Uke 3

Leser

Et liv i redningsvest av Sumaya Jirde Ali. Straks ferdig. Tenker hele tiden på hvor klin kokos det må ha vært å titte utover en folkemengde ikledd ditt eget ansikt som masker.

Fortsatt Flaggermusmannen til og fra jobb. Det skjer ting nå. Giljotinen er kjørt ut på scenen, for å si det sånn.

Nordlys.no og det tilhørende kommentarfeltet på Facebook.

Lytter til

Prøvd meg på to forskjellige lydbøker, men det sitter liksom ikke.

Orket heller ikke høre den nyeste episoden av Tut & mediekjør, den med nyhetsredaktøren i Dagbladet. Det er så hektisk stemning generelt i livet akkurat nå, at jeg liksom ikke tåler at folk bare få sagt noe, kjapt. Men jeg liker mange av de andre episodene, da.

Fred Again, men på en heismusikkmåte.

Ser på

50 minutter til av Killers of the Flower Moon.

Black Bird (2023). Ok+ amerikansk seriemorderserie. Ting står på spill. Fengsel. En tegner et kart i blod.

Første episode av True Detective, sesong 4. Lover godt, syns jeg, men jeg liker det jo når det uforklarlige faktisk er uforklarlig.

Grey’s Anatomy, sesong 6. The Chief begynner kanskje å bli gammel, Yang har endelig fått en god læremester, Karev tar av seg skjorta.

Tenker på

Folkemord

Sosiiiiale medier

Siri

Baller

I den første scena i syvende sesong av halvrealityserien Selling Sunset, kommer Amanza klakkende inn i milliardærvillaen med høy hestehale, kort, militærlignende jakke, store skinnbukser og en veske som ser ut som en basketball.

Men vent.

It’s actually a ball, sier Amanza og hever nettet med ballen i så Emma og Bre kan ta en nærmere kikk på det som viser seg å være en helt vanlig basketball.

Eller, helt vanlig er den ikke. Den er svart, dekorert med en stor Chanel-logo i gull og koster 7 500 dollar. Men det er altså en ball. Ikke en veske. Det er en basketball som etterligner en veske som etterligner en basketball.

I TV-seriens univers peker den tilbake på Christines diamantdekkede miniklappstol fra sesong fire. Stolen hang i en lenke på tvers av overkroppen hennes, som om den skulle hatt plass til både en sånn lipkit og telefon, men den hadde ikke et eneste oppbevaringsrom, den heller. Det var bare en liten klappstol. Med diamanter.

Hvem skal sitte på den?

I love all the shapes, sier Bre om milliardærvillaen hun, Emma og Amanza liksom skal selge via eiendomsmeglerbedriften serien baserer seg på. It’s so interesting, can you imagine the Instagram photos?

Og det er akkurat det jeg kan. Villaens blanke flater, glasstrapper og myke tregulv er til for bildene, akkurat som ballen som etterligner en veske som etterligner en ball er det. Her finnes ingen steder å putte tyggis, håndkrem, leppepomade, penn, eller verre: hendene, skoene, bæreposene. Formen er innholdet.

Det er en type fjollethet som vet at den er fjollete. Jeg vet ikke om det gjør den mer eller mindre fjollete, men jeg har tenkt på den ballen siden november.

Siri

Publisert
Kategorisert som Hva skjera

Uke 2

Leser

Ble Ferdig med Frankenstein i En slags bokklubb. Skjønner at man kan bli litt monstrøs av å bli forlatt på den måten. Vet ikke om det forsvarer kvelefesten.

Plukket akkurat ned Et liv i redningsvest av Sumaya Jirde Ali fra hylla.

Leser fortsatt Flaggermusmannen, den første Harry Hole-boka, på bussen til og fra jobb. Det blir vel mellom to og tjue sider hver hverdag.

The Enduring, Invisible Power of Blond, en kronikk jeg har hatt en åpen fane på i snart ett år. Denne uka gikk det. Handler om blondhet og status, spesielt i et amerikansk perspektiv, og om internett.

Lytter til

1989 (Taylor’s Version), selvfølgelig.

Spotifys egen This is Chopin-liste, fordi det er greit for alle jeg deler kontor med.

NRK-podkasten Historiske kjendiser, om Mary Shelley.

Ser på

Grey’s Anatomy, avslutningen av femte sesong. Izzy har hjernesvulst, Christina blir forsøkt kvalt i søvne, husker ikke hva Meredith holder på med (betyr at det er kjedelig).

50 minutter av Killers of the Flower Moon. Skal se resten de kommende kveldene, altså. Oppdelingen er utelukkende av praktisk art, ikke fordi vi kjeder oss. Ser den sammen med min livs- og sofapartner.

Tenker på

Institusjonell belysning.

Folkemord.

Siri

Uke 1

Leser

Frankenstein. Han er på Orknøyene og har akkurat ødelagt begynnelsen på monster 2.

Flaggermusmannen, den første Harry Hole-boka. Harry er i Australia og oppfører seg veldig 1997.

Denne reportasjen fra Nammo på Raufoss. Du hører jeg er helt idiot.

Lytter til

Den nyeste Ezra Klein-episoden, om oppmerksomhet.

Quiet Calm Classical Mix, som er en av de spillelistene Spotify lager til oss. Det er mye av fillmusikken til The Hours, som jeg ikke har sett. Hører på den på bussen på vei hjem fra jobb når det blir litt i overkant med mer prat.

Blackout av Britney Spears. Dilla siden jeg leste boka hennes i høst.

Ser på

Grey’s Anatomy, sesong 5, midtre del. En dødsdømt drapsmann forsøker å ta livet sitt, McSteamy brekker tissen og Izzy ligger med et spøkelse.

Tenker på

Følelsen av maktesløshet og hvem den gagner.

Siri

2024: Tenk deg en rotte

Internett har lenge føltes som en dårlig sortert søppelhaug. Feeden er full av søppel eller ting som snart er søppel. Billige plasttøfler, dyre fjes. Alt som er naturlig, kan og bør kjøpes, og medfølelse kommer pakket i resirkulert papp.

Eller, dette er egentlig løgn. Det er ingen happyflops i min feed. Plattformene vet at jeg ikke vil ha det. De vet at jeg vil ha Skald forlags praktutgave av Frankenstein og at det betyr at jeg om et par måneder kommer til å sjekke muligheten for å faktisk godta min partners forslag om å reise til Chamonix i sommer og at 34-åringer som er interessert i Chamonix kan overtales til å bli interessert i svært dyre allværsjakker eller luksustogferier eller partiet Venstre eller el-sykkel med lastekasse eller kanskje en strømløs hytte ved Sinober eller puslespill med kart over de nord-amerikanske vinområdene eller psykologtimer over Teams (jeg er foreløpig kun interessert i jakka og togferien, men har ikke råd til noen av dem).

Virkningen av grenseløs skrolling forklares overraskende ofte med hjelp av rotteeksperimenter. Ikke spesielt nyttig, tror jeg, men ganske morsomt. Se til rottene! Rådspørr rottene! Tenk deg en rotte.

Når det er sagt, så er det sant at jeg blir veldig rottete av en lang og oppjaget morgen i feeden. Overstimulert og plirende, med et gnagende behov for gelmanikyr og nettkurs om å lage nettkurs.

Heldigvis finnes det en enkel løsning på rotteproblemet: en fløyte. Neida.

Jeg bør jo bryte ut, men jeg kommer aldri til å gjøre det. Jeg kommer aldri til å logge av. Om hundre år kan du bende smarttelefonen ut av de knoklete fingerrestene mine.

Så i påvente av revolusjon eller Meta-kollaps eller noe enda eklere, prøver jeg å finne en mindre rottete måte å være pålogga på. Jeg går tilbake til mine røtter: bloggen. Jeg kommer aldri til å logge av og jeg kommer alltid til å være en blogger.

I 2024 bringer jeg blogginga tilbake, for å feilsitere han som har stemmen til en av figurene i animasjonsfilmen Trolls (2016).

Klem fra Siri

Publisert
Kategorisert som 2024

2023

Første del av 2023 var et venterom. Fastlegens venterom, helsestasjonens venterom, permisjonens venterom (kontoret), fødselens venterom (sofaen i stua).

Andre del var et grelt opplyst bakrom med en skjør, umettelig klump av et krek midt på gulvet. Krek gjenkjenner krek, som Matias Faldbakken skriver, og vi kjente hverandre igjen etter hvert.

Hva skjer nå? Umulig å si.

Publisert
Kategorisert som 2024