Tre høydepunkter fra en lesesommer

I sommer leste jeg en periode en bok om dagen. Det er sånt man har tid og mulighet til hvis dagens agenda ser slik ut: 1. ligge langflat, 2. mer ligge langflat. Å lese så mye føltes luksuriøst, på grensa til dekadent. Man blir ikke noe smartere eller greiere av det, tror jeg, snarere tvert imot.

Nå er det aldri en hemmelighet hva jeg leser, jeg er svært ekshibisjonistisk på det området, men her er uansett fire av bøkene jeg koste meg mest med i sommer.

Florida av Lauren Groff

Florida er den aller merkeligste amerikanske staten, og eføyen, krypdyrene og sumpene vokser inn i de fleste historiene i denne novellesamlingen. Groff skriver om de øyeblikkene og periodene som setter en støkk i oss for resten av livet, enten det handler om en hyttetur i villmarken gone wrong, om en figurs hjemløshet eller om ekstremvær.

Florida er et sted som er svært sårbart for menneskeskapte forandringer i klima og miljø, og et par av novellene i boka handler om en mor som lever med den høyst rasjonelle frykten for at barna hennes ikke skal kunne leve det livet hun har levd. Det var befriende å lese for en som ikke skjønner hvordan det skal gå an å bli mor, når vi veit det vi veit. (Dette er ikke en kritikk av foreldre, bare en beskrivelse av min egen sinnsstilstand, jeg jobber som du vet med saken.)

Jeg likte Florida så godt fordi den er frodig. Den yrer liksom av liv, men er helt klar over at de stygge tingene også lever og vokser.

Coils of rattlers sat in formaldehyde on the windowsills. Writhing knots of reptiles lived in the coops out back, where his mother had once tried to raise chickens. At an early age, Jude learned to keep a calm heart when touching fanged things.

The Bluest Eye av Toni Morrison

The Bluest Eye er Toni Morrisons debutroman fra 1970, og dermed startskuddet for et av tidenes beste og viktigste forfatterskap. Det synes både at det er den første, litt rufsete, boka hennes, og at det ligger et massivt potensial der. Det potensialet har jeg kost meg innmari mye med, i for eksempel Sula og Beloved.

Samtidig er nettopp det litt uslepne, eller hva jeg skal kalle det, noe av det som gjør The Bluest Eye så god. I typisk Morrison-ånd, er det ikke alltid naturlovene gjelder, mentale traumer kan få aparte, fysiske konsekvenser, og strukturell vold synliggjøres på måter som er umulig å ignorere.

Lille Pecola Breedlove ønsker seg blå øyne, sånne som de hvite dukkene hun leker med, har. I et segregert, amerikansk 40-tallssamfunn, er ikke det så rart, og Morrison er seg svært bevisst hvilke synsvinkler leseren får se Pecolas tragiske liv med. Som forfatteren selv skriver i forordet, handler The Bluest Eye om mange ting, ikke minst om hvem som får lov å være vakre, og hva det gjør med dem som ikke gjør det.

There is really nothing more to say — except why. But since why is difficult to handle, one must take refuge in how.

Og, hallo, vi skal lese Beloved av Toni Morrison i En slags bokklubb i høst, hvis du vil være med.

The Argonauts av Maggie Nelson

På overflaten er The Argonauts Maggie Nelsons historie om hvordan hun skaffer seg familie med barn. Denne essayaktige memoarsamlingen (ikke memoaraktige essaysamlingen) er ekstremt nørd i sin oppbygning, som består av Nelsons sedvanlige, korte avsnitt, nesten meditasjoner, der hun helt eksplisitt går i dialog med andre tenkere. Det høres tungt ut, og det er det også til tider. Jeg brukte flere sider på å komme inn i tralten, men det går altså lettere og lettere.

I The Argonauts skriver Nelson om hvordan identiteten vår, kjønnet vårt, kjærligheten og familien vår, glir over i hverandre, om det er mulig å være et helt menneske i en familiesituasjon, og om det er mulig å være et helt menneske utenfor en. Boka undersøker prøvende og godhjertet de myke stedene mellom alle tingene vi er sikre på, og det gir et overraskende hardtslående resultat.

In fact I have come to understand revolutionary language as a sort of fetish — in which case, one response to the above might be: Our diagnosis is similar, but our perversities are not compatible.

Anbefales til alle som synes de enkle tingene ofte blir gjort vanskelige og de vanskelige tingene ofte blir gjort enkle. The Argonauts var kanskje både den tyngste og fineste leseropplevelsen min i sommer.

Siri