Svar på noen løpespørsmål (hvordan planlegger jeg, hva spiser jeg, hva gjør jeg når det går tungt?)

Løping på Ytre Elgsnes

Er det lov å komme med spørsmål/»ønsketemaer»? Uten at de trenger å besvares på en dritsystematisk eller helsebloggete måte. Men jeg hang meg litt opp i det «Jeg har dager der jeg føler meg lett som en fjær, og dager der jeg sleper beina etter meg…» For sånn er det, og noen ganger virker det jo helt random!

Ser du noen sammenhenger med hvilke dager beina er som bly vs flyr, i forhold til livet ditt ellers? Altså ting som hvor mye du sover, om du synes mannen din er en dust, bekymrer deg for noe, er hormonell, har dødsmye å gjøre på jobben, osv? Og er du f.eks. sjukt nøye på restitusjonen og kostholdet (spesielt i dårlige perioder), hva du spiser og når i forhold til når du skal løpe og hvordan (prestere på et løp vs rolig langkjøring f.eks.)? Planlegger du eksakt hvilke dager du skal løpe /ha hviledager eller tar du det på formen?

Og ikke minst, hva gjør du for å motivere deg sjøl til det du synes er dritkjedelig som f.eks. styrketrening? (Har ikke inntrykk av at du benytter deg av en ekstern mental trener?) Konkrete tips til hvordan blybein blir lettere? Med fare for at du synes dette blir for kjedelig (og helsebloggete), hadde det bare vært interessant å høre hva du tenker om disse tingene, fra et uhøytidelig løpeperspektiv.

– ea

Hei, ea!

Vi kan godt ta litt helseblogging en tirsdag morgen, det skulle bare mangle. Advarsel: dette blir langt.

Det korte svaret

Helt enig. Hvilke dager som føles lette og hvilke dager som føles tunge, virker ganske ofte helt tilfeldig. Ja, jeg merker godt at hva som skjer i enkelte av delene av livet mitt kan ha positiv eller negativ innvirkning på løpinga, mens andre deler av livet overraskende nok har lite å si.

Jeg er ganske dårlig på alle sånne ting man skal gjøre som ikke handler spesifikt om akkurat aktiviteten løping, men om spising og soving og sånne ting, så jeg tror det er bedre å lese om de tingene et annet sted. Har skrevet ærlig om hva jeg gjør under her, da, så kan du ta det med deg og bruke det som en selvtillitsboost når du trenger det!

Her kommer det lange svaret.

Det jeg gjør når jeg har tunge bein

Jeg tror at når man er en vanlig person som løper ganske ofte og må tilpasse løpinga til alt det andre som skjer, så blir man på en måte vant til å løpe i litt seig grøt. Ikke fordi det er noe i veien, men fordi at om forholdene alltid skulle blitt lagt hundre prosent til rette for løping, så ville man aldri fått løpt. Så da tar du den løpeturen du hadde planlagt klokka 21.30 etter å ha stått oppreist på jobb hele dagen, for det var det eneste som passa, og gjør du det ikke nå, er det tre dager til neste mulighet. Så ofte må de tunge beina rett og slett holde kjeft.

For min egen del veit jeg at om jeg har uforklarlig tunge bein over tid, nå snakker jeg at det går lang tid mellom hver gang det føles lettere, så betyr det mest sannsynlig at jeg er i litt dårligere form enn jeg skulle ønske. At hjernen har lyst til å løpe fortere enn det kroppen klarer. Da er jo løsningen å komme i bedre form, og det er jo på en måte et annet spørsmål.

Når det er sagt, så finnes det selvfølgelig andre grunner til at jeg kan ha det vi pleier å kalle tunge bein. Jeg kan være generelt sliten, jeg kan ha spesielt slitne bein, jeg kan mangle noe (for min del: typisk jern). Og det er sikkert mange andre greier som kan være i ubalanse, eller hva vi nå skal kalle det.

Personlig trenger jeg ofte å bli minnet på at det å ha trent en god stund uten noen litt lengre hvileperioder (enten det er snakk om to dager eller to uker, avhengig av deg og skrotten din), helt fint kan være grunnen til at det føles tungt og går sakte.

Uansett, så begynner løsninga på de sistnevnte problemene alltid med å hvile for min del. Da snakker jeg ordentlig hviling i mer enn én dag, og jeg begynner som regel treninga igjen med korte turer.

Jeg vet at dette er et innmari kjedelig svar, men det er iallfall sant. Jeg ser altså ikke på tunge bein som noe problem før det har gått en stund. Aner ikke om det er bra eller dårlig fra min side.

Elsker løping, men

Nå er det sånn at jeg elsker løping, men jeg elsker løping som en del av livet mitt, ikke som en av de viktigste delene av livet mitt. Altså, løping er definitivt en av de tingene som gjør livet mitt verdt å leve, og det sier jeg på den minst dramatiske måten som mulig. Men grunnen til at jeg synes det er så gøy, er nettopp at det egentlig ikke er så farlig. At jeg kan bestemme grensene selv, at jeg kan bestemme når det skal være viktig og når det ikke skal være viktig, for eksempel.

I praksis betyr det at jeg som regel synes det å faktisk løpe og det å blogge om løping iblant, er mer enn nok løping til sammen. For meg blir det rett og slett for mye mas om jeg skal drive å tilrettelegge resten av livet så hardt for løpingas del. Jeg pleier noen ganger å tenke på det som at løpinga må ta konsekvensen av resten av livet mitt, ikke omvendt. Det høres kanskje ut som en motsetning, men jeg tror det at jeg gjør ganske lite ut av løpinga til vanlig, er med på at jeg klarer å løpe såpass mye som jeg gjør nå, og ikke minst, at jeg liker det så godt.

Vi er forskjellige, og jeg tror at om noen liker å gjøre mye ut av løpinga si, om de liker å bruke en halvtime på å tøye ut og knasker chiafrø til det tyter ut av alle kroppsåpninger, så har de rett og slett en bredere interesse for løping enn det jeg har.

Blablabla mat

Jeg er med andre ord ikke dødsnøye på restitusjonen. Jeg er faktisk ganske dårlig på det. Det tar ofte ganske lang tid før jeg spiser etter at jeg har trent, ofte blir jeg liggende i gangen med vått treningstøy mens jeg sjekker hva som har skjedd på internett i den timen jeg var ute. Jeg er ofte ute og raller til langt på natt, og elsker å drikke litt for mye vin på en hverdagskveld. Jeg bryr meg ikke noe særlig om hva jeg spiser, så lenge jeg får spist når jeg blir sulten, aller helst før jeg blir sulten.

Herregud, jeg blir nesten flau av å skrive det, men det er ikke lov å lyve på blogg!

Ok, vi må kanskje snakke om det med maten litt nærmere, siden folk bare diiigger å lese om hva andre spiser. På ett vis er jeg flink, og det er at jeg (som regel) spiser nok. Jeg spiser mye frukt og grønnsaker og godteri, og lite kjøtt. Det er en personlig smakspreferanse, ikke noe helsevalg. Skal jeg løpe, må jeg spise minst to timer før, ellers kan jeg finne på å få såkalt hold (sting) eller i verste fall spy. Skal jeg løpe fort, enten løp eller en hardøkt, vil jeg gjerne spise mer enn tre timer før. Hva jeg spiser er ikke så farlig. Er glad i brødskive med peanøttsmør.

Så kan det jo godt hende at kostholdet eller mattaktikken min ikke er optimal med tanke på løpinga, og det klarer jeg bare ikke å bry meg om. Det funker ok for meg, jeg synes mat er digg å spise og ganske kjedelig å snakke om.

Altså, vi kan godt snakke om det! Jeg sier bare at det ikke er en interesse for meg, som det virker å være for mange andre treningsbloggere. Er dette en treningsblogg? Hvem vet.

Så er det jo sånn at om jeg hadde merket en tydelig sammenheng mellom noen av disse elementene og hvordan jeg følte meg på løpetur, så hadde jeg sikkert vært flinkere med dem. Altså, det er jo sikkert en sammenheng der, jeg er bare ikke analytisk eller grundig nok til å merke forskjellene og/eller sette dem i sammenheng. Denne bloggen er rett og slett en skikkelig dårlig kilde om du vil ha sånn inspo eller restitusjonsinstruksjoner.

Bare for å understreke det: Jeg sier ikke at mat rett etter trening og å skifte til tørt og å gjøre de derre kjedelige styrkeøvelsene er uviktig eller teit! Jeg sier bare at jeg er dårlig til det, at jeg kommer til å fortsette å være dårlig til det, og at det er greit.

Søvn og mensen

Noe jeg vet påvirker både løpsfølelsen og -formen min, er å sove dårlig over lang tid. Å sove dårlig eller lite en natt eller tre, har derimot sjelden noe å si for hvordan jeg føler meg etter at jeg er ferdig med den innledende gruffavjogginga. Jeg tror for eksempel ikke det spiller noen rolle om man sover dårlig eller lite natta til et løp, og det kan jo skje hvis man er ganske nervøs. (Gitt at løpet er et vanlig løp, da, ikke et sånt man holder på med i 72 timer, liksom.)

Når det kommer til mensen, så har jeg ikke merket noe særlig forskjell på hvor fort eller lett jeg løper på de ulike stedene i syklusen. Da jeg løp det gode 10k-løpet her for en måneds tid siden, var jeg midt i mensen, tror jeg. Maraton i fjor høst løp jeg på første mensdag. Har rett og slett ikke reflektert noe særlig over det, og det betyr vel at det som regel går greit. Det er altså ikke noe jeg føler at jeg trenger å ta hensyn til eller noe sånt, verken når jeg løper eller når jeg planlegger treninga mi.

Planlegging

Ok, jeg tenker på treninga mi delt opp i uker. Det er bare av gammel vane og fordi sju dager er en så liten periode at det går an å forholde seg til. De lange løpeprosjektene mine varer jo ofte i minst tre måneder, og det blir jeg fort overveldet av om jeg ikke deler det opp i spisbare biter.

Samtidig er jeg en person som tåler detaljstyring ganske dårlig. Jeg er helt avhengig av rammer for å få gjort noe som helst, men de må være ganske slappe for at jeg skal holde ut over tid. Det er jo å holde ut over tid som er det vanskelige med å bli en raskere løper.

Så da er det kanskje en overdrivelse å si at jeg planlegger treninga mi hver uke, men det er vel kanskje det jeg ubevisst gjør. Tenker på alle de andre tingene jeg skal den uka, og finner ut når det passer med de to hardøktene og den ene langøkta mi. De må fordeles utover uka, ellers blir det fort veldig forklarlig tunge bein. Så konsentrerer jeg meg om å få til de tre øktene.

Hvor lang langøkta og hvor harde hardøktene er, vurderer jeg fra uke til uke og dag til dag. Litt avhengig av hvor jeg er i et løpeprosjekt, mye avhengig av dagsform. Har jeg løpt mye løp i det siste, er jeg mer opptatt av mengde enn hardkjør, eller er jeg rett og slett i en mentalt slapp periode, holder det ofte med én hardøkt i uka også. Bare se på de siste treningsukene mine.

I tillegg til de tre øktene som er kjernen, eller hva vi skal kalle det, tenker jeg på den totale løpemengden min for uka. Det er definitivt underordnet resten av treninga, men er en grei måte å ansvarliggjøre meg selv på. Da passer jeg på at innsatsen min står til de målene jeg har satt meg. Akkurat nå er det sub 90 på halvmaraton, ikke sant. Men som sagt, det er underordnet hva jeg faktisk gjør på trening.

Så når du spør om hviledager, så er det en blanding. Ofte ser jeg på uka mi, og tenker sånn: åja, på torsdag får jeg uansett ikke løpt, så da kan det være hviledagen min. Samtidig skjer det nesten oftere at jeg tar en spontan hviledag fordi jeg trenger det, eller fordi jeg bare ikke rekker å løpe den dagen.

Så kan vi jo diskutere om det egentlig teller som hviledag hvis man er på farta en hel dag. Både jeg og kroppen min tipper nei. Igjen: velkommen til verdens minst rigide løpeblogg.

Pisk og gulrot

Haha, du har helt rett i at jeg ikke har en mental trener. Jeg er såpass lat at jeg, som du sikkert kan gjette av innlegget, sjelden gjør ting jeg virkelig ikke har lyst til. Det er rart hvordan jeg helt fint kan finne på å løpe klokka fem om morgenen, men synes en liten styrkeøkt etter jobb er nær umulig å få til.

Det eneste som får meg til å gjøre sånne ting jeg ikke har lyst til, er tanken på alle de fæle tingene som skjer hvis jeg ikke gjør dem. Jeg er for eksempel helt avhengig av å tenke at jeg helt sikkert og uten tvil, kommer til å bli skada om jeg ikke trener litt styrketrening. Det er jo ikke sant.

Gulrotopplegg fungerer iallfall dårlig for meg over tid. Kanskje det funker i kombinasjon med pisken, men det er pisken som er avgjørende. Men du, det kan jeg skrive mer om seinere, ok? Nå er dette her mer enn langt nok.

Jeg har garantert ikke svart tilfredsstillende nok, så bare tving meg til å spesifisere i kommentarfeltet, ea!

Siri

29 kommentarer

  1. Wow, tusen takk for utfyllende og akkurat passe bloggete svar! Fikk nesten litt høy puls av å se at jeg var på trykk, mehehe. Neida. Joda. Det er jo en stund igjen til jeg kan få selvtillitsboost av å lese noe på denne eller noen annen treningsblogg, siden de siste fire årene mine har vært preget av tretthetsbrudd og krykker mer enn løping. Men nettopp noe av det som gjør at jeg kan takle å lese denne treningsbloggen, er at den er såpass uhøytidelig at den ikke trigger løpehjernen min altfor mye. Altså: fra å løpe to mil om dagen tvinger jeg meg nå til å svømme to ganger i uka..det er jo helt lol med tanke på at løpinga en gang var sjølve livet. Har såvidt begynt å smake på noen halvtimes joggeturer igjen (jogg, ikke løp), og måtte for første gang i livet kjenne på at det var tungt, og ikke på noen måte preget av eufori. Derfor befriende å lese innlegget ditt om hvordan komme i gang med løping, f.eks.
    Men poenget var ikke at dette skulle handle om meg, eller å fiske etter noen løpepolitisk korrekte svar, bare rett og slett hente litt «overførbarhet» til et liv som ikke lenger styres av nettopp..løping. Du klarer i hvert fall tilsynelatende å balansere det å være menneske med å være god og glad i å løpe, og det er inspo nok for meg ass. Takk igjen.

    1. Ægh! For noe drit med tretthetsbrudd og total omveltning av løpelivet! De siste FIRE årene! Herregud! Hvordan har det vært? Hvis du har lyst til å fortelle om det, da.

  2. Synes du skriver bra om løping! Og jeg er imponert over mengden trening du legger ned over tid. Spm mitt er om bloggen hjelper deg å planlegge og evaluere treningen? En form for symbiose:-) Eller ville du uansett hatt en form for oversikt over hvordan du trener?

    1. Takk! Bloggen er definitivt med på å hjelpe meg til å være mer konkret både i planlegginga og evalueringa av løpinga. Hadde nok hatt for eksempel Strava eller noe sånt uansett, men jeg er ganske sikker på at jeg totalt sett løper mer fordi jeg har denne ansvarliggjørende bloggen, enn jeg ellers hadde gjort!

  3. Jeg har et treningsrelatert spørsmål: Vasker du/dere som trener ofte håret etter hver økt? Eventuelt hvordan kan man slippe å vaske (fjerner tørrshampo alle spor etter svett hodebunn??)? Har begynt å sykle hjem fra jobb hver dag (triller ned, sykler motbakke hjem…), derav spørsmålet.

    1. Hei! Jeg trener ca. 5 ganger i uken og vasker håret 2, toppen 3 ganger per uke. Bruker ikke tørrsjampo (har aldri prøvd det engang). Bare setter håret i en topp og vasker det når det ser skittent ut. Tror tørrsjampo funker best mot fet hodebunn, ikke svett hår, som jo er litt salt og stivt. Det finnes noen sånne hårcleanseprodukter for dem som ikke vil vaske håret så ofte, men det er så dyrt. Om vinteren svetter jeg ikke noe særlig i hodet når jeg løper ute, så da holder håret seg rent lenge.

    2. Ganske enig med Gunnhild! Vasker håret 2-3 ganger i uka, litt avhengig av hvor fresh jeg trenger å se ut. Jeg er også en storforbruker av tørrshampo. Sprayer det både i hodebunnen og litt sånn utenfor, og gnir det rundt. Har en sånn for brunt hår da, så det ser bare 60 prosent gjøk ut, ikke 100.

  4. Siri! Alltid gøy å lese om løpingen din. Kjenner meg igjen i det med at løpingen må tilpasse seg livet, og ikke omvendt. Jeg fikk så jævlig nok av intervalltrening for et par år siden, så etter det har jeg egentlig stort sett bare jogget. Stort sett rolig, og litt mer lapskausfart de dagene jeg føler meg kvikk. Bruker du alltid pulsbelte, eller hender det at du løper på feelingen, f.eks. når du skal trene rolig?

    1. Bruker ganske ofte pulsbelte på hardøkter og en gang iblant på langturer, men aldri på vanlige, rolige turer.

      Husker at du fikk nok av intervaller! Liker at du bare: «Fuck dette opplegget her!» Og så faktisk bare fucket det opplegget der. Og du har jo vært i bra form også etter at du la intervalltreninga på hylla?

  5. Selv jeg som ikke løper, eller jogger, synes bloggen din er interessant og veldig bra på trening. Trening har mye felles sjøl om man driver med forskjellige ting. Så takk, Siri!
    Ellers mener jeg Gunnhild over her forfekter (elsker det ordet) et syn på trening jeg kan støtte. Skal det ikke være moro, a? En er ikke NØDT til å gjøre noe som er drit kjedelig. Som intervaller. Da må en i så fall finne på en intervallvariant som er gøy. For min del føler jeg meg ikke nødt til å gjøre noe som helst, treningsmessig. Jeg gidder ikke trene hvis det ikke er moro (og jeg trener stort sett hver dag). Det trenger ikke nødvendigvis være sånn ha-ha-moro der og da – det er jo gøy å slite litt for å oppnå et mål en har satt seg, f eks.
    Når kroppen min føles som bly/grøt/lim så er det eneste som funker for meg å trene lett, lett, lett. Kanskje det er fordi jeg er blitt et gammalt skinn, gamle kropper trener sikkert annerledes enn unge kropper!

    1. Heeeelt enig! Hvis det ikke er noe gøy, så kan man faktisk bare drite i det, som Gunnhild gjorde. Tror til og med man fint kan drite i all trening, men sånt burde man kanskje ikke si på en treningsblogg.

      Tror også forskjellige typer trening har mye til felles! Har du vært en løper noen gang? Ikke at man må ha vært det, bare lurer!

    2. Jeg løp endel fra jeg var barn til jeg var 40. Deretter ga jeg beng. Har jo aldri likt det. Jeg trener styrke (er bryter) av alle slag og elsker det, svømmer, går tur, driver litt med ashtanga yoga, sykler rundt og er i stadig bedre form!

  6. Je! Man kan ikke holde på med ting man ikke liker. Det rare er at jeg har vært i ganske grei form etter at jeg dret i intervallene og bare begynte å jogge og dasse og av og til lapskaustrene. Satte personlig rekord på halvmaraton i fjor, faktisk, uten en eneste intervall i forkant, bare jevn og trutt jogging. Går opp og ned med formen, seff, i sommer var jeg meget daff, men i dag lapskaustrente jeg for første gang på halvannen måned, og det gikk så fort og lett at man skulle tro jeg hadde tatt litt dop. Hva er din favoritt økt, Siri? Og hva liker du IKKE, bortsett fra styrketrening?

    1. PS: Det med at jeg satte PR på halvmaraton må tas med en klype salt. Det var første gang jeg løp en halvmaraton på en offensiv måte og tok meg ordentlig ut. Hadde sannsynligvis gjort det bedre hvis jeg hadde trent intervaller. Beklager alle kommentarene!

    2. Gunnhild: Hva er lapskaustrening for noe?
      Synes det er ironisk og morsomt at ved å slutte med helvetes intervaller ble du i bedre/like bra form, hurra! Kanskje du begynte å trene morsommere – og så ga du mer, eller det ga kroppen din mer. Jeg synes alle skulle gjøre mer av det som er gøy.

    3. Mmmm, litt dop! Det halvmaratonløpet ditt i fjor var jo helt rått.

      Min yndlingsøkt er kanskje 50 minutter kjapp jogging. Sånn om vi skal være helt ærlige. Da pleier det å flyte greit, jeg rekker å ta en skikkelig runde, men ikke å bli lei. Av sånne «»»»»ordentlige»»»»» økter, er kanskje noen lange, moderate intervaller yndlingen? Men jeg synes baneløping er kjedelig. Og intervalløkter med veldige mange og korte drag, blir fort stress. Er så mye å holde styr på og så lett å sprenge seg.

  7. Gunnhild: Tommel opp for trening etter lystprinsippet! Uten å vite noe om det, så drister jeg meg til en antakelse om at du totalt sett løp mer etter at du droppa intervallene..? Og at nettopp mer løping gjorde deg til en bedre løper..? For oss mosjonister trenger det nødvendigvis ikke være mer komplisert enn det..😉

    1. Hei! Jeg tror jeg løp cirka like mye som før, men jeg ble ikke så sliten av løpingen. Så jeg hadde nok mer overskudd, og da orket jeg å ta skikkelig i når det gjaldt. Ganske digg! Men siden jeg ikke gidder å trene intervaller, kommer jeg nok ikke til å fortsette å perse.

      Svar til Trine over: Lapskaustrening er trening som verken er hard eller lett. Det er typisk høy sone 2, lav sone 3. Helt topp hvis du ikke trener så ofte, men ganske ulurt hvis du trener hver dag, og enda mindre lurt hvis du trener flere ganger om dagen.

  8. Siri! Du som er en opprinnelig Osloborger MÅ jo ha noen markatips. Beste rute/område for langtur? Takk på forhånd *sånn engleemoji* (Ikke at jeg forventer å få noe svar.. men hadde vært veldig hyggelig..).

    1. 1. Takk for hårvasksvar, jeg skal definitivt vaske håret mindre ofte framover. Bare litt redd for å lukte skikkelig vondt uten å kjenne det sjøl.
      2. Lapskaustrening er så fin trening! Jeg kommer høyt i sone 2 bare av å se på et par joggesko, så veldig ofte ligger mine rolige langturer der. Øver meg på å bare holde meg i sone 2 da, og ikke rase opp i sone 3 bare fordi det går an å løpe liiiitt fortere..
      3. Hvordan kan man hate intervall? Har du tatt for mye i da? Jeg elsker intervall, men har kanskje noe å gjøre med at jeg da blir fort ferdig og kan ligge på sofaen etterpå? 45×15 x25 ganger er desidert morsomst, blir sliten og tar kort tid!

    2. Hei, Anonym!

      Du skal selvfølgelig få svar! Er bare litt treig!

      Jeg er glad i å løpe over Barlindåsen. Den er ved den gamle togstasjonen på Snippen i Maridalen. Da kan man jo løpe tur/retur Kjelsås, man kan løpe innom Sinober, man kan ta toget eller bussen til Maridalen eller Solemskogen, det er ganske mange muligheter. Så det er kanskje mitt beste tips, men det finnes selvfølgelig muligheter både østover og vestover i marka! Hvor lang tur tenker du?

  9. Heia Siri! Jeg følger deg også på Strava, og ser at du i det siste har løpt rundturer i Lillomarka (eh, tror jeg). Har nettopp flyttet til Oslo selv, og er ikke spesielt godt kjent i de forskjellige markene. Leter etter fine rundturer på grusvei, så jeg lurer på, er disse turene på grusvei eller på sti? Du har ikke lyst til å skrive et lite blogginnlegg om favoritturen din i Oslo, med en liten veibeskrivelse, om du ikke allerede har gjort det?

    1. Hei, Sigrid! Jo, det kan jeg gjøre! Kan lage et turtipsinnlegg, god idé! Tar nok noen uker, om jeg kjenner meg selv rett, da.

      Hvor bor du? Altså, du trenger ikke fortelle meg akkurat hvor du bor, men er du for eksempel interessert i turer i Lillomarka og/eller Østmarka og/eller Nordmarka?

      I Lillomarka her er det grusvei fra parkeringa på Ammerud, opp til Lilloseter og i systemet rundt Steinbruvann og Badedammen. Også er det grusvei fra Solemskogen og Linderudkollen og Krigsskolen og Grefsenkleiva. Alle disse henger altså sammen. Her er min aller mest brukte runde, den er kanskje 6-7 km lang:

      http://www.sirivil.no/wp-content/uploads/2017/10/grusveier.jpg

    2. Åh, fantastisk, tusen takk! Dette her er helt supert! Jeg bor jo på Vålerenga, men er villig til å reise for en joggetur som ikke går på asfalt! Takk for at du deler!

  10. Maria: Jeg tror jeg ble lei av intervallene fordi 1) jeg tok for hardt i 2) trente etter et fastsatt program i stedet for etter hvordan jeg følte meg 3) i likhet med Siri ikke er noe glad i fastsatte programmer. I forrige uke var jeg på ferie, og da følte meg jævlig kvikk og rask og kunne ta ganske hardt i på løpeturene fordi det føltes naturlig å gjøre det. Men å ta i når jeg absolutt ikke føler for det, dreper enhver treningsglede hos meg, i hvert fall.

    1. Det er noe med det å følge et fastsatt program altså. Man blir kanskje litt raskere enn trening etter innfallsmetoden, men det blir fort kjedelig. Tommel opp for å trene etter lystprinsippet (i alle fall mer eller mindre)!

  11. Jeg har meldt meg på mitt første halvmaraton!! 19. novemeber!! Æh!!! Er veldig gira, og egentlig ikke så veldig bekymret, men lurte på om du kunne komme med noen treningstips for de siste ukene fram mot et halvmaraton? Hvor mange hardøkter, hvor mye hvile, hvor mange langkjøringer osv? Har ikke så store mål til løpet, men hadde vært gøy å klare det på mellom 1:45 og 1:59 liksom (vil altså holde meg under to timer).

    1. Oj, grattis! Det blir gøy, Nora!

      Hm, jeg vet ikke helt om jeg er den rette personen å spørre om konkrete treningstips. Jeg ville satset på å løpe bitte-, bittelitt mer enn vanlig et par-tre-fire uker nå, og så roe meg skikkelig ned den siste halvannen uka, altså. Hvordan trener du nå?

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.