Håper du også får en fin sommer!

      29. juni 2015 at 18:22 Reply
  • Ida

    Altså, jess! For å bare gjøre akkurat som du vil. Dette blir en bra sommer. Det vet jeg.

    26. juni 2015 at 14:55 Reply
    • Siri

      Ja, jeg merker det allerede. God sommer!

      29. juni 2015 at 18:23 Reply
  • Malin

    Du dette er en forfriskende instilling til livet!

    26. juni 2015 at 15:34 Reply
    • Siri

      Det går iallfall bra nå når det er sommer og alt er fint.

      29. juni 2015 at 18:24 Reply
  • I

    Jeg skjønner ikke hvorfor alt skal være så fornuftig. Ting trenger jo bare å være bra.

    26. juni 2015 at 17:36 Reply
    • Siri

      VEIT! Hva er det med folk?

      29. juni 2015 at 18:25 Reply
  • Caroline

    Som noen skrev over her, så håper jeg alltid du vil skrive. For tro meg, jeg elsker bloggen din. Og jeg forstår og støtter valget ditt 100 %.

    27. juni 2015 at 00:32 Reply
    • Siri

      Så hyggelig, Caroline. God sommer!

      29. juni 2015 at 18:25 Reply
  • Heidiamaria

    Du er klok på mange plan, Siri! <3

    27. juni 2015 at 19:00 Reply
    • Siri

      Men du har doktorgrad, da!

      29. juni 2015 at 18:26 Reply
  • June

    Siri, eg trur eg elskar deg.

    29. juni 2015 at 19:02 Reply
  • Sara

    Nå ble jeg nyskjerrig på om du har en annen bachelorgrad? Og er du ferdig med journalistikkgraden nå?

    30. juni 2015 at 23:36 Reply
  • RR

    Dette ble jeg glad for å lese. Når jeg droppa alle de ambisjonene jeg trodde jeg hadde ble folk overraska og tenkte at jeg egentlig ikke mente det. Jeg trives fortsatt veldig godt i den midlertidige lavstatusjobben min. Det eneste jeg kunne tenke meg å endre på er å få en fast lavstatusjobb, i alle fall på sikt. Det kommer nok en dag. Enn så lenge gir jeg oss begge en high five for å ha turt å gjøre det vi ville.

    1. juli 2015 at 12:05 Reply
  • Leave a Reply