Tre ting jeg har likt i det siste (5)

En bok av Reni Eddo-Lodge som heter Why I’m No Longer Talking to White People About Race

I denne boka forklarer den britiske journalisten Reni Eddo-Lodge nettopp det tittelen sier: hvorfor hun ikke lenger snakker med hvite mennesker om rase.

Rasisme handler ikke om å være svart eller brun, den handler om hvithet. Hvordan hvithet er både norm og ideal, og hvordan hvite mennesker hegner om sin egen hvithet som om det sto om livet. Det gjør det jo også, bare ikke våre egne, hvite liv.

Hvis du synes tittelen er litt ubehagelig, så er denne boka for deg. Den er en god begynnelse på innføring i det FN ville kalt rasespørsmålet i 1950. Forfatteren snur på det uttrykket, og i kapittelet kalt The Feminism Question, viser hun fram hvordan hvite feminister er svært ekskluderende. Dermed er det også et kapittel som rett og slett er viktig å lese for de aller fleste av oss, og spesielt for de hvite av oss som eier av carry yourself with the confidence of a mediocre white man-kopper.

Selvfølgelig er det ubehagelig, og det skulle bare mangle at vi brukte av tiden vår på å sette oss inn i det. Why I’m No Longer Talking er et lurt sted å begynne.

En Black Mirror-episode som heter San Junipero

Ok, Black Mirror er en scifi-serie med enkeltstående episoder, som handler om mulige konsekvenser av ulike teknologiske nyvinninger. Episode 4 i tredje sesong heter San Junipero, og er en av mine trøstefilmer. Når jeg ikke får sove i Harstad, kanskje kroppen og hjernen min er forvirret av at det alltid er mørkt eller alltid er lyst, eller kanskje jeg bare har en spesielt urolig natt, så ser jeg enten Creed eller San Junipero.

Jeg skal ikke si for mye om selve handlingen, det er så lett å spoile, men den er både nostalgisk, litt skummel og ganske romantisk, i tillegg til fargerik og på et vis beroligende, noe jeg setter veldig pris på.

Heaven is a place on earth, folkens!

San Junipero med Mackenzie Davis og Gugu Mbatha-Raw

En bok av Lotta Elstad som heter Et eget rom

Anna Louisa Germaine Millisdotter har penger på konto og et eget rom, og har valgt bort verden til fordel for flere års bedagelig søvn. Sånn føles det iallfall for den nå 70 år gamle professoren, der hun en desembernatt våkner i Frogner-leiligheten sin. I «Et eget rom» følger vi henne gjennom et døgn med mange tilbakeblikk på hennes rimelig kontrastfylte, men alltid selvdrevne livsførsel.

Lotta Elstad er kanskje Norges fremste satiriker, noe hun beviser med denne romanen. Språket er kjapt og intenst, personene tydelige og satt på spissen. En bok om hvordan man tar plass, om å bli forbigått og henfalle til både det ene og det andre. Boka er best der den viser hovedpersonens tilkortkommenhet, som i hennes dødsdømte idolisering av Angela Davis.

Personlig må jeg ha overskudd for å lese Elstad, ellers blir jeg fort irritert, men er jeg i riktig stemning, er det nesten ingenting som er mer underholdene. Også en såpass hamsunsk avslutning, da.

Siri

7 kommentarer

  1. Hva synes du om episode én av sesong én av Black Mirror? Det er det verste jeg har sett på TV i hele mitt liv.

    Jeg må lese den boken til Eddo-Lodge!

    1. Ja, den må du lese!

      Er den episoden med grisen og statsministeren? Det var jo høy sjokkverdi der, det var det absolutt. Mener du det verste du har sett som i at det var dårlig? Eller ubehagelig? Eller begge, kanskje?

  2. Jeg tok et fag på universitetet i Hamburg som jeg trodde skulle handle om didaktikk i tyskundervisning (leste nok bare navnet på seminaret og ikke innholdsbeskrivelsen), men det handla altså om hvordan fordommer og rasisme ligger i språket vårt og hvordan det kommer til uttrykk i bl.a. lærebøker i tyskfaget (altså tysk for tyskere, ikke som fremmedspråk). Lærte veldig mye av det faget og leste noen artikler som fikk meg til å kjenne på den nokså ubehagelige følelsen om at nok også jeg har noen rasistiske holdninger.

    Med andre ord: Tror jeg skal lese den boka der.

    1. Høres ut som et veldig interessant fag! Og litt i slekt med denne boka, ja. For selvfølgelig er vi rasister, hele gjengen. Vi er oppfostret i et rasistisk system, så noe annet hadde vært ekstremt rart. Dermed er det opp til oss å pirke og skrape bort så mye dritt som vi klarer, så vi skader andre mennesker så lite som overhode mulig. Må jo rett og slett bare være skikkelig takknemlige overfor kvinner som Eddo-Lodge, for at de gidder å forklare oss det.

  3. Kjøpte meg Why I’m No Longer Talking her om dagen! Gleder meg veldig til å lese den, må bare gjøre meg ferdig med litt Helga Flatland først.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.