Unnskyld meg og min massive hjerne, vi leser

Nå skal jeg si noe dritt om meg selv. Se på det her:

Clay banks
Foto: Clay Banks

Dette kunne helt fint vært et bilde av meg, tatt etter at jeg hadde tvunget en venn til å «ta et litt sånn tilfeldig bilde av meg i denne bokhandelen, der det bare oooooser leseglede og introvert intelligens.»

Jeg er glad i å lese. I perioder leser jeg mye og i andre lite, men sånn i det store og det hele, identifiserer jeg meg definitivt som en leser. Lesing er rett og slett viktig for meg, og jeg tror det er sunt både for individet og samfunnet at vi leser.

Likevel er noe av det flaueste og morsomste jeg veit, glorifiseringen av lesing som hobby. Herregud, så imponerte folk blir når du sier at du liker å lese. Og herregud, vi blir jo reint imponerte selv. Her kommer vi, leserne! Vi som bare eeeelsker å kryyype opp i sofakroken med en goooood bok.

Ok, så kan man sikkert lære mye av å lese. Det er bra å forstå tekst. Samtidig kan man lære ting av å se på film eller bake også. Dessuten er det vel ikke så viktig å alltid lære noe, å bruke hvert minste lille sekund som et ledd i utviklinga av Selvet og instagramkontoen?

Som du veit, så er jeg kjempeglad i å lese, jeg sier bare at den derre leserunkinga er så flau? Det er så mange lag snobberi involvert, at jeg ikke klarer å følge med på halvparten av dem.

Mange smarte og bra folk leser aldri. Mange folk synes ikke lesing er avslappende nok til å drive med regelmessig, mange folk velger Netflix eller bikkja si isteden. Mange folk lærer ekte ting av virkeligheten, og trenger ikke lese 560 sider om en person i en annen livssituasjon enn dem selv, for å lære seg å føle empati for andre mennesker. Mange folk har nok med å slukne på sofaen når de kommer hjem fra jobb.

Jeg leser jo ikke for å lære meg noe nytt eller bli klokere, sånn egentlig. Det er jo en hyggelig bivirkning, hvis det i det hele tatt er sant at man blir smart av å lese. Jeg kjenner en haug dumme folk som leser masse.

Jeg leser for å bli underholdt og kanskje enda viktigere, for å slippe unna min egen hjerne. Ikke fordi den er så smart at jeg blir sliten av den, men fordi den rett og slett er utrolig plagsom. Den skal liksom tenke hele tiden. Og ikke på smarte og viktige ting. Ikke på hva Torborg Nedreaas egentlig hadde syntes om #metoo, ikke på hvordan jeg skal gjøre verden litt bedre, ikke på hva jeg skal svare på den litt vanskelige mailen, ingen av de greiene liker hjernen min å tenke på.

Her er noen greier min store og lesende hjerne liker å tenke på, gjerne i en provoserende, evigvarende loop:

  • Hvis jeg annenhver vaskemaskin heller vaskepulver i venstre og høyre pulverrom, kommer ikke han jeg bor sammen med til å merke at jeg ikke vet hvilket rom jeg skal helle det i
  • Terje Søviknes er en overgriper Terje Søviknes er en overgriper Terje Søviknes er en overgriper Terje Søviknes er en overgriper Terje Søviknes er en overgriper
  • Har vi noe godteri
  • Herregud husker du den gangen du sa den utrolig slemme og teite tingen herregud husker du den gangen du sa den utrolig slemme og teite tingen herregud husker du den gangen du sa den utrolig slemme og teite tingen
  • Hvis jeg ser én tankestrek til i denne teksten, KLIKKER JEG (etterfulgt av at jeg ser enda en tankestrek uten å klikke)
  • Hvis jeg hadde gått inn på et tilfeldig kontor og begynt å jobbe, hvor lang tid hadde det tatt før folk skjønte at jeg ikke jobbet der
  • Hvor mye ull gir én sau, hva er den beste ullsauen, hva skal til for at en sau lever et lykkelig liv, kan man ha en sau, evt. to, i stua eller boden, hadde det gått an å selge votter strikket av ulla fra din egen sau til 10 000 kroner paret til kjendiser
  • Wow, dette er den dummeste personen på internett. (Skjønner etter hvert at jeg leser min egen blogg.)
  • En av de digge tingene med at vi plutselig skal begynne å ta overgrepsanklager på alvor, er at jeg endelig har en grunn til å slippe å se flere Woody Allen-filmer
  • Ok, men hvis jeg MÅTTE velge mellom brødrene mine, hvem av dem ville jeg henrettet

Dette er altså ting min ekstremt store og veldig lesende hjerne bruker kapasiteten sin på. Er det rart jeg må rømme fra min egen bevissthet ganske ofte? Nei, det er ikke det, veit du.

Jeg veit ikke helt, jeg, men det er bare noe med måten vi framstiller aktiviteten lesing på, som er veldig snobbelol. Jeg leser for å bli underholdt, og ja, jeg er enig i at det finnes mange forskjellige måter å underholde på, og jeg leser for virkelighetsfluktens del. Det er i all hovedsak akkurat de samme grunnene som gjør at jeg ser på film eller leser blogger eller stjeler noens passord til tv2 Sumo for å se på Kardashians.

Ja, nei, jeg ville bare si at jeg elsker å lese og synes det er skikkelig fjollete.

Siri

17 kommentarer

  1. Enig. (beklager om dette er et litt for lite vettugt svar til et vettugt innlegg.)

    Angående ukens trim; selv hadde jeg 90 min på planen i dag, skulle være fornøyd med det. Så ble det til 8km (for da hadde jeg fått akkurat 50km) – har jo allerede blitt mørkt. Så ble det til «får heller legge meg tidlig». Og nå er jeg her, og jeg vet ikke. Klarte i hvert fall to styrkeøkter denne uka? (vet ikke om jeg kan kalle de det, men var noen vekter og litt kjedsommelighet involvert).

    Hele denne uka har vært at jeg sitter på pcen uten noe mål og mening, oppdatert de samme sidene om og om igjen selv om det ikke er noe som skjer der (vet du om noen kur mot dette?). Målet for denne uka får være å gjøre en slutt på det. Gjøre noe i stedet kanskje.

    Hilsen hun som skrev på en eller annen post for lenge siden sa hun skulle løpe Kadaverløpet. Så gjorde hun det. Og tenkte at hun måtte skrive en løpsrapport i kommentarfeltet til Siri, måtte bare restituere litt først! Men så ble det aldri gjort.
    (Er ikke o-løper, utenom litt daff orientering rundt i gymtimer var dette mitt første møte med EKTE orientering. Ble ikke en sånn kjempekort tid, men var jo gøy, på en måte.)

    1. Oj, kult, du gjorde det! Kadaverløpet, altså! Grattis! Hvordan var det?

      42 kilometer og to styrkeøkter er jo rett og slett en helt prima treningsuke, enten det er mye unødvendig scrolling involvert eller ikke. Hvordan stopper man med sånn scrolling og umotivert refreshing av nettsider, egentlig? Jeg vet ikke. Fikk du det til? Har du gjort det ennå i dag? (Eeehh… i det du svarer på denne kommentaren, avslører du kanskje deg selv?)

  2. Haha, fantastisk innlegg!

    Særlig ranten om hva hjernen tenker på, veldig gjenkjennelig, tenker ikke på så mye forskjellig og smart, jeg, egentlig, det er stort sett det samme om og om igjen, og så spacer jeg ut i middagsselskaper hvor folk snakker politikk, først skammet jeg meg litt, men nå har jeg innsett at sånn er det bare.

    Hater forøvrig leserunking selv, men på en annen side er jo det jo gøy å snakke om bøker, det er jo moro å se hva folk leser, synes jeg, men bryr meg ikke så veldig om hvordan bokhyllene til folk ser ut.

    1. Veldig enig, jeg er glad i å snakke om bøker, og jeg tror det sier litt om folk hva de liker å lese og hvorfor de liker å lese det. Min bokhylle er et salig rot uten verken fargekoordinering eller alfabetisering.

      Snakk om å sone ut i middagsselskaper, jeg gjør det så innmari ofte når det er leger til stede. De bare: «Mmm, sykehus, mmm, hva skjedde på Medisin B, mmmm, dagpoliklinikk, mmmm, han sure radiografen, mmmm, for få overleger, mmm, spesialiseringssløp, mmm, lungebetennelse, mmmm, faktureringskoder, mmm», og hjernen min går rett i dvalemodus. Jeg KLARER ikke å engasjere meg, jeg begynner å fantasere om superhelter og sånn, eller rangsjerer matretter etter hva som hadde vært best å spise hvis jeg måtte velge én matrett å spise resten av livet. Hva tenker du på når du soner ut? Eller er det en sånn klassisk situasjon der du plutselig våkner og skjønner at det har gått to timer uten at du har sagt et ord?

      (Beklager hvis du er lege.)

  3. Dette var utrolig underholdende, haha! Jeg er også en leser, men en sånn type leser som ikke forteller folk om bøkene hun leser fordi hun syns de er barnslige og ikke «smarte» nok til å vise frem. Så ja, dette innlegget var spot on!

  4. Dette var utrolig underholdende! Jeg er også en leser, men en sånn type leser som ikke forteller folk om bøkene hun leser fordi hun syns de er barnslige og ikke «smarte» nok til å vise frem. Så ja, dette innlegget var spot on!

    1. Hahaha, det klassiske boksnobberiet lever i beste velgående! Synes det er nok av folk som viser fram såkalt smarte bøker, så jeg vil veldig gjerne se bøker boksnobbene ville kalt barnslige.

  5. Stor gjenkjennelsesfaktor. Jeg liker å tro at elding er bedre tidsfordriv enn Netflix, men jeg vet ikke hvor mye hjernen utvikler seg av å lese Harry Potter for tjuende gangen eller Bridget Jones’ Diary. Joda, jeg leser sånne store, smarte klassikere også, men (i alle fall nå for tida) går det allermest i lettlest, lettfordøyelig underholdning.

    Hjernen min liker å bruke tid på å lage lange monologer om ting, f.eks om passiv-aggressive bilister. Det eneste det oppnår, er at jeg også blir litt aggressiv, så mye bedre å lese om Harry og gjengen igjen.

  6. Innser at jeg må identifisere meg selv som en lystrunkende tvangsleser, eller var det tvangsrunkende lystleser, ingen av delene, orker ikke scrolle opp å sjekke. Jeg elsker å krysse på lister og oppdatere jevnlig internettet med lesemål, når det er sagt, leser jeg også kun for underholding og escape. På langt nær like underholdende som dine. Her går det mer i – jeg vil ikke dø, dø, dø – (for å ta den hyppigste).
    På et formativt tidspunkt i livet må jeg ha blitt overbevist om at antall leste sider – og løpte kilometer, var/er det beste forsvaret mot å – dø dø dø (ja jeg elsker også tankestreker)..

    Ang. leseglorifisering er det denne som irriterer meg mest
    – det har ikke noe å si hva man leser, så lenge man leser –

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.