Tilstandsrapport, mai 2018

Katten under busken

Pizza- og lesedate med min nørdete bror

Jeg er ferdig med eksamen, alt gikk fint, og så hadde vi fest. Vi prøvde å ta et klassebilde, det gikk sånn helt middels.

Klassen min på Fagskolen for bokbransjen

Jeg insisterte selvfølgelig på å sitte i midten. Det betyr at det er på tide at jeg får meg en på trynet, og det fikk jeg egentlig da jeg kom tilbake til Harstad. På vei hjem fra festen så himmelen sånn ut:

Oslos nattehimmel en mai

Og det føltes egentlig som en passende avslutning.

Men før jeg fikk meg en på trynet i Harstad, så var jeg og Hallén i et bryllup i en middelalderlandsby i Spania. Ja.

Bryllupsgjester

Uten å si noe om dette spesielle bryllupet (som var veldig hyggelig! Ville gjort igjen!), må jeg bare si at hver gang jeg er i bryllup føler jeg meg mer og mer som en fremmedgjort Erlend Loe-figur. Men det har jeg bare godt av. Har godt av å sitte stille og oppføre meg som folk og øve på å ikke spørre sånn: «Jaja, hvis du måtte blitt torturert i tjue timer mens de spilte én sang i bakgrunnen hele tiden, hvilken hadde du valgt da?» Det er ikke quirky, veit du, det er rett og slett dårlig oppførsel.

Svartdalsåsen i Harstad

Vi dro til Harstad, og jeg hadde bestemt meg for å løpe litt oppover, men det er ganske vanskelig når man bare har drukket rødvin og ruslet rundt i skilpaddetempo i fire måneder. Så da ble jeg ganske sur på Hallén, for som alle skjønner, så er det jo hans skyld at jeg er i dårlig form, det er ikke noe jeg kunne tatt med i beregningen da jeg sluttet å løpe ordentlig.

Jeg har ikke tenkt å begynne å løpe igjen, og jeg har iallfall ikke tenkt å begynne å blogge om det igjen, men det kommer sikkert litt løpestoff på turbloggen vår på Instagram (@slappavlittda), hvis du savner det veldig.

Nå er jeg altså i Harstad, og det er deilig, for jeg har ikke vært alene på to måneder. Det betyr også at jeg har bedre tid til deg, min kjære bloggleser. Vi snakkes i morgen.

S

9 kommentarer

  1. Sier ja takk til fine Harstad-bilder i månedene som kommer. Ingenting er finere, spør du meg. Og gleder meg til å lese mer på bloggen din, du er favoritten min.

    1. Lover flere fine Harstad-bilder! Og tusen takk, Caroline <3 Lover å oppdatere med både tant og fjas.

  2. Hvorfor løper du ikke lenger, eller ikke så mye at du skriver om det i alle fall?
    Lurte på om jeg hadde gått glipp av noe livsendrende her eller om du bare gikk lei 😊

  3. Over middels hyggelig med en tilstandsrapport! Selv er jeg faktisk over halvveis i Max, Mischa… Blir bedre og bedre, men den er litt langdryg for min smak.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.