Tre ting jeg har likt i det siste

Dora Milaje er liksom hirden til regenten i Wakanda!

«Black Panther» (dir. Ryan Coogler, 2018)

Å, hallo! Hvordan kunne et afrikansk land sett ut dersom det ikke var blitt kolonisert og i tillegg hadde en superhelt som konge? Det kunne sett ut som Wakanda!

T’Challa har akkurat mistet faren sin, kongen av Wakanda, og må ta sin plass på tronen som Black Panther, en superheltstatus (inkludert superkrefter) som følger kronen. Dette kan selvfølgelig ikke skje uten forviklinger, og dessuten lusker både én og to skurker i skyggene.

Wakanda er så fint, folkens. Kostymene er inspirert av tradisjonelle, afrikanske antrekk, ingen av wakanderne er hvitvasket i klassisk hollywoodstil, prinsessen Shuri er smartere enn Tony Stark og bygger superdrakter uten å blunke, og konflikten handler i stor grad om hvordan Wakanda skal hjelpe resten av verden, å herre min hatt, her snakker vi helt prima superheltfilm! Danai Gurira dreper folk med høyteknologisk spyd!

Ok, dere, jeg innrømmer at jeg har ventet på denne filmen i over et år, helt siden jeg på slutten av 2016 kanskje ble litt i overkant opptatt av Michael B. Jordan. Jeg føler meg rett og slett litt som en kjekkashipster? Jeg har lyst til å si sånn: «Eh, jeg elsket ham faktisk før han var Marvel-skurk!» Men det skal jeg ikke, og jeg godtar også at Killmonger, som han spiller i filmen, hadde halshugget meg på stedet. Hodet mitt hadde vært den hjerteøyneemojien mens det fløy gjennom lufta.

(Hallén bare: «Nå er det på tide at vi går hjem fra denne festen, for nå har du fortalt absolutt alle her at Michael B. Jordan ble snytt for en Oscar for Creed.)

Herregud, tenk at vi har fått to solide Marvel-filmer etter hverandre? Først Thor Ragnarok i fjor høst, og nå dette mesterverket? Jeg begynner nesten å tro på at Infinity War kan bli bra?

«Vigdis, del for del» (av Kaja Schjerven Mollerin, 2017)

Vigdis, del for del av Kaja Schjerven Mollerin

Dette er en samtalebok der Kaja Schjerven Mollerin intervjuer Vigdis Hjorth om forfatterskapet hennes. Kanskje man trenger en ekstra interesse for Hjorth for å synes at dette er en spennende bok, men her er det mye snacks om Livet og Kunsten å kose seg med, også for dem som ikke har det.

Så det er viktig å spørre før det er for sent. Samtidig skal man kanskje være forsiktig med å spørre og dele for tidlig. Den som spør, må være sterk nok, og moden nok, til å kunne bære svaret.

Jeg liker spesielt godt de partiene der Hjorth snakker om det hun kaller godhetsspråket, hvordan kvinner liksom higer etter sympati. Jeg ble til og med litt provosert iblant, og måtte tenke meg ganske hardt om. I tillegg var det jo snakk om en haug filosofer og forfattere jeg verken har lest eller kommer til å lese, men det ble gjort på en tilgjengelig og forklarende måte, som gjorde at denne dumme leseren ikke følte seg så dum.

Og ja, de snakker om Helga Hjorth og Fri vilje, og ja, Vigdis Hjorth slipper ikke unna med å lage show og rabalder. Men det er nok av det til at det blir underholdende. Vigdis, del for del er like slukbar som de beste romanene til Hjorth selv.

Kaffe (2017-2018)

En kaffe på De fire roser i Harstad

Ok, i 2017 måtte jeg rett og slett krype til korset og slutte å lyve til meg selv og andre om at jeg ikke drikker kaffe. Jeg drikker svart kaffe, jeg drikker iskaffe, jeg drikker kaffe med melk, jeg drikker melk med kaffe, jeg drikker irish coffee, jeg drikker tydeligvis alle typer kaffe. Jeg har til og med fått meg en presskanne, som riktig nok bare lager én kopp kaffe, men som nettopp derfor er ganske fin, for den begrenser automatisk inntaket mitt.

Det begynte med noen kjedelige møter. Selvfølgelig gjorde det det.

Den gode nyheten her, er at jeg på kaffeområdet, som på de fleste andre områder i livet, ikke har noe som helst forhold til hva kvalitet er. Det er som når folk spør hva slags musikk jeg pleier å høre på, og jeg bare: popmusikk. Og de bare: åja, sånn kredpop? Og jeg bare: nei, hva som helst pop, egentlig.

God torsdag! Jeg skal på quiz!

Siri

18 kommentarer

  1. Å, nå fikk jeg lyst å se den filmen! Har ikke hørt om den faktisk (er ikke så veldig oppdatert på ting generelt).

    Det går veldig fint an å like både kaffe og te, det gjør jeg. Etter at jeg begynte å jobbe som lærer i fjor, har jeg begynt å drikke svart kaffe. Det har jeg egentlig aldri likt, men nå er det noe med den litt beske smaken som tiltaler sjela mi, liksom. (Neida. Joda.)

    1. Ja, se den! Spesielt hvis du er glad i superheltfilmer, da, men jeg vil faktisk strekke meg til å si at den er verdt det selv om man ikke er så glad i det.

      Mmmm, den beske smaken <3

    1. Thor, absolutt! Ja, han er litt av en mann. Jeg er også glad i Loki, jeg, men så har jeg jo tydeligvis en greie for disse skurkene, da.

  2. Jeg er på linje med CathRine over her – den nye linja di i blogginga er skikkelig bra. På så mange måter. (Jeg drikker forresten ikke kaffe, i en alder av 40+. Drikker kaffe med baileys, det innrømmer jeg, men verken kaffe eller baileys ellers, sånn hver for seg.)

    1. Oj, takk, Elisabeth! Når drikker du kaffe med baileys? I lystig lag? Eller hender det bare at du merker at «dette er en kaffe-med-baileys-dag»?

    2. Jatakk, begge deler! Det kan være den dagen der kaffebaileys bare er nødvendig, det kan være i festlig lag, det kan være i sammenheng med å kose seg foran ovnen/peisen vinterstid, gjerne for å få varme i kroppen etter en luftetur ute. For eksempel Det er en vintergreie, i alle fall. Og en helårsgreie når noen trenger trøst! :D Finnes ingen regel, egentlig. Det bare … skjer når det skjer, når jeg føler for det.

  3. Jeg elsket Black Panther! Og det bør vel komme en oppfølger mtp det lille klippet på slutten? *krysser fingrer*

    Afrikanske damer ass. Jises de er flotte!

    1. Ja, det bør komme både en og to oppfølgere her, ass.

      Det var mange pene mennesker i Black Panther. Synes vi skal være jævla forsiktige med å generalisere på den måten der likevel, det smaker ganske mye av eksotifisering og objektivisering, noe vi som hvite folk har en lang og sterk tradisjon for å utsette svarte folk for. (Det gjelder meg selv også, og min hardcore crush på Michael B. Jordan, bare så det er sagt.)

  4. Kaffe er ekkelt… Jeg prøvde jo til og med å begynne å drikke det frivillig da jeg skrev master, men uten hell. Så nå går jeg på jobb sammen med 30-60 åringer som alle drikker kaffe og føler meg bare enda mer som en kid fordi jeg IKKE gjør det.

    Jeg er en skikkelig MCU fangirl. Kjæresten og jeg hadde delvis maraton før Black Panther. Vi så alle Marvel filmene som har kommet ut i løpet av en helg, det var faen meg amazing. Har sett alle før da, for vi ser gjerne en Marvel film 2-3 ganger på kino før kjæresten sier seg fornøyd. GLEDER MEG SOM EN UNGE TIL INFINITY WAR.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.