Meny Lukk

Tøyings

Jeg fikk et spørsmål om hvordan jeg pleier å tøye ut. Svaret er vel at jeg ikke pleier det. Under har beskrevet hvordan jeg gjør det når jeg har tid og ork, det skjer kanskje én gang i uka.

Men først må jeg få si tre ting:

  1. Jeg er ikke noen profesjonell uttøyer eller tøyeekspert, jeg har som vanlig bare mikset sammen noe jeg klarer å overtale meg selv til å gjennomføre.
  2. Jeg er kanskje verdens stiveste menneske. Fakta: Jeg har blitt mye mykere det siste halve året, etter at jeg begynte å gjennomføre litt tøying og yoga halvveis regelmessig, så du kan jo bare se på bildene og tenke deg hvordan det var før.
  3. Jeg prøver å tøye hardt, men ikke brutalt, om det gir mening. Det skal gjøre vondt, men jeg driver ikke med tortur. Jeg prøver også å la være å nappe og rykke, og heller ha litt myke bevegelser.

Ok, så først tar jeg leggene. Det er de jeg tøyer mest, det får jeg gjort kanskje to-tre ganger i uka. De føles på en måte mest utsatt, spesielt når jeg øker treningsmengden. Jeg tar dem først, for hvis jeg finner ut at jeg ikke gidder mer, har jeg iallfall fått tøyd dem.

Jeg tøyer ca ett minutt sammenhengende på hvert bein med bøyd kne, så ca ett minutt sammenhengende på hvert bein med strakt kne. Fire minutter til sammen, altså. Den eneste grunnen til at jeg gjør det sånn, er at det er lett å forholde seg til. Med strakt kne pleier jeg å la den andre foten dingle i løse lufta, så jeg får full kroppsvekt på det (vet det ikke ser sånn ut på bildet). Med bøyd kne er det litt vanskeligere, men jeg prøver å få det til å strekke ganske godt mot slutten. Gradvis økning av smerte, kan du si.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så tøyer jeg rumpa med den greia der man ligger på ryggen og legger en fot over kneet på det andre beinet, og drar det underste beinet mot brystet. Hvis jeg ikke gjør dette regelmessig, får jeg vondt på baksiden der rumpa går over i lår, og det er den eneste grunnen til at jeg klarer å gjøre dette regelmessig.

Jeg gjør det to ganger på begge beina, tar ikke tiden. Først slapper jeg av litt mens jeg ligger der, tenker litt på One Direction, så tar jeg noen sekvenser der jeg tøyer så hardt jeg synes går an mens jeg teller til ti, før jeg slipper opp igjen. Prøver å rugge og bevege litt på beinet så det strekker litt forskjellige steder, og spesielt der jeg veit problemet er.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så tøyer jeg forsiden av hofta i russerstilling. Jeg vet ikke om det er det denne stillingen heter, men den burde iallfall hete det, for jeg synes jeg ser russere i denne stillingen på de merkeligste steder. Det skal dra på forsiden der, ja. Noen ganger lener jeg meg enda mer bakover, tar kanskje hendene over hodet, bøyer mer i kneet. Samma det, bare det tøyer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og så er det baksiden av låra. Enten står jeg med begge beina i bakken, eller så har jeg ett og ett bein på en kant. Uansett prøver jeg å stive av knærne uten å låse dem helt, og å heller svaie i ryggen enn å prøve å komme så langt ned som mulig. Jeg har ingen ambisjoner om å få til noe imponerende med lårbevegeligheten min, men jeg har hørt nok av skrekkhistorier om hamstrings til at jeg skremmer meg selv til å tøye dem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forsiden av lårene. Blablablablabla.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og her er en joker. Jeg vet ikke helt om du kan se det på bildet, men her tøyer jeg sidene mine. Jeg krysser beina og lener meg over til motsatt side. Lener meg litt framover og tøyer sidene av ryggen, lener meg litt bakover og tøyer sidene av magen. Alle de greiene som er nederst i overkroppen og øverst i underkroppen, om det gir mening? Alt det der blir så stint og stivt når man løper mye. Dette er noe av det deiligste å tøye, synes jeg. Løfter kanskje armen og strekker den over mot motsatt side.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helt til slutt pleier jeg å stå på alle fire og krumme og svaie ryggen om hverandre. Det føles bra for en korsrygg som er vant til å stå åtte timer og løpe én time hver dag. Vet ikke hvorfor.

Oppsummering:

  1. Legger i trapp.
  2. Rumpa.
  3. Russerstilling for hoftene.
  4. Baksiden av låra.
  5. Forsiden av låra.
  6. Sidelening.
  7. Glad og trist hund.

Så det var det. Jeg har aldri sett på tøyinga som noen viktig del av treninga mi, og tror heller ikke jeg noen gang kommer til å gjøre det. Men jeg er helt sikker på at man er mindre utsatt for noen skader og vondter om man tøyer litt og ikke er kjempestiv. Dessuten har jeg tenkt å holde meg unna det sittende steget man får av å ha for stive hofteleddsbøyere. Så jeg jobber med saken. Iallfall en gang iblant. Det er vel bedre enn ingenting.

Hilsen Siri,
som egentlig bare vil løpe, aldri tøye eller trene styrke eller noe annet