Syklister tror de alltid er i brudd, men dette er Nordmarka og intimsona mi har en diameter på halvannen kilometer.

IMG_20150603_173715

Jeg måtte jo begynne å sykle. Det er det nærmeste jeg kommer den typen løping jeg liker. På en grusvei i skogen, langt fra folk. Jeg liker jo å løpe i terrenget også, men dit kommer jeg aldri til å ta med meg sykkelen. Selv om jeg kanskje gir inntrykk av noe annet, skal det litt mer enn en fotskade til for å gi meg lyst til å dø. Det må nok minst en kneskade til.

Her er en bildeserie av meg når jeg forteller historien om hvordan jeg syklet forbi en mann i en oppoverbakke, bare for å bli tatt igjen i nedoverbakken etterpå. Publikum: tøffelen min.

sykl

At jeg får kommet meg langt ut i skogen og pest skikkelig i oppoverbakkene, veier nesten opp for at jeg frykter for liv og helse i hver nedoverbakke. Når jeg sier jeg har «begynt å sykle», så mener jeg bare at jeg har sykla to ganger i uka de siste to ukene. Jeg har verken punktert eller begynt å gråte, så det må regnes som vellykka.

Noe annet som er vellykka, er sykkeltrynet mitt. Se så rask jeg ser ut:

20150603_161157

Man skal visst ikke ha brillene på innsiden av hjelmstroppene, men det er nok andre ting som avslører meg som en liksomsyklist før det. For eksempel at jeg ikke kan sykle eller at jeg aldri ville vurdert å legge meg på hjul.

Å ligge på hjul er det mest uhøflige jeg noen gang har sett. Forbi Hakloa i dag, hadde jeg for eksempel plutselig en middelaldrende mann helt oppi rumpa. Jeg skjønner at det der er en setning jeg ikke burde skrevet. Uansett, så syklet vi i tre kilometer i timen, og han syntes bakhjulet mitt var det eneste værandes stedet i hele Nordmarka. Prøver du å være en parodi på deg selv? tenkte jeg. Han syklet forbi etter at jeg sa oj! og fniste da jeg dumpa nedi et stort hull i veien (alt ok med meg). Jeg er ikke noe god til å sykle.

20150603_193113

En annen fordel med syklinga, er at jeg er helt ubrukelig etterpå. Jeg sover lenge og drømmeløst, akkurat sånn som jeg gjør etter en løpetur.

Siri,
jakter på klatretrøya

4 kommentarer

    1. Du er jo en ekte syklist, Heidi. Det hadde jeg tatt som en kjempekompliment. Du har ikke noen nedoverbakketips?

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.