Tips til ditt første løp

14. september 2016

20160914_164024

♦ Det finnes bare én måte å drite seg ut på når man har meldt seg på løp, og det er om man lar være å stille opp fordi man er redd for å drite seg ut.

♦ Det er bra å være nervøs, det betyr bare at du bryr deg om det som skal skje. Det kommer til å gå greit med én gang starten går, lover. Om det blir veldig forstyrrende, kan du tenke litt på hva som realistisk sett er det verste som kan skje. Russerne kan jo teknisk sett invadere, men sånn alt i alt er vel en katastrofe i løp-saktere-enn-jeg-skulle-ønske-land mer sannsynlig. I så fall må jeg bare få ønske deg velkommen i klubben, jeg løper saktere enn jeg skulle ønske hver eneste dag. Det går helt greit.

♦ Kroppskontakt hjelper også hvis man er nervøs. Gi noen en lang klem og tving dem til å stryke deg på ryggen mens de sier at du er tøff som stiller opp. (Men i helvete da, du må selvfølgelig spørre om det er greit først.) Om det ikke finnes noen bra klemmepartnere, kan du klemme deg selv mens du puster rolig inn og ut ti ganger. Spill litt Pokémon, litt Tetris, strikk litt, det kommer til å gå veldig greit.

♦ Ikke ta igjen trening den siste uka. Seriøst. Om du er usikker, er det bedre å hvile helt enn å gjøre noen krumspring på treningssida. Du kan ikke trene deg i bedre form på en uke, men du kan hvile deg i bedre form. Dette kommer fra en forkjemper for skippertaksmetoden på alle andre områder i livet, så ta det alvorlig.

♦ Bare slapp av med maten. Helt ærlig. Jeg spiser helt vanlig i dagene før halvmaraton, passer bare på å ikke bli noe særlig sulten. Er du bekymra, kan du ta deg noen ekstra brødskiver. Hva du spiser til frokost på løpsdagen, spiller ingen rolle, så lenge du spiser den lenge nok i forveien. Bare unngå å slanke deg i uka før løpet, ok? Maratonfolket har helt sikkert sine egne tips og triks når det kommer til spisinga, men jeg lover deg at uansett hva du gjør, så er det dummeste å overdrive.

♦Hent startnummeret ditt på forhånd, om du har mulighet. Beregn eventuelt god tid på løpsdagen. Ikke pill på eller brett de gummilignende greiene på baksiden av startnummeret ditt, det er tidtakerbrikka di.

♦ Husk: løpesko og startnummer. Alt annet kan du improvisere.

♦ Det blir kjempelang dokø omtrent en halvtime før start. Vær tidlig ute med det. Du kommer helt sikkert til å være tissetrengt når du står på start, men det er mest hjernen din. Lover.

♦ Du trenger ikke presse ned liter på liter med drikke i timene før start. Det ender bare med at du må tisse hele løpet.

♦ Varm opp som du pleier. Om du ikke pleier å varme opp, trenger du ikke gjøre det på løp, heller. Om du pleier å varme opp og får dårlig tid, holder det med 10 minutter.

♦ Du får ikke gjort noe med været, så det er ingen vits i å sjekke værmeldinga før løpsdagen.

♦ Løp i sko og klær du har brukt før. Ikke gidd å få gnagsår på en 10-kilometer, liksom.

♦ Ikke snik deg inn i en bedre pulje med mindre du er helt, helt, helt sikker på at du klarer å holde det tempoet hele veien inn. Det er bare folkeskikk.

♦ De fleste større løp bruker nettotid, altså begynner ikke tiden din å gå før du krysser startstreken. Så bare ta deg god tid bort dit.

♦ Det kommer til å bli trangt og uoversiktlig i starten. Folk er stressa og kavete, og kan godt finne på å dytte deg. Bare ta det kuli. Det løser seg opp etter fem minutter. Det er bare en god anledning til å sørge for at du åpner i et fornuftig tempo, for:

Ikke la deg lure til å åpne i overfart. Her er en overraskende presis generalisering: alle løper for fort i starten. Jeg gjør det. De som løper mila på 60 minutter gjør det. De som løper mila på 35 minutter gjør det. Vær smart. Hold igjen litt den første kilometeren, til alt kaoset i starten har roet seg. Så kan du begynne å tenke.

♦ Du trenger strengt tatt ikke å drikke underveis på 10-kilometer’n, men er du tørst, eller tenker at det kan være et fint avbrekk i løpinga, så for all del. Sportsdrikken er ofte blandet litt sterkt, så jeg liker å ta et par slurker med sportsdrikk og så skylle det ned med en slurk vann. På halvmaraton er det lurt å drikke litt underveis. (Jeg drikker nesten aldri på 10-kilometersløp. Har løpt halvmaraton uten å drikke også. Det går an, men ville som sagt prøvd å drukket litt.)

♦ Her er greia: Det kommer til å bli vondt. Sånn er det bare, uansett hvor fort eller sakte du løper. Det er like greit å bare ta det på strak arm. Du har opplevd verre.

♦ Finn deg et mantra. Mitt er «lett og sterk, lett og sterk, lett og sterk.» Du kan godt låne det, altså. Eller finne et som føles mer som deg. Jeg tror ikke det spiller noen som helst rolle for hvor fort du løper, men det hjelper hjernen til å ikke ha det så vondt. Beina og lungene kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

♦ Ikke stopp. Løp saktere hvis du må, gå hvis du må, men ikke stopp. Beveg deg hele tiden, gå rolig når du tar drikke. Du kommer nærmere mål for hvert skritt du tar. You got this.

♦ Vær hyggelig mot funksjonærene. Seriøst, de får ikke betalt.

Det er lett å bli overveldet av løypekart, lettvektssko, senete løperlegger, merkebånd, startpuljer, 20 000 andre løpere osv. Ikke nok med at du må løpe hele den runden, men du må gjøre det i dette kaoset her. Her er det viktige: Har du på deg sports-bh, startnummer og løpesko? Bra. 15 minutter før start finner du fram til startpulja di. Gå inn. Vent til den begynner å bevege seg. Løp.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siri

Previous Post Next Post

15 Comments

  • Laila

    Skulle ønske jeg hadde lest dette før jeg løp mitt første løp. Jeg har løpt både Sentrumsløpet og Osloløpet uten sportsbh. Faktisk helt uten bh. Og ikke bare en gang. Selv med en snau a-kopp var det en åpenbaring å løpe med sportsbh første gang.

    14. september 2016 at 20:39 Reply
    • Siri

      Dette er noe av det mest hardcore jeg har hørt, Laila. Brutalt!

      15. september 2016 at 10:45 Reply
      • Mann

        Nå skal ikke jeg prøve å virke like tøff som Laila, men jeg har også løpt en del løp uten sports-bh. Og det har til tider vært sårt og ømt, det er jo ikke bare fettvev som settes i rytmiske bevegelser når man løper. Derfor lurer jeg på om rådet ditt om sports-bh også gjelder for menn? Eller har du en alternativ løsning for de av oss som vegrer seg mot å stille med bh?

        15. september 2016 at 11:34 Reply
        • Siri

          En gang så jeg en mann som hadde klippet hull i løpetrøya si akkurat der brystvortene hans var, og det er virkelig noe av det beste jeg har sett i løpsgarderobekategorien. Ellers er det vel rimelig vanlig å smøre dem med vaselin eller teipe dem, tror jeg!

          15. september 2016 at 11:51 Reply
      • Laila

        Jeg var nok dessverre bare litt fantasiløs. Damene i slekta brant bhene sine før jeg ble født. Det fantes ikke bikinioverdeler på 80-tallet (da jeg var ungdom). Tenkte rett og slett ikke på bh.

        15. september 2016 at 14:46 Reply
  • K

    Mitt mantra, selv om jeg aldri har kalt det dét, er «Det er morsommere å være i god form enn å være i dårlig form». Må kanskje finne meg et eget løps-mantra før neste løp, når jeg tenker over det. Når man står på startstreken er det jo for sent å gjøre noe med formen, men til trening fungerer det ypperlig.

    14. september 2016 at 20:45 Reply
    • Siri

      Det er jo helt sant også, da. På trening går jeg ofte for «nå skjerper du deg, ditt slappe beist», men det er jo mye mindre hyggelig, og ikke noe mer sant. Skal prøve «det er morsommere å være i god form enn å være i dårlig form» på langturen i morgen!

      15. september 2016 at 10:47 Reply
  • T

    Alle de som løper forbi deg (og alle andre) i sikksakk i løpet av den første kilometeren er de du kommer til å løpe forbi i løpet av den siste.

    Du må ikke snakke selv om folk begynner å snakke med deg i løypa, men det kan også være hyggelig og gi deg noe annet å tenke på en stund. Bare pass på å være dobbelt så positiv som den som snakker, og ikke snakke om du blir sliten av det.

    Fikk lyst å løpe løp nå!

    Ps. Skal du løpe i Oslo siden du beveger deg ditover nå?

    14. september 2016 at 21:17 Reply
    • Siri

      Skal ikke løpe i Oslo, har litt andre greier på planen! Og er litt redd for å overdrive såpass nærme maraton (ikke redd for treninga og oppladninga, mer at jeg er litt på grensa og bekymret for at foten ikke skal tåle konkurranse på asfalt, eller at jeg skal strekke noe eller et eller annet).

      Bra tips som vanlig, T!

      15. september 2016 at 10:50 Reply
  • Anne Berit

    Jeg løp langtur (for meg, 10 km) i går og etter hvert sang jeg inni meg – «I am the champion – no time for losers!» om igjen og om igjen. :o) Ellers må jeg si at du inspirerer ei gammal røy som koser seg på joggetur Siri! Jeg er sikkert 15 år eldre enn deg (nei, sikkert enda mer!) og mitt største hinder når det gjelder å melde seg på et løp (*haha*) er nettopp det med do… Når man har blære på størrelse med en valnøtt så sier det seg selv – jeg har gjødslet områdene langs joggestien en og annen gang ja, men i et løp kan man jo ikke like gjerne hoppe til side og dra ned buksa heller!?

    15. september 2016 at 11:51 Reply
    • Siri

      Så hyggelig Anne Berit! Gratulerer med langtur!

      Tror det med liten blære er et veldig vanlig problem, men jeg har dessverre ingen gode løsninger. Man må jo drikke litt, liksom? Er det noe man kan trene opp? Jeg aner ikke. Nå skal det sies at folk kan være rimelig skamløse på løp, så det hadde nok ikke vært det verste som kunne skje om man måtte tisse litt i et kratt, men altså. Det er jo ikke så veldig hyggelig, akkurat! På noen store løp har de jo doer underveis, da. Kanskje noen andre i kommentarfeltet her har noen gode tips?

      15. september 2016 at 11:56 Reply
  • Karine

    Dette er gode tips!
    Alle (?) som har løpt løp på 10 km eller mer vet at det kommer en fase i løpet hvor det går tungt (ofte rundt 6-8 km på en 10 km for min del), og man kanskje til og mer lurer på om man skal gidde løpe mer, eller i alle fall tenker veldig negativt. Da er det veldig viktig å minne seg selv på at dette kan jeg, det er dette jeg har trent for, det kommer til å gå lettere igjen om en stund, mao: stole på seg selv som løper
    .
    Det hjelper å ha løpt noen løp, eller i alle fall noen hurtige langturer på forhånd, slik at man faktisk har erfart det, men hvis ikke: Tør likevel å stole på deg selv!

    Lykke til!

    15. september 2016 at 13:23 Reply
  • Ida

    Hei, ikke helt relevant til dette men siden jeg ikke har noen løpevenner må jeg bare si det her, for ingen av mine ikke-løpe venner forstår hvor ille det er..
    Jeg har tråkket over..
    Og det er super kjipt!
    Skal heldigvis ikke løpe noen løp i nærmeste fremtid da jeg ikke har gjort dette før( /ennå? ) men kommer til å gå på veggen ganske snart..
    Voksenpoeng for å gå på ellipsa i dag istedenfor å prøve løpe..

    15. september 2016 at 13:39 Reply
  • Silja

    Har to innspill til denne fantastiske lista, begge kroppsvæske-relaterte.
    1. Under lange løp av en viss størrelse er det tilsynelatende helt innafor og tisse langs løypa. De får takke seg selv når de har to port-a-loo’s per 2000 løpende! Uansett, mitt tips; hver gang du ser noen tisse langs løypa tar du en slurk veske. Væske ut – væske inn. Enkel huskeregel.
    2. Pannebånd/hårbånd/caps/hodeplagg anbefales når man skal løpe lange distanser. Det er ingenting som er verre enn å måtte bryte løp fordi du har så mye salt (les: svette) i øynene at kontaktlinsene streiker.

    15. september 2016 at 14:31 Reply
  • Anne Berit

    Det går faktisk stadig bedre med tissetrang på løpetur. :o) Selv i går på 10 km ble jeg ikke engang tissetrengt, men da hadde jeg drukket fint lite i forkant. I dag jogget gubben og jeg en veldig rolig tur på 4 km og da var jeg heller ikke tissetrengt overhodet – selv om det var langt på dag. Så det er kanskje håp – men jeg er avhengig av å tisse så nært opptil løpeturen som mulig ja. I dag har jeg kjøpt 3 par løpesokker, en løpevest og et nytt par løpesko. Lykke! :o)

    15. september 2016 at 20:53 Reply
  • Leave a Reply