Meny Lukk

Tips til ditt første løp

20160914_164024

♦ Det finnes bare én måte å drite seg ut på når man har meldt seg på løp, og det er om man lar være å stille opp fordi man er redd for å drite seg ut.

♦ Det er bra å være nervøs, det betyr bare at du bryr deg om det som skal skje. Det kommer til å gå greit med én gang starten går, lover. Om det blir veldig forstyrrende, kan du tenke litt på hva som realistisk sett er det verste som kan skje. Russerne kan jo teknisk sett invadere, men sånn alt i alt er vel en katastrofe i løp-saktere-enn-jeg-skulle-ønske-land mer sannsynlig. I så fall må jeg bare få ønske deg velkommen i klubben, jeg løper saktere enn jeg skulle ønske hver eneste dag. Det går helt greit.

♦ Kroppskontakt hjelper også hvis man er nervøs. Gi noen en lang klem og tving dem til å stryke deg på ryggen mens de sier at du er tøff som stiller opp. (Men i helvete da, du må selvfølgelig spørre om det er greit først.) Om det ikke finnes noen bra klemmepartnere, kan du klemme deg selv mens du puster rolig inn og ut ti ganger. Spill litt Pokémon, litt Tetris, strikk litt, det kommer til å gå veldig greit.

♦ Ikke ta igjen trening den siste uka. Seriøst. Om du er usikker, er det bedre å hvile helt enn å gjøre noen krumspring på treningssida. Du kan ikke trene deg i bedre form på en uke, men du kan hvile deg i bedre form. Dette kommer fra en forkjemper for skippertaksmetoden på alle andre områder i livet, så ta det alvorlig.

♦ Bare slapp av med maten. Helt ærlig. Jeg spiser helt vanlig i dagene før halvmaraton, passer bare på å ikke bli noe særlig sulten. Er du bekymra, kan du ta deg noen ekstra brødskiver. Hva du spiser til frokost på løpsdagen, spiller ingen rolle, så lenge du spiser den lenge nok i forveien. Bare unngå å slanke deg i uka før løpet, ok? Maratonfolket har helt sikkert sine egne tips og triks når det kommer til spisinga, men jeg lover deg at uansett hva du gjør, så er det dummeste å overdrive.

♦Hent startnummeret ditt på forhånd, om du har mulighet. Beregn eventuelt god tid på løpsdagen. Ikke pill på eller brett de gummilignende greiene på baksiden av startnummeret ditt, det er tidtakerbrikka di.

♦ Husk: løpesko og startnummer. Alt annet kan du improvisere.

♦ Det blir kjempelang dokø omtrent en halvtime før start. Vær tidlig ute med det. Du kommer helt sikkert til å være tissetrengt når du står på start, men det er mest hjernen din. Lover.

♦ Du trenger ikke presse ned liter på liter med drikke i timene før start. Det ender bare med at du må tisse hele løpet.

♦ Varm opp som du pleier. Om du ikke pleier å varme opp, trenger du ikke gjøre det på løp, heller. Om du pleier å varme opp og får dårlig tid, holder det med 10 minutter.

♦ Du får ikke gjort noe med været, så det er ingen vits i å sjekke værmeldinga før løpsdagen.

♦ Løp i sko og klær du har brukt før. Ikke gidd å få gnagsår på en 10-kilometer, liksom.

♦ Ikke snik deg inn i en bedre pulje med mindre du er helt, helt, helt sikker på at du klarer å holde det tempoet hele veien inn. Det er bare folkeskikk.

♦ De fleste større løp bruker nettotid, altså begynner ikke tiden din å gå før du krysser startstreken. Så bare ta deg god tid bort dit.

♦ Det kommer til å bli trangt og uoversiktlig i starten. Folk er stressa og kavete, og kan godt finne på å dytte deg. Bare ta det kuli. Det løser seg opp etter fem minutter. Det er bare en god anledning til å sørge for at du åpner i et fornuftig tempo, for:

Ikke la deg lure til å åpne i overfart. Her er en overraskende presis generalisering: alle løper for fort i starten. Jeg gjør det. De som løper mila på 60 minutter gjør det. De som løper mila på 35 minutter gjør det. Vær smart. Hold igjen litt den første kilometeren, til alt kaoset i starten har roet seg. Så kan du begynne å tenke.

♦ Du trenger strengt tatt ikke å drikke underveis på 10-kilometer’n, men er du tørst, eller tenker at det kan være et fint avbrekk i løpinga, så for all del. Sportsdrikken er ofte blandet litt sterkt, så jeg liker å ta et par slurker med sportsdrikk og så skylle det ned med en slurk vann. På halvmaraton er det lurt å drikke litt underveis. (Jeg drikker nesten aldri på 10-kilometersløp. Har løpt halvmaraton uten å drikke også. Det går an, men ville som sagt prøvd å drukket litt.)

♦ Her er greia: Det kommer til å bli vondt. Sånn er det bare, uansett hvor fort eller sakte du løper. Det er like greit å bare ta det på strak arm. Du har opplevd verre.

♦ Finn deg et mantra. Mitt er «lett og sterk, lett og sterk, lett og sterk.» Du kan godt låne det, altså. Eller finne et som føles mer som deg. Jeg tror ikke det spiller noen som helst rolle for hvor fort du løper, men det hjelper hjernen til å ikke ha det så vondt. Beina og lungene kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

♦ Ikke stopp. Løp saktere hvis du må, gå hvis du må, men ikke stopp. Beveg deg hele tiden, gå rolig når du tar drikke. Du kommer nærmere mål for hvert skritt du tar. You got this.

♦ Vær hyggelig mot funksjonærene. Seriøst, de får ikke betalt.

Det er lett å bli overveldet av løypekart, lettvektssko, senete løperlegger, merkebånd, startpuljer, 20 000 andre løpere osv. Ikke nok med at du må løpe hele den runden, men du må gjøre det i dette kaoset her. Her er det viktige: Har du på deg sports-bh, startnummer og løpesko? Bra. 15 minutter før start finner du fram til startpulja di. Gå inn. Vent til den begynner å bevege seg. Løp.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siri