Suksess er ikke en rett linje

12. oktober 2015

20151006_074455

Foten min og jeg er i en liten dal. Den er litt vondere og jeg er litt surere. Så jeg har stått på ellipsa. Det hjelper ikke på surheten, men det hjelper på foten, som igjen kanskje hjelper på surheten. Ikke at jeg er så veldig sur, jeg fikk faktisk One Direction-sengetøy til bursdagen min. Når det er sagt, så vet jeg at utålmodig kanskje er mitt sterkeste personlighetstrekk.

Her er to ting Min amerikanske venn ville sagt om dette: 1. There’s not a straight line from start to success. 2. This could be God’s way of teaching you something. Og det er også de to grunnene til at jeg ikke snakker med Min amerikanske venn om sånne alvorlige ting som dette.

Man må regne med tilbakeslag. Mitt største problem med akkurat vondt-i-foten-tilbakeslag, er at jeg ikke får gjort det som pleier å hjelpe på alle andre typer tilbakeslag. Så jeg øver på å finne andre måter å takle det på. Nå har jeg faktisk hatt ganske lang tid på meg til å finne ut av det, men jeg blir ikke så veldig mye klokere.

Å gå på tur hjelper litt. Mest hvis jeg får gå alene. Å være sammen med folk jeg liker på ordentlig hjelper. Å lære meg noe nytt hjelper. Forrige uke var jeg for eksempel babyvakt. Det var ekstremt krevende, men veldig mentalt tilfredsstillende etterpå (alle lever). Å strikke og se på en dårlig tv-serie hjelper. Jeg skal begynne på en ny, dårlig tv-serie bare det blir enda litt mørkere ute. Vurderer Pretty Little Liars, men si fra om du har noen tips (krav: må være mange, mange episoder + må være noen gode parkombinasjoner jeg kan bli opphengt i).

Det aller vikigste jeg har lært, er å ikke kjenne etter hele tiden. Å la det gå noen dager, helst noen uker, mellom hver gang jeg kjenner etter på ordentlig. Det betyr ikke at jeg ikke passer på eller lar vær å gjøre tøyeøvelsene eller noe sånt, bare at jeg lar det gå litt på autopilot. Da er det lettere å kjenne om foten faktisk har blitt bedre eller dårligere på ekte. Det kan hende dette er lærdom man kan overføre til resten av livet, men jeg vet ikke sikkert. Sånn sett er det bra å være utålmodig. Jeg har ikke tiltak til å trykke og vippe og kjenne og klemme på den foten hver morgen og kveld. Kanskje jeg blander det å være utålmodig med det å være lett å distrahere.

Også har jeg kommet igang med styrketreninga, da. Det er helt jævlig, selvfølgelig.

Siri,
alt i alt godt fornøyd med livet

Previous Post Next Post

32 Comments

  • Åsne

    Det der om å ikkje kjenne etter heile tida er kloke ord. Nett no prøver eg som oftast å gjere det motsatte. (Stress, kav og feila prosjekt på jobb? -Nett no er det ingen som kjefter. Har te. Skjerpings).

    Veit ikkje om du har sett Friday Night Lights? Ligg på HBO. Bra serie.

    12. oktober 2015 at 21:54 Reply
    • Siri

      Åja, Friday Night Lights! Det var et godt tips. Mener å huske at det er en riiiiimelig hunky drittsekk der?

      Skal du løpe noe i høst, Åsne?

      13. oktober 2015 at 21:03 Reply
      • Åsne

        Ingen løp, berre tusler rundt i skogen i slabbedasktempo. Skjer kvar oktober, går over sånn ca to dager før snøen kjem og eg angrer på at eg ikkje sprang meir når det var bart.

        13. oktober 2015 at 22:54 Reply
        • Siri

          Slabbedasktempo er vel egentlig det eneste tempoet man trenger.

          14. oktober 2015 at 23:02 Reply
  • Caroline

    Her er noen mindre bra serier som funker likevel:
    – Pretty Little Liars.
    – Sex & The City.
    – Frustrerte Fruer.
    – Glee.
    – Drop Dead Diva.
    – Orphan Black.
    – Lost.
    – Gossip Girl.
    – Unbreakable Kimmy Schmidt (kun en sesong ute).

    Noen bra serier:
    – Doctor Who.
    – Grey’s Anatomy.
    – Heroes og Heroes Reborn.
    – Supernatural.
    – Modern Family.
    – Friends.
    – Big Bang Theory.
    – Game of Thrones.
    – Smallville.
    – Broen.
    – Orange Is the New Black.
    – The Returned (fransk versjon).
    – Breaking Bad.

    12. oktober 2015 at 21:55 Reply
  • Caroline

    Oh. Girls er også OK, om du liker slikt.

    12. oktober 2015 at 21:56 Reply
    • Siri

      Oj, takk for mange bra tips, Caroline! Det her skal jeg sjekke ut.

      13. oktober 2015 at 21:05 Reply
  • Chassi

    Yay, styrketrening! Jeg har også vært på tv-ting i det siste, og jeg ser på Tudors. Middelalder og kostymer og drama. :D

    God bedring til foten. <3

    12. oktober 2015 at 21:57 Reply
    • Siri

      Åja, Tudors! Bra tips!

      Har du noen styrketreningstips? Da mener jeg egentlig mest noen generelle trivselstips, hvis du skjønner?

      13. oktober 2015 at 21:07 Reply
  • Matilde

    Du passet KOLIKKbaby. Uten å adoptere ham bort, gi ham bort på Finn eller kaste ham i veggen. Alle overlevde.

    Tenker den satt rett i mestringsfølelsen, jeg.

    12. oktober 2015 at 22:28 Reply
    • Siri

      Du har en beroligende personlighet. Det er en kompliment.

      13. oktober 2015 at 21:08 Reply
      • Matilde

        Jeg tror du ville likt Mr. Robot. Jeg liker den veldig, veldig godt, til tross for bittelitt teit serienavn.

        Takk for komplimenten! Aurahealeren min sier jeg er generelt lite hysterisk, og det er trolig mangelen på hysteri som er selve PROBLEMET mitt.

        13. oktober 2015 at 21:26 Reply
        • Siri

          Er du for CHILL?

          14. oktober 2015 at 23:03 Reply
  • C

    Parenthood, mange episoder og veldig bra serie :)
    UnReal – kun 1 sesong ute, helt ok underholdning
    Poldark
    Downton Abbey!!!!

    Lykke til med foten. Selv skal det bli PB forsøk på hytteplanmila til lørdag. 2 år! siden sist jeg hadde startnr på. (Avbrekk grunnet skader! Grrr :( )

    13. oktober 2015 at 12:41 Reply
    • Siri

      Lykke til på Hytteplanmila! Har du en plan? Kan du fortelle hvordan det går etterpå? Er så sulteforet på løping.

      Og tusen takk for bra tips, hadde bare hørt om Downton Abbey. UnReal høres megagøy ut!

      13. oktober 2015 at 21:11 Reply
      • C

        Jepp skal holde deg oppdatert på hvordan det gikk på lørdag. SUB 40 har alltid vært en plan, men tror jeg må innse at det kan bli litt i tøffeste laget. Uansett jeg har bestemt for gøtse på å henge på 40 ballongen så får det bare gå som det går. Den som intet våger intet vinner er det ikke sånn. Det jeg gruer meg mest til er å ha det sa satans vondt som jeg må ha det for å løpe inn til en god til. La meg si det sånn jeg blir drit fornøyd om jeg løper meg inn på 40 tallet et sted. Har PB på 41.04 i dag satt under Hytteplanmila for 2 år siden.

        Du burde prøve å se Parenthood – den har maaaaange episoder, siste sesong er vist og avsluttet. Den er fantastisk -masse parforhold, familie greier og noe man virkelig kjenner seg igjen i. Blir hekta! jeg lover.

        UnReal er også ok, tok bare litt tid før jeg ble skikkelig helkta…DVs når det var 2 episoder igjen, og da var det jo driiiiit kjipt å ikke kunne se videre.

        Har du sett Mad Men?

        14. oktober 2015 at 09:28 Reply
        • Siri

          Å, lykke til med Sub 40! Det blir megagøy å høre om etterpå!

          Da prøver jeg meg på Parenthood neste gang jeg føler for strikking og tv. Vi har vel egentlig et evigvarende Mad Men-prosjekt på gang, men kommer liksom bare til slutten av andre sesong hver gang?

          14. oktober 2015 at 23:04 Reply
          • Lise-Marie Lia

            Jeg sier +1 og like på Parenthood, det er utrolig mange episoder og du henger deg veldig opp i hva som skjer med de ulike folkene (sykt mange folk og kriser i de forskjellige relasjonene)!!!

            15. oktober 2015 at 09:30
          • C

            Hei Siri. Lovet å fortelle deg hvordan det gikk med SUB 40 på Hytteplanmila…… det gikk i dass. På oppvarmingen kjentes alt bra ut og følte meg lett og fin i kroppen. Var nervøs, men ikke overnervøs, bare den spenningen man skal ha i kroppen før start. Jeg hadde bestemt meg for å mose på fra start og henge på 40 ballongen. Km1 ….følelsen ikke spesielt bra, her er det noe som ikke stemmer helt, dette bruker jo å kjennes lett og fint og bør også gjøre det. Km2, dette går for fort, Km3 …. dette går ikke, jeg får ikke puste, jeg bryter….faen faen. Ok, så jeg gjør en avtale med meg selv at jeg skal løpe til 5km og deretter bryte. Dette er ikke gøy, jeg kaver og hiver etter pusten og tenker at 7 forbanna km til med det her, det gidder jeg ikke. Km 3-5 farten går ikke så mye ned, for jeg har jo bestemt for å stopp på 5 så da kan jeg prøve på en god 5km tid. Km 5 kommer, og passeres, ser på klokken 20.14….. her burde jeg ha tenkt at det fremdeles kunne bli en god tid, men det var helt svart i hode. jeg stopper heldigvis IKKE, tenker at det blir for flaut å komme på jobb på mandag og si at jeg brøt løpet. Jeg bestemmer meg for å fullføre…. Det blir en evig lang kamp mot negative tanker, høy puls og stinne bein resten av veien til mål. Jeg forsøker å legge meg inn i noen rygger, men slipper igjen ganske fort. Km tidene blir dårligere og dårligere. Og når det gjenstår 300 meter ser jeg samboer i sidesynet, og tenker at han skjønner at jeg er drit skuffet og kommer til å være forbanna. Siste bakken opp til mål bestemmer jeg for å legge inn en mega spurt, det skulle jeg ikke ha gjort for når det gjenstår 100meter så er beina så pinne stive og jeg tror nesten at jeg må bryte her! Karrer meg til mål og henger meg over autovernet og her blir jeg stående i noen minutter til jeg får pusten tilbake. Endte på slutt tid 41.38. Målet var SUB 40 så en tid jeg ikke kunne være fornøyd med. Så hva har jeg lært…. jo man må skjønne at ikke alle dager er like gode. At jeg er glad jeg fullførte. At dette var en jæskla bra treningsøkt for hode. At det ikke nytter å bare løpe et eneste løp i løpet av en sesong og tro at det er oppskriften til SUB 40. Neste år er målet å holde seg skadefri så jeg kan starte i flere løp, også skal jeg greie SUB 40!
            Takk for meg!
            PS! Har du noen tips til trening basert på erfaring for SUB 40 så tas dette i mot med takk. Føler liksom ikke at jeg helt har klart å knekke koden av hvordan trening som biter best på kroppen. >Trener du etter puls eller løper du på følelse?

            20. oktober 2015 at 07:34
          • Siri

            Hei, C! Tusen takk for at du husket å fortelle hvordan det gikk på Hytteplan!

            Synd å høre at du ikke hadde en topp dag. Det er så rart med løping, det at man kan ha en helt uforklarlig dårlig dag. Heldigvis kan man ha helt uforklarlig gode dager også, men det hjelper jo lite når det er en dårlig dag man har. Nå høres det jo ut som at du har kommet deg helt fint over Hytteplan, da, og det fortjener du masse skryt for. Også synes jeg du er helt sjukt tøff som faktisk ikke brøt, men sto på inn til mål, og til og med spurta på slutten. Applaus for det!

            Nå når du spurte om erfaring med trening til sub 40, ble jeg så gira at jeg nesten tror jeg må skrive et eget innlegg om det, men her er iallfall noen punkter jeg kommer på sånn på sparket her:

            – Finn ut hva som fungerer for deg. Selv om alle var veldig opptatt av at jeg skulle ha en haug økter i konkurransefart, så var det heller mye mengde og lav fart som skulle til for at jeg karret meg under 40-tallet. Det kan jo være helt omvendt for deg, men jeg sier det bare for å understreke at man må føle på deg selv.
            – I familie med forrige punkt: Kanskje du kan tenke tilbake til når du har følt deg best og vært i best form før, og så tenke hva slags trening du hadde drevet med i forkant av det?
            – Selv om alle de raske, konkurransefartøktene ikke nødvendigvis gjorde meg i noe bedre form (heller tvert imot, tror jeg), så lærte de meg å løpe på flatt underlag, og det er noe jeg som motbakke- og terrengentusiast var helt avhengig av å mestre da jeg skulle under 40.
            – Jeg har alltid løpt lite med pulsbelte (nå når jeg er skada bruker jeg det ikke i det hele tatt) og heller kjent på hvordan det føles i kroppen. Har ikke noe prinsipielt imot pulsbelte, assa, jeg bare foretrekker å la være. Mindre å tenke på, rett og slett.
            – Noe av det viktigste jeg lærte, var å ikke la meg stresse. Å faktisk ta meg tid til å prøve litt forskjellige ting. Når det kommer til treningsopplegg og sånn, så må man jo faktisk bruke minst et par måneder på det før man vet om det virker eller ikke.

            Tror som sagt jeg skal skrive et innlegg om det her en dag, ass. Fint for meg å mimre tilbake til bedre tider! Bokstavelig talt.

            Hva tror du, C? Har du en plan på lur?

            S

            20. oktober 2015 at 21:03
          • C

            Hei igjen Siri, og tusen takk for langt og utfyllende svar.

            Nå har jo jeg vært skada av og på de 2 siste løpe sesongene og fikk bla ikke løpt noe løp på vårparten i år grunnet en skade i hoften. Mange mener jo at konkurranser faktisk er noe av det som må til for å løpe bra. Og ja jeg har lest masse om det å løpe lange intervaller i ønsket løps tempo. I år testet jeg faktisk ut noe nytt i forbindelse med oppkjøring, jeg byttet ut de lange dragene med kortere drag 800m -400m og 200m og øvde meg mye på stor fart. Kjente at det gjorde noe med løpssteget om ikke annet. Jeg hadde selvsagt også noen drag i 80-85% sona men de var maks 4 min og total varighet på intervallene lå da på 20 min. Tidligere har jeg kjørt mye 1000 meters økter og har hatt stor fart på disse, ned mot 3.35/km. kjørt alt fra 6-8 stk og kort pause – ca 1-1 1/2min. Løp også da bakkedrag ved siden av som hard økt nr 2. Føler ikke at noen av disse metodene har vært nøkkelen til SUB 40 for min del – er litt sånn som deg at jo mer hardt -jo mindre resultat. Første gang jeg gjorde et skikkelig forsøk på en god 10km var i 2012 -målet var da SUB 45 for jeg hadde ikke peiling. Trente ikke spesielt strukturert og kjørte 4x1000meter noen uker før start og da kun 1 dag i uka. Resten var sånn løpe litt rundt i ulik fart alt etter dags form – løp da 10 for Grete og endte på tiden 42.09. Syns liksom det er for ille nå da at med strukturert trening, intervaller 2g pr uke også gir det ikke større utslag. Hmmmmm……..
            Når du sier lange rolige turer -hvor lenge og i hvilket tempo løp du på? Jeg bruker heller ikke pulsbelte -er som deg, blir for mye å tenke på, men har i det siste fundert på om jeg burde gjøre det og ta en sånn test for å finne mine soner. kanskje jeg trener for hardt når jeg tror jeg ikke gjør det? Ser at du kjenner smartmatraskebein dama – hun er jo helt rå og perset helt sykt i år. Kan ikke du få hun til komme med noen tips og fortelle litt hva hun har gjort for å komme dit. Er så få løpebloggere og man blir jo helt koko av å lese alle mulig tips til trening der ute. Man må velge seg noe man tror på og holde seg til det. Hva anbefaler du å trene nå sånn på høsten og fremover mot vår -syns det der med periodisering er så vanskelig.
            Gleder meg til blogger innlegg om dette temaet!
            Hva har du får mål for kommende sesong?
            /C

            21. oktober 2015 at 08:00
          • Siri

            Svarte litt lenger ned, det ble så smalt her!

            26. oktober 2015 at 21:17
  • T

    Jeg kunne trengt en sånn amerikansk venninne, kjenner jeg.

    Kjedelig å høre at du og foten er i en dal, men da er det i hvert fall oppturer på alle sider. (ELLER NOE SÅNT.)

    13. oktober 2015 at 17:23 Reply
    • Siri

      Jeg kan være din amerikanske venn, T.

      13. oktober 2015 at 21:15 Reply
  • I

    Strikking og dårlige TV-serier er min favoritthobby.

    Jeg har krangla med kneet mitt i fire år og kan opplyse om at man kommer til et punkt der man ikke er like utålmodig lenger.

    14. oktober 2015 at 02:02 Reply
    • Siri

      Det er godt å høre. Faktisk føler jeg meg mindre utålmodig allerede. Formen er liksom der den er, og den kan ikke bli noe verre, så da kan jeg like gjerne vente til foten er klar. Hva er din dårligste yndlingsserie?

      14. oktober 2015 at 23:06 Reply
      • I

        Runda Make it or Break it for noen år siden. Jeg tror ikke jeg har fortalt det til noen. Og The Secret Life of a American Teenager. Har nok ikke sett alt, hvis det blir for flaut eller for dårlig spoler jeg. Ganske mye. Det skjer jo tidvis. Spesielt i det hemmelige livet, den er vel egentlig regelrett katastrofalt dårlig. Sikkert derfor jeg klarte å bli hekta. Fikk strikka mye, så er jo uansett å klassifisere som produktiv tid.

        15. oktober 2015 at 09:02 Reply
  • Thine

    The Tudors er min favoritt om dagen?sitter mye i ro men kan løpe.. Rolig da. Kjipt med foten din!

    14. oktober 2015 at 21:43 Reply
    • Siri

      Vi får til en tur snart!

      14. oktober 2015 at 23:06 Reply
  • RR

    Doctor Who!

    16. oktober 2015 at 14:25 Reply
  • Siri

    C!

    Du, jeg er egentlig ikke den rette til å spørre om treningstips, og nå forteller jeg bare om det jeg er har gjort. Det kan jo være helt feil for andre, ikke sant. Jeg vet for eksempel at Ida (Smart mat, raske bein) sitt opplegg (selv om det måtte ha vært tilpasset sånn fartsmessig) ikke hadde vært noe for meg. Det hadde jeg blitt både treig og gretten av. Ida er forresten verken treig eller gretten, så henne er det bare å spørre om tips. Kan anbefale Instagram som kontaktkanal.

    Mine lange turer går som regel i skogen, men de tilsvarer nok omtrent 1,5 t i ca 5:40-fart på flatt, tipper jeg. Får jeg et par av dem i uka, pluss en tur på ca 2 timer i helga og kaaaanskje en langintervall, tar det omtrent 10 uker før jeg er i god form. Sånn er jeg.

    Men du, tror du ikke at hvis du får noen skadefrie måneder, så sitter den sub 40-en ganske lett neste år?

    26. oktober 2015 at 21:45 Reply
    • C

      Enig det du skriver at hva som passer for en person kanskje ikke passer for en annen osv – men jeg følger liksom at jeg har stagnert litt i det jeg gjør og har prøvd både å kjøre lang intervaller og kortere intervaller. Har løpt turer på opp til 1.20 på det lengste, så det jeg kanskje mangler er flere rolige lange turer. Mine rolige turer på flatt ligger på 5.30 fart ca, så føler de går rolig nok i grunn. Nei jeg får se hva jeg finner på – skal pønske ut en plan jeg skal teste ut -frem til da skal hode og kropp bare få nye noen uker uten så mye plan, men mer sånn lystbetstont trening. Løp foresten en tur på søndag og kjente meg sperk og lett til bens så da dro jeg på med litt større fart deler av turen av avsluttet med noen sprinter hvor jeg følte at jeg virkelig hadde trøkk i beina! Sånne dager er artige! :) Jeg gir meg ikke før jeg har klart SUB 40 -faen heller!!!
      Takk for svar :) og lykke til videre med comeback prosjekt.
      Fast leser av bloggen din så følger med og håper foten din snart blir heeeelt fin igjen.

      27. oktober 2015 at 11:35 Reply

    Leave a Reply