Trim uke 47. Yogaflørt.

20151119_104318

Jøss, nå blir det mye trening her. Det er fordi det er november og bortsett fra å trene, er det eneste jeg gjør å strikke mens jeg ser på Jessica Jones. Så her er den første uke i del 2 av Et slags comeback.

  • Mandag: Løpings, 1 t 10 min, 6:02 min/km. Litt rulling.
  • Tirsdag: Ellipseintervall. 5 x 6 min, 1 min pause. 50 min til sammen. Slyngestyrke.
  • Onsdag: 30 min roing, 30 min ellipse, 1 t til sammen. Beinstyrke.
  • Torsdag: løpings, 1 t 30 min. 14,6 km. Litt rulling og tøying.
  • Fredag: Hvilings.
  • Lørdag: Ellipseintervall. 9 min – 8 min – 7 min – 6 min, 1 min pause. 50 min til sammen. + Yoga. Y O G A. Yoga, ja! Lover å fortelle mer om det under her.
  • Søndag: 1t joggings.

Tid: 6 t 20 min
Løpings: 3 t 30 min

20151119_104324

Ja, det var jo en god start. Men over til det viktige: yogaen. Seriøst. Her er to innrømmelser: 1. Jeg skulle ønske jeg var en yogajente. En sånn som bruker pusten til å roe seg ned i hverdagen og som drikker vann med sitron av et syltetøyglass fra 1971. 2. I mine mørkeste skadestunder har jeg prøvd litt yoga på stuegulvet. Mest 17-minutterssekvenser med «yoga for runners».

På lørdag var jeg og Ida på yoga på Sats (sorry for at jeg er en sladrehank, Ida). Jeg tror ikke det var en ordentlig yoga, det var mer en slags yoga for folk med mark i rumpa. «Er du veldig stiv og litt sterk, er dette timen for deg», innbiller jeg meg at instruktøren sa før vi begynte, men det kan hende jeg finner på det. Jeg fikk det til sånn passe. Når noen sier at man skal åpne opp i hofta, så åpner man opp i hofta, enten man har lyst eller ikke, og jeg trenger at noen bare bestemmer at det er tid for tøying. Når han fyren med fotballshorts ved siden av deg kan blottlegge ballene i en eller annen fuglepositur, da er det bare å prøve sitt beste.

En erfaring fra både youtubeyoga og Sats-yoga: Det jeg på forhånd trodde skulle være den kjipeste delen av økta, nemlig den slappe ligginga på slutten, er det jeg liker aller best. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har overkonsentrert meg i en periode, eller om det er fordi jeg visker ut all motstand og godtar alle instrukser uten å vurdere dem først, at jeg blir helt drøyt avslappa. Nå har ikke jeg tatt så mye drugs i mitt liv, men etter å ha tatt visdomstennene skjedde det en gang at jeg tok fire av De brae pillene (ikke fire av Hverdagspillene) fordi jeg glemte at jeg hadde tatt de to første, og så tok jeg et glass vin (to), og da følte jeg meg litt sånn varm og svevende som på slutten av yogatimen. Ikke si det med pillene og vinen til Hallén. Herregud, kanskje jeg har blitt en sånn rik forstadsenke i en amerikansk dramaserie. Vin, piller og yoga.

Ok, det jeg skulle si, er at det beste med yoga er avslutningen. Jeg kommer til å gå på den timen igjen.

Og bare for å være klar på det: Jeg tror ikke jeg blir i bedre form av å gjøre yoga, men jeg tror yoga kan være med på å lære meg at det finnes mange verdifulle måter å bruke kroppen på. Dessuten blir man nok mykere og får bedre kroppsbeherskelse av det, og det skal man ikke kimse av på lang sikt. Sier jeg, som har tatt én yogatime.

Her er planen for uke 48:

  • To hardøkter.
  • Tre løpeøkter.
  • Minst én styrkings.
  • Gjenta yogasuksessen.

Siri

17 Comments

    1. Det er helt drøyt. Hver gang tenker jeg: Nå kommer den kjedelige avslappinga. Og så kommer den kjedelige avslappinga og er bare det beste i hele verden?

  1. Confession: Har gjort masse yoga siste månedene. Digger det. Blir både sterkere og mykere og tøyer løpemuskler uten at jeg tenker på at jeg gjør det.

  2. I går så jeg et kjent fjes på Sats. Holdt på å hilse, men så innså jeg at det var deg..

    Vurderte jeg om jeg skulle si hei likevel. Et sånt kort «hei» etterfulgt av et lite smil. Men da hadde du kanskje lurt på hvor du hadde meg fra.. Og jeg liker ikke å møte folk som kjenner meg igjen, men som jeg ikke klarer å plassere.

    Så vurderte jeg om jeg skulle si «Hei, jeg liker bloggen din». Men så innså jeg at det kunne bli ganske k.l.e.i.n.t.. Eller at du hadde trodd at jeg ville småprate, og det ville jeg jo ikke, for er ikke så glad i sånn småprat. Ville bare si «hei».

    Så slo det meg: Du burde ha et sånn hemmelig tegn, som Radioresepsjonen har, som viser at man leser bloggen din. At man liker Sirivil og løpingz – og at man har medfølelse for all ellipse-jukkinga. Tenkte at det kunne jeg skrive på bloggen. Men så innså jeg at det også kunne bli litt k.l.e.i.n.t. Men så gjorde jeg det likevel…

    Alt i alt: «Hei!»

    1. HEI!

      (Så du meg da jeg blødde neseblod i garderoben, eller, for i så fall må jeg nesten drepe deg?)

      Har du noen forslag til hemmelig tegn? Jeg hadde tenkt å foreslå å geipe mellom pekefinger og langfinger mens man holder dem i v-tegn, men jeg tror det er tatt.

      1. (Nei, så ikke det. Flaks!)

        Haha! Da hadde det hvertfall ikke vært noe tvil. Tenk deg situasjon hvis du glemmer at det finnes et tegn, og plutselig står noen der med geipen. Spesiell situasjon.

  3. Det var vel meningen at yoga var det som skulle fange oppmerksomheten min med dette innlegget, men det var visst Jessica Jones som markerte seg. Samboeren og jeg lovte oss selv å se 2 episoder hver kveld for å «spare». Vi så hele dritten på en helg og er fortsatt litt deprimerte for at det er over allerede :/

  4. Jeg har blitt småforelsket i stakemaskinen (sånn med staver). Mest fordi det er så håpløst vanskelig og jeg føler meg så teit.
    Det betyr at jeg faktisk måler fremgangen fra gang til gang og det er jo litt gøy. Litt som yoga?

      1. Hæ?!
        Er jeg tøffere enn deg?
        Det er ingen andre på senteret mitt som har prøvd den heller, men det gjør det ekstra gøy. Først ekstra flaut, så klart. Men nå er det gøy.

          1. Jeg prøvde den maskinen en gang. Stavene var for lange, så jeg måtte styre masse med å skifte til kortere. Da jeg endelig skulle stake, så fikk jeg det ikke til! Bestemte meg for at jeg hadde styret nok og gikk rolig unna.

            Jeg foretrekker heller SkiErg. Stakemaskinen uten de dumme stavene.

            1. Jeg tar alltid de minste stavene (de passer greit til meg), og det er ganske lett å feste dem (og å ta dem av igjen, bare å vri og rikke litt). Det er ikke helt lett å få stavene bak til utgangsposisjon på en elegant måte, så da bruker jeg bare å ta et steg frem og dra de bak på en litt uelegant måte. Når stavene er der er det bare å begynne å stake. Dritslitsomt.

              Sånn uten staver har jeg bare prøvd en eller to ganger, for der klarte jeg virkelig ikke å få til teknikken.

              Ligger forresten VELDIG mange bra videoer på youtube:
              https://www.youtube.com/watch?v=Uj2kdzP-DpE (f.eks)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.